Vage drømmer om Venezia og en billig pinot grigio

Dagen startet med at gubben og svigerfar grov av internettet med gravemaskin. Dagen ble ikke stort bedre utover, selv med et hint av Venezia. Siden kontoret ikke var noe blivende sted uten internett, tenkte vi å dra ut på fjorden for sette ut hummerteiner og kanskje fiske litt.  Da vi kom fram så vi at... Fortsett lesing →

Elg med bismak – vin reddet kvelden

Elgjakta har vart ei uke, og det begynner å dukke opp elgkjøtt hos jegere og i velutrustede kjøttdisker. Vi fikk hjem elg i går, og det er som regel alltid stas med høstens første elg. Men ikke i går. Det må sies å være det verste måltidet jeg har laget på veldig, veldig lenge. Av... Fortsett lesing →

Helstekt kanin og tre flasker vin

Jeg helstekte en kanin og testet tre flasker vin. Det er det det skal handle om i dag. Det blir litt kaninsnakk, en oppskrift på hvordan helsteke kanin og hvilke viner man kan drikke til kaniner. En av mine viner den kvelden var Rinaldi Barolo fra 1971, og jøye meg hvilken opplevelse det var. Nedover... Fortsett lesing →

Krisetid, hverdag og en vintabbe

Jeg tror vel egentlig ikke mange sitter å lurer på hva jeg holder på med om dagen. Men jeg tenkte å fortelle litt om det likevel. Jeg har en nyhet jeg håper kan glede noen og jeg skal også røpe den siste lille vintabben jeg begikk her en dag. Vi har vel aldri brukt begrepet... Fortsett lesing →

Vin fra Kanariøyene. Er det noe godt da?

Vin fra Kanariøyene? Virkelig? Finnes det god vin der i det hele tatt? Den spanske øygruppen utenfor Afrikas vestkyst har ikke det beste ryktet på vinfronten. Den kommersielle charterturismen er viktig for Kanariøyenes økonomi, men kaster også lange skygger som gjør det vanskelig å se øyenes flotte egenart og lokale viner. Jeg har plukket frem en artikkel... Fortsett lesing →

Winemaker’s dinner med Marchesi Antinori i Speilsalen

Forrige uke ble det avholdt Winemaker's Dinner med Marchesi Antinori i Speilsalen på Britannia Hotel i Trondheim. Jeg har tatt med meg min kjære for å nyte god mat og vin på det som kan bli Trondheims nyeste Michelinrestaurant om et par ukers tid. Dørene inn til Speilsalen åpner nøyaktig klokken 19.00 og vi blir... Fortsett lesing →

Den spesielle anledningen

Mange gjemmer de beste vinene sine til spesielle anledninger. Til en rund bursdag eller annen merkedag av noe slag. Vinen ligger i kjelleren eller et annet lagringssted og ventet på den rette dagen. En dag som kanskje aldri kommer. Anledningen blir liksom aldri spesiell nok og vinen blir liggende. Jeg har noen slike flasker jeg også.... Fortsett lesing →

To viner og indisk rekestuing

I helga var det back to the 80s på middagsbordet i heimen med Reker à l’Indienne, en rekestuing med karri. I glasset hadde jeg funnet fram to særdeles spennende viner. En spansk fjellvin laget på muscat d'Alexandria og en fransk oransjevin, også den med en stor andel muskatdruer. Begge vinene er knakende gode på ulike... Fortsett lesing →

To dager i Lisboa

Regnet styrtet ned da jeg kom ut fra flyplassen i Lisboa en sen marskveld tidligere i år. Jeg hadde tatt en svipptur til Portugal for å besøke José Maria da Fonseca og Casa Santos Lima, begge kjent for å produsere store mengder med prisgunstige viner. Jeg gledet meg til å kikke nærmere på to av... Fortsett lesing →

Fyrrig fondue og David Renaud

For et par helger siden skulle vi ha fondue på fredagskvelden. Et lett nostalgisk 80-tallsaktig måltid der elgkjøtt, krydret kyllingfilet, sopp og lettkokte grønnsaker i buketter skulle stikkes på spyd og freses i varm olje med et par-tre gode sauser ved siden av. På vinfronten hadde jeg valgt meg to viner fra Irancy i Burgund... Fortsett lesing →

Bare noen gamle greier fra 1918 og 1905

Jeg har vært en snarvisitt i Portugal. Mer om det i senere innlegg, men for nå skal jeg bare skrive litt om noen gamle Setúbal-greier jeg kom borti hos José Maria da Fonseca (JMF) utenfor Lisboa. José Maria da Fonseca holder til i  Azeitao på Setúbal-halvøya og er mest kjente for merkevaren Periquita. Jeg tilbrakte... Fortsett lesing →

S for sushi

Når jeg besøker mamma er det rett som det er vi bestiller oss sushi. I vinskapet sitt har hun hvitviner beregnet på disse anledninger. Det er viner jeg har anbefalt som hun har skrevet en liten s på oppe i hjørnet på etiketten. S for sushi. Siste gang vi spiste sushi begynte jeg å tenke... Fortsett lesing →

Hjemme-alene-fest med Grivot

Det er sjelden jeg er alene hjemme uten ektemannen en fredagskveld. Men i går var jeg det og jeg gledet meg. Det blir kanskje vanskelig å forklare akkurat denne åpningen når ektemannen kommer hjem, men jeg planla en lang, sensuell hjemme-alene-fest med Jean Grivot, en av mine favorittprodusenter i Burgund. Det ble en fuktig kveld.... Fortsett lesing →

Nytt år og julens viner

Er det for sent å ønske godt nytt år når vi er over en uke inn det nye året? Det kan det vel ikke være. Godt nytt år alle sammen.  Januar har så langt vært travel, med nyhetssmaking på Vinmonopolet og ellers masse arbeid. Jeg skal på ferie til Vietnam i slutten av denne uken,... Fortsett lesing →

Tre viner og en bever

For et par år siden bodde det en bever hos oss. En stor kar som holdt til i bekken nedom gården en vinter. Han felte ospetrær og gnagde som bare bevere gjør. Etter hvert fikk han også hjelp av Trønderenergi som hadde mer erfaring i å felle trær som sto sånn til at de truet... Fortsett lesing →

Hummerfest

Startskuddet for årets hummerfiske har gått og de to hummerteinene våre har sklidd ned i Trondheimsfjorden på de stedene vi alltid har hummerhellet med oss. Vi har fisket hummer i flere år og fått litt erfaring i hvor hummerene holder til og hvordan vi skal få tak i dem. Agnet var en stor, råtten makrell... Fortsett lesing →

Årets fårikålvin

Det er litt pussig hele konseptet med alle ting skal ha sin egen dag, men slik er det nå en gang og i dag er det fårikålens dag. Det er ikke like lett å finne på noe nytt hver gang man skal skrive om fårikål, men denne gangen tror jeg at jeg skal klare å... Fortsett lesing →

En kveld med Maison Jadot

Jeg kom litt heseblesende fra dansetrening onsdag kveld, rakk en kjapp dusj og hastet så rett til dekket bord på Kalas og Canasta på Bakklandet i Trondheim. Der satt Sigfried Pic, eksportsjef fra Maison Louis Jadot, og Hilde som representerte den norske importøren Signature Wines. På bordet sto to hvite og fem røde viner og det alltid... Fortsett lesing →

Lukter jeg godt?

I forrige uke var jeg jeg og nesa mi på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er ikke noe galt med oss, tvert imot. Jeg er deltaker i et spennende forskningsprosjekt som skal finne ut om det er mulig å trene opp luktesansen. Prosjektet ledes av Dr Mette Bratt som er luktforsker og klinikksjef for Klinikk... Fortsett lesing →

Steinsopp og en skvett meursault

Den brune, matte sopphatten stakk såvidt opp av mosen i den dunkle skogen. Jeg hadde ruslet rundt en times tid med en soppkurv som nå hadde fyltes pent opp med kantareller. Jeg hadde kommet dit der den store mauertua lå, i gamleskogen der mosen var mørkegrønn og dyp. – Åh, hadde jeg bare funnet en... Fortsett lesing →

Hane på grillen

Her er historien om den unge hanen som tok livet av sin far for å ha sin mor for seg selv. Forrige uke lå han på grillen og i glasset var det Barbaresco fra Pio Cesare i 2005-årgang. Hanndyr i puberteten, fulle av testosteron og tro på seg selv, kan være arrige saker. Ødipus ble... Fortsett lesing →

Et møte med Château Ausone

Næmmen, er det ikke Château Ausone som står der? Nyhetssmakingen hos vinimportør Norwegian Beverage Group tok en overraskende vending da tre årganger fra et av de ypperste vinslottene i Saint-Emilion, Bordeaux plutselig dukket opp. Årgang 2015, 2008 og 2005 er tilgjengelig på Horeca-markedet og i spesialbestilling. Prislappen passerer fort 10 000 kroner, så dette er... Fortsett lesing →

Dyrene i Afrika – med vin til

Jeg er tilbake etter par uker på reise gjennom i Namibia og Sør-Afrika. På vår vei har jeg kommet over kjøtt som klassifiseres under det eksotiske slaget for oss som bor i en annen del av verden. Her er noen av dyrene i Afrika som har havnet på min tallerken i det siste. Selvsagt er... Fortsett lesing →

En sinna kanin og en barolo

Når man i et ubetenksomt øyeblikk gjør en tabbe kan det hende det blir mange kaniner ut av det. Heldigvis er de til å spise opp. Jeg har trønderkanin i fjøset. Tre like store, like svarte kaniner som heter Pernille alle sammen. Trønderkanin er den eneste helnorske kaninrasen og de fine kaninene er bortimot utrydningstruet.... Fortsett lesing →

Et teppe av diamanter

Det er søndag, solskinn og skiføre. Jeg kliner på rød smurning og går i vei. Det er ingen andre skispor her, ingen folk. Bare meg og en ravn som kretser over tretoppene. Jeg følger en sti med dyretråkk, dype spor i løypa, og smiler litt over fantomskiløperne som sikkert hadde vært sure hvis de hadde... Fortsett lesing →

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: