Jeg tror vel egentlig ikke mange sitter å lurer på hva jeg holder på med om dagen. Men jeg tenkte å fortelle litt om det likevel. Jeg har en nyhet jeg håper kan glede noen og jeg skal også røpe den siste lille vintabben jeg begikk her en dag.
Vi har vel aldri brukt begrepet “i disse dager” og “denne situasjonen” så ofte som nå. Jeg tror alle e-poster jeg både skriver og mottar begynner med ønske om at helsen er på plass… i disse dager. Det blir liksom rart hvis man later som om alt er som vanlig. Det er jo ikke det.
Likevel er det kanskje viktigere enn noen gang å late som om ting er normalt innimellom. Jeg har lurt på om det er riktig av meg å komme med vintips. Skrive om glade måltider og gode vinopplevelser når så mange folk ikke har jobb å gå til og mange bedrifter står i fare for å gå konkurs.
Jeg tenker mye på korona-situasjonen i verden. På alle steder jeg har vært og mennesker jeg har møtt i områder som er spesielt hardt rammet, som Nord-Italia og Spania. Jeg tenker på mine nærmeste. På mamma som jeg aller helst skulle hatt her hjemme hos meg, på mine gamle svigerforeldre og på barna mine. Jeg er ikke så bekymret for dem, men jeg liker å ha de hjemme her hos meg. Alle må være samlet når flokken er i fare.
NYHET: Tirsdagstips og torsdagstips på Facebook
Vi begynner med nyheten. Jeg smaker mye vin og kommer over mange viner jeg har lyst til å skrive om. Jeg bruker ganske lang tid på et blogginnlegg og får ikke delt så mye jeg har lyst til av sånne korte, kjekke tips i farta.
Derfor har jeg begynt å dele vintips direkte på Facebook-siden til I Glasset i stedet for å planlegge en hel masse blogginnlegg som ikke alltid blir noe av. Her på I Glasset vil jeg heller gjøre mer ut av sakene, ha lengre artikler og mine beretninger om måltider, vin og mat. Selvfølgelig blir det vintips her også innimellom og nyhetsslippene på Vinmonopolet kommer også til å bli dekket som før (når det engang blir nyhetsprøvinger igjen).
Tirsdagstipset er viner fra bestillingsutvalget, mens jeg i torsdagstipset plukker viner fra basisutvalget. Prisklasse vil variere og jeg vil prøve å balansere mellom rimelige og dyrere viner. For dere som ikke allerede følger Facebooksiden er dere hjertelig velkomne til å gjøre det.
Livet på landet
Jeg lever flere liv. I det ene er jeg vinjournalist, reiser rundt i verden, smaker vin, spiser gode måltider og skriver om det. Det andre livet er på mange måter en kontrast, på mange måter ikke. Livet her på Hammerfjeld gård har flust av gode mat- og vinopplevelser. Det dyrkes ikke vindruer, men det lever og gror rundt oss. Det er støvler på bena og fotavtrykk i jorda. Akkurat som i en vinmark etter regnfall.
Jeg føler meg fryktelig heldig som har en gård nå som vi er inne i en tid der uvissheten om fremtiden rår. Hverdagen er omtrent som før. Jeg steller med oksene i fjøset og prøver å unngå å bli bitt til blods av illsint gås som er i eggleggingsmodus og helt tullete av vårhormoner. Vaktlene er ganske generøse med egg, hønene litt mer sparsomme. Ruging av gåseegg har så vidt begynt, sommerølet er tappet på flaske og jeg høster reddiker i stua. Vi har det vi trenger og vi bidrar til samfunnet.
Vårt gårdsslakteri for gås som er under prosjektering skremmer meg litt. Hva om alle kundene uteblir nå som økonomien er under press og restaurantbransjen sliter? Men vi kan ikke tenke sånn, folkens. Det vil bli hverdag igjen og vi kommer styrket ut av det. Kanskje kan slike ambisiøse prosjekt gi ekstra inspirasjon og entusiasme i hverdagen.
En del av tiden tilbringes i stabburet der jeg har min lille skrivestue og kontor. Som frilanser opplever også jeg kansellerte oppdrag for tiden, men det gir meg mer tid til å skrive på mer kreative ting som har blitt skjøvet i bakgrunnen. Det liker jeg.
Tidligere saker fra Hammerfjeld Gård:
Gås og glede på Hammerfjeld
Sommer på Hammerfjeld Gård
En aldri så liten tabbe
Så var det tabben da. Det handler mye om mat- og vin her i huset. Så også denne lille historien om en helt vanlig mandag for to uker siden. Middagen denne dagen var et eksperiment. Dagen før hadde jeg kokt kraft på nakke og slagside av hjortekalv til en lokal variant av nudelsuppe, Ramen. Den frosne pakken med slagside av hjortekalv innehold også slagside fra en voksen hjortekolle, egentlig tiltenkt rull til jul. Til julen 2018. Litt for flott til å koke kraft på, men ikke helt et gourmetmåltid heller. Det var altså en slik lefse av kjøtt og seige hinner jeg skulle eksperimentere med til middag, og jeg skulle åpne en flaske vin. Selv om det var mandag.
