Heidi Jaksland Kvernmo
Det har vært litt stille fra meg i det siste. Jeg ser av lesertallene at det er en del innom likevel, og det setter jeg veldig stor pris på. Jeg lover å guffe på ganske snart med vintips og andre vinsaker. I Glasset er hjertebarnet mitt, men det er ikke stort å tjene på å... Fortsett lesing →
Jeg tror vel egentlig ikke mange sitter å lurer på hva jeg holder på med om dagen. Men jeg tenkte å fortelle litt om det likevel. Jeg har en nyhet jeg håper kan glede noen og jeg skal også røpe den siste lille vintabben jeg begikk her en dag. Vi har vel aldri brukt begrepet... Fortsett lesing →
Det har vært sommerferie for I Glasset en stund. Det har slettes ikke manglet på vin i sommer, men det har vært utfordrende å komme seg inn i skrivestua. Skrivetørke kalles det, og tørke er sjeldent fruktbart. Men når sensommeren kommer, etter ei regnskur eller to, kan man høste av sommerens overskudd. Forhåpentligvis vil det... Fortsett lesing →
Det er julaften igjen. Julefreden har nesten senket seg, men ikke helt. Det er fortsatt et par ting som må gjøres før lutefisken skjelvende står på bordet og champagnen sprettes. Juletreet er overlesset med saker og ting. Ingen minimalisme her i huset. Når anledningen byr seg kjøper jeg juletrepynt når jeg er ute og reiser.... Fortsett lesing →
Her er historien om den unge hanen som tok livet av sin far for å ha sin mor for seg selv. Forrige uke lå han på grillen og i glasset var det Barbaresco fra Pio Cesare i 2005-årgang. Hanndyr i puberteten, fulle av testosteron og tro på seg selv, kan være arrige saker. Ødipus ble... Fortsett lesing →
Det er sommer på Hammerfjeld, gården min mann Rune og jeg driver sammen. De som har fulgt denne bloggen en stund husker kanskje mitt farvel til landbruket i 2011. Om planer som falt i grus og avvikling av melkeproduksjon (lenker til innlegg som forteller hele historien ligger nederst i denne posten). Men vi tok aldri helt... Fortsett lesing →
Snart senker julefreden seg over Hammerfjeld Gård og vindamer, folk og fe kan ta en pust i bakken. 12-spiringen i peisestua har fått hjerter og bjeller i geviret, det er ryddig i alle rom for en gangs skyld, kjølerommet er fylt opp med lutefisk, sylte og pinnekjøtt og juletreet er pynta. På toppen av treet har... Fortsett lesing →
De siste dagene har jeg prøvd å unngå sosiale media og nettaviser. Hvorfor? Det er tid for jordbruksoppgjør, og det er tid for hatfulle kommentarer under innlegg om bønder, altså om meg, min kjære og mange gode venner. Det er riktignok en hel del støtte i befolkningen som også kommer til uttrykk, men de... Fortsett lesing →
Akkurat i dag ha æ bodd 14 år i Trøndelag. Æ ha lært abakle teng om skogsdreft, krøtter og trøndera. Har lært mæ ord som gaddj (som ikke er en bøyningsform av å gidde, men ei død furu) inful, øksen, hainnbåggårom, sjænngras, gaptrast, knøvvel, gnåggå, poinnji og kopphainnduk. Mye har jeg lært, men jeg sier... Fortsett lesing →