I helga var det back to the 80s på middagsbordet i heimen med Reker à l’Indienne, en rekestuing med karri. I glasset hadde jeg funnet fram to særdeles spennende viner. En spansk fjellvin laget på muscat d’Alexandria og en fransk oransjevin, også den med en stor andel muskatdruer. Begge vinene er knakende gode på ulike måter, men ville de passe til maten?
Indisk rekestuing
På 80-tallet ble alt som inneholdt karripulver kalt for indisk mat har jeg inntrykk av. Reker a l’Indienne var en av barndommens helgeretter. Det var en oppskrift fra Hjemmets matkort, en serie med oppskriftskort som min mor abonnerte på og samlet under ulike kategorier i en plastkassett. Rekestuingen var min fars spesialitet, men jeg hadde et avmålt forhold til den siden den inneholdt reker og sopp. Jeg var et kresent barn.
Men det var den gang. Nå liker jeg begge deler. Kort fortalt består oppskriften av grønn paprika, sopp (jeg brukte nyplukket kantarell), reker, karripulver (ferdig på krydderboks – sånn fiskebollekarri), malt paprika og matfløte. Paprika og sopp stekes og holdes varmt, karri freses i litt smør, ei spiseskje med mel røres inn i smøret, spe med matfløten, tilsett litt paprikapulver, salt og pepper, bland inn sopp og paprika og varm forsiktig rekene i stuingen. Voilá – maten er servert. Med ris til.
To vinkandidater
Denne retten er ganske mild og snill. Jeg kunne piffet den opp med litt chili, laget en hjemmelaget karri, kanskje brukt kokosmelk, men jeg laget den etter oppskriften. Retten smaker veldig av karri, den er fløtefyldig og mektig. Det er ikke en svært vanskelig rett å sette vin til, men heller ikke helt plankekjøring. Vinen må ha fruktsødme, den må ha nok smak til å ikke bli fullstendig slått ut av karrismaken og en syre som frisker opp i munnen når fløten legger seg som et belegg i munnhulen.
Jeg hadde blinket ut Matassa Cuvée Marguerite som en klar kandidat. Struktur og smakskarakter på viner med lang skallkontakt, altså oransjeviner, så jeg for meg som passende til denne karriretter. Cuvée Marguerite er basert på muscatdruer (både muscat d’Alexandria og muscat frontignan) så jeg tenkte det var spennende å ta for meg en annen tørr muscat-vin uten skallkontakt som motkandidat.
Calvente Guindalere Mountain Wine er en vin jeg kun har smakt på vinmesse tidligere. Den vakte min interesse og jeg bestilte den for å bli bedre kjent med den enn det man kan ved bli et flyktig møte på messe. Her er det ikke skallkontakt, og vinen er klokkeren i frukten. Tørre muscatviner (spesielt fra Alsace) er dessuten gode partnere til asiatiske retter med koriander (som jeg er veldig glad i) så jeg tenkte det kanskje ville gå fint med karri også.
Dette en av de få rekerettene jeg vet om som også kan fungere med rødvin, for eksempel en lett burgunder. Det ble ikke testet denne gangen, men er et tips verdt å ta med seg.
Hvordan gikk det?
Så hvordan gikk det? Joda, begge vinene passet, men Matassa stakk av med seieren. Uten tvil. Calvente trengte så vidt igjennom med sin fruktkarakter og syren var bra, men den ble litt borte i karrien. Matassa derimot sto stødig på egne ben gjennom hele måltidet. Vin og karrismak utfylte hverandre. Det sødmefulle elementet av rosiner harmonerte godt, stram syre og fasthet i strukturen støttet opp om rettens fedme og gjorde smaksopplevelsen livligere.
Calvente derimot, fikk skinne etter måltidet. Uten mat. En vin å smatte på utover kvelden, og som garantert vil passe godt til thaimat med koriander og kokosmelk. Det blir gjenkjøp av denne hos meg.
Smaksnotater
Matassa Cuvée Marguerite 2018
Varenr. 9942101 – Kr 309,90
Domaine Matassa ble startet i 2002 av tom Lubbe, hans kone Nathalie Gauby og Sam Harrop. De holder til sørøst i Frankrike, nærmere bestemt Côte Catalan i Roussillon. Stikkord er gamle vinstokker, høyt belligende vinmarker, økologisk sertifisering, gjerne biodynamisk tilnærming i vinmarken og minimal påvirkning fra vinmakeren i kjelleren.
Cuvée Marguerite, forøvrig oppkalt etter Nathalie bestemor, er laget med hele drueklaser og har tre uker med skallkontakt. Druemiksen er en tredjedel muscat d’Alexandria, en tredjedel muscat frontignan (muscat à petits grains) og en tredjedel macabeo. Sånn omtrent. Enkelte kilder oppgir henholdsvis 40 %, 33 % og 27 % av de tre druene. Modnet på bunnfallet i seks måneder før tapping.
Dufter av revet sitrusskall, rognebærgele, blodgrapefrukt, hint av lys karamell og blomstrende hegg. Distinkt syrlig og fast, moden frukt, plomme, epleskall, syltet appelsinskall, hvite rosiner, flott syre som gir nydelig balanse. Dagen etter åpning har den fått et tydelig nøttepreg i ettersmak, ikke sånn bitter, oksidert nøttesmak, men mer mot hasselnøtter og kransekakemasse. Dette gir større kompleksitet og viser at dette er en vin som trenger noen timer på karaffel for å vise seg fram. 89 poeng
Calvente Guindalera Mountain Wine Ecological 2017
Varenr. 10892201 – Kr 240,70
Calvente er drømmeprosjektet til Horacio Calvente som jakter på gamle og glemte vinmarker i det sørlige Spania. Vinene herfra er håndverksviner, vinstokkene er gamle og avkastningen svært lav.
La Guindalera ligger i Sierra del Chaparral-fjellene, rundt 10 mil øst for Malaga, nær fjellkjeden Sierra Nevada. Vinmarkene ligger mellom 700 og 1000 meter over havet. Området er solrikt med 3000 soltimer i året, avkjølende bris fra Middelhavet og beliggenheten i fjellene sikrer en lang, jevn modning. Vinmarkene med muscat d’Alexandria har vinstokker som er 50-120 år gamle. Det dyrkes også cabernet sauvignon, merlot og tempranillo her, men disse vinstokkene er yngre, mellom 20-45 år.
Guindalera Mountain Wine er laget på 100 % muscat d’Alexandria. Gjæret på ståltank og åtte måneder på bunnfallet. Svært aromatisk og floral duft, appelsinblomst, jasmin, stikkelsbær, aprikos. Delikat og innbydende. Pent fyldig, helt tørr, men det tropiske fruktpreget gir en markant sødmefull karakter. Smak av ananas, fersken, lichi. Frisk syrlighet som leker hele veien, eksploderer mot slutten og løfter fram syrlig grønn frukt ala knasende, grønt eple. Lang og herlig ettersmak. 89 poeng