Slagsiden ble renskjært for alle hinner og ubekvemme slingser. Jeg krydret den både inni og utenpå med et fransk urtesalt jeg er veldig glad i, Fleur de Sel pour Viandes i 1830-serien kjøpt på Olivenlunden. Jeg hadde inni noen skiver kinesisk hvitløk, rullet og bandt den opp. Kjøttet virket litt seigt og trevlet, så jeg la den i en honningmarinade noen timer før den fikk komme inn i Traeger-pelletsgrillen på lav temperatur i tre-fire timer.
Det ante meg etterhvert at denne middagen kunne bli traurige greier, så jeg tinte en pakke kyllingvinger fra fryseren og fant også fram noen frosne hamburgere. Vi skulle ikke gå sultne fra bordet i hvert fall.
Mandagsvinen
Så gikk jeg i kjelleren for å plukke med meg en vin. Jeg har et bord der nede hvor det står konsumviner. Gode, ikke for dyre, viner til hverdagsbruk. Av og til sniker det seg inn viner der som skal videre til den ordentlige vinkjelleren, men som regel er vinene drikkeklare.
Jeg grep en flaske jeg var helt sikker på var en helt vanlig, ordinær Crozes-Hermitage. Så sikker var jeg på det at jeg åpnet den og helte den over på en karaffel uten å kikke spesielt på etiketten. Det var først da jeg satt meg ned for å prøve den jeg ante uråd. For det sto da vitterlig Côte-Rôtie på den flaska. Plutselig demret det. Denne flasken var fra spesialslippet i oktober 2018. Hvorfor den sto på hverdagsvin-bordet i utgangspunktet er fortsatt en gåte. Den var ikke beregnet på å drikkes nå i det hele tatt, og slettes ikke til grillede kyllingvinger! Men vinen var god. Det burde den også være med en prislapp på 1100 kroner. Det er mandagsvinen sin det. Så nå er alt jeg sitter igjen med et smaksnotat på en vin jeg hadde gledet meg til å drikke i 2030. Æsj.
Garon Côte-Rôtie Lancement 2016
Varenr. 10525901 i spesialutvalg (utsolgt) – Kr 1114, 70
En helt nydelig duft kommer opp av glasset. Først kommer det nykvernet pepper og pepperkorn lett brent i jernpanne. Under ligger det bjørnebær, jod og blåbær. Fantastisk dybde som bare kommer mer og mer. Første slurk fyller munnen. Vinen er utrolig saftig og bløt. Joda, den er også strukturert og fast, men tanninene er så innsmigrende og myke. Fatpreget er dominerende . Mye krydder, kardemomme og nellik, søt vanilje. Overdøver litt nå. Eller… litt… fatpreget overdøver ganske mye egentlig. Den solide frukten tåler det, men i ettersmak er det bare fat. Men for en herlig struktur og dybde. Mye mer åpen på duft enn sist jeg smakte den. Dette er vin med stor finesse. Denne burde ligge mange, mange år til så fatpreg og frukt får komme sammen og smakene får utvikle seg. 92 poeng
Enn hjorterullen da? Smakte den? Tja, sånn passe.
Et siste ord
Vi er i en spesiell tid. En vanskelig tid. Men det er akkurat nå vi må prøve å se framover. Vi må se konserter på nett, heie på alle restauranter og andre som starter opp med take away, vinsmakinger og kokkekurs på nett. Vi skal applaudere helsevesenet og ønske bedre dager for andre yrkesgrupper. Disse dager kommer etterhvert til til å bli de dagene der. En viktig hendelse i historien, men det vil ligge i fortiden.
I gåsehuset er gjessene delt opp i 12 avslgrupper i parringstiden og holdes i hver sin nummererte binge. Jeg har lekt meg med grafitti og funnet fine sitater som omhandler fugl for å dekorere bingene. Jeg vil avslutningsvis trekke fram sitatet på binge nummer åtte:
Tro er den fugl som vet om morgengryet og som derfor synger mens det ennå er mørkt
Karsten Isachsen
Med det ønsker jeg alle en fin uke. Hold avstand til andre, vask hendene og syng mens det er mørkt.
Jeg tenker at det er i disse dager vi bør kose oss litt, både med god mat og drikke og dine gode historier 🙂 Satte pris på denne 🙂
Så hyggelig sagt, Ingunn . Tusen takk. Vi må kunne kose oss oppi alt 🙂