Vage drømmer om Venezia og en billig pinot grigio

Dagen startet med at gubben og svigerfar grov av internettet med gravemaskin. Dagen ble ikke stort bedre utover, selv med et hint av Venezia.

Siden kontoret ikke var noe blivende sted uten internett, tenkte vi å dra ut på fjorden for sette ut hummerteiner og kanskje fiske litt. 

Da vi kom fram så vi at båten vår, en 14 fot aluminiumsbåt, lå slengt bort i en skråning. Det har vært noen heftige vindkast den siste tiden. Bunnpluggen (som er en champagnekork i mangel av noe annet) var selvsagt borte. Men det gikk bra. En isoporbit ble stappet i hullet, båten ble lastet med teiner fylt med halvråtten hummeragn og ut på fjorden bar det. 

Vel, vi kom ikke så langt. For på denne vredens dag var selvfølgelig påhengsmotoren kaputt. Like død som ei sild. Eller som agnet som stinket i hummerteinene. Eller internettet hjemme.

Etter utallige forsøk var det bare å gi opp og ro inn til land. Da så jeg at bladet på den ene åren hadde blitt splintret i to. Den hadde fått en omgang av uværet den også og var egentlig bare en lang pinne. En åregaffel (eller ro-hank som ungene pleide å si) hadde også brukket av. 

Drømmen om Venezia

Vi lå heldigvis bare å duppet i fjæra og det var ikke så langt tilbake til båtplassen. Jeg rodde med den brukbare åren i den ene ro-hanken. Min kjære sto bak i båten og brukte årepinnen til å skyve med. Det minnet meg veldig om å være i Venezia der en kjekk mann står i gondolen og styrer med en sånn ror-pinne. Kanskje et uttrykk for reise-abstinens, for det var ikke så veldig mye annet i denne situasjonen som minnet om Italia.

Jeg foreslo at han kunne synge en fin sang til meg, så kunne jeg sitte foran i baugen og drømme.  – Ja, du kan bare gå og sitte der sammen med den andre råttenskapen, flirte han og kikket på hummerteinene med den stinkende åten.

Så da ble det hverken sang eller flere Venezia-drømmerier i dag. Det blir ikke noe hummer heller, og sikkert ikke internett med det aller første. Men et lite tirsdagstips kan det bli på tampen av dagen. Fra Venezia selvfølgelig.

Cavaliere d’Oro Pinot Grigio delle Venezie 2019
Varenr. 12148301 i BU – Kr 109,90

Cavaliere d’Oro Pinot Grigio delle Venezie 2019 er laget på 90 % pinot grigio og 10 % chardonnay. Kun ståltank. 

En pris til litt over hundrelappen tilsier at dette ikke er en spesielt kompleks vin. Men den sjarmerer likevel og sender tankene til et litt overfylt turiststed med sjømat på bordet og overpriset pinot grigio i glasset som smaker omtrent som dette. 

Dufter av pære, fersken, hvite blomster og sitrus. Rund og fet i munnen, moderat syre, men likevel en fin friskhet i uttrykket. Tropisk frukt, epler og pære på smak, snev av kritt i avslutning. Lettdrikkelig og god vin med saftig frukt som mange vil like. 84 poeng

Passer til salat, reker eller alene


Cavaliere d’Oro Pinot Grigio delle Venezie 2019
Varenr. 12148301 i BU – Kr 109,90
Sukker: 4 g/l – Syre: 5,6 g/l

Vinen er mottatt som vareprøve

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: