Feiringen av 17. mai var også i år annerledes enn det pleier å være. Min versjon av nasjonaldagen inkluderte et noe sært 17. maitog, sablering av engelske bobler, lunsj med kakao, en ergerlig oppdagelse under fjøsstellet om kvelden og tilslutt en nydelig Bordeaux til sadel av kje. Her er min dag.
Det går alltids et tog
Her ute på landet har vi ikke hatt korps på mange år. 17. mai toget fra det lokale grendahuset har derfor gått med fengene marsjer og nasjonalsang ljomende ut fra en sliten Audi A6 med et stort anlegg i bagasjerommet. Bilen tilhører min datter som har sansen for gamle, harry biler og bass som dunker høyt. Denne Audien heter Trish, oppkalt etter lyden fra dumpventilen den kom med – triiiisj. Du skjønner tegninga? Hvis ikke kan jeg jo fortelle at den har klistremerker på vinduene bak slik at det ser ut som det sitter noen i baksetet. Hvem det er bilde av? Jo, det er Donald Trump på den ene siden og Paven på den andre. Litt klarere hva slags type bil dette er nå?
På grunn av et smitteutbrudd i kommunen ble det allerede nedskalert 17. mai-arrangementet avlyst. Vi måtte derfor ta saken i egne hender og arrangerte dermed vårt eget bittelille tog her på gården, fra garasjen til fjøset og tilbake. Det var Gammel Jegermarsj og Holmenkollmarsj på full guffe og avslutningsvis en heller haltende fremførelse av Ja, vi elsker. Svigermor ble rørt, bikkja skjønte ingenting og vi andre bare lo.
Frem med sabelen
Tradisjonelt vil dagens lunsj vært et langbord med ulike smørbrødfat medbrakt fra hver husstand i bygda. Fatene er fylt med brødskiver med eggsalat. Det har etterhvert gått inflasjon i å bruke eggsalat på disse smørbrødfatene, men det er jo godt da. Drikke er kakao. Her har også hver familie med en skvett som tømmes i en kjele og varmes. En skikkelig field blend med andre ord.
For anledningen åpnet jeg Hammerfjeld Saloon for bespisningen. Vi har vår egen saloon på stabburet som brukes til festlig lag og jeg dekket langbordet med eggsalat med vaktelegg, reker og roastbiff av elg med rødløk.
Drikke var kakao selvfølgelig, men også musserende vin fra England. Det må jo være bobler på nasjonaldagen! For å gjøre det litt ekstra festlig ble det sablering med ordentlig sabel og full sprut. Det hadde vært hyggelig med flere gjester, men det får bli en annen gang.
Nyetimber Rosé
Varenr. 7344901 i basis – Kr 429,-
Vinen var herlige Nyetimber Rosé. Nyetimber regnes som noe av det beste England har å by på av bobler, og roséutgaven er inget unntak.
Nyetimber har en funksjon på sine nettsider der man taster inn flaskens lot-nummet og får opp detaljer om tappingen. Denne utgaven av Nyetimber Rosé er laget på 62 % pinot noir og 38 % chardonnay. Vinen har 89 % 2015-base og 11 % fra 2014. Vinen ble tappet på flaske 21. april 2016 og degorgert nesten 40 måneder senere, 1. august 2019. Dosage er 8, 3 gram/liter.
Dufter av rabarbra, markjordbær, rosmarin og bolledeig. Fine, små brusende bobler i munnen. Saftig og frisk med en flott sødme som balanserer syrligheten. Smaker av kandisert sitrusskall, bringebærdrops, fersken og rips, dempede toner av honning og butterdeig med et streif av nøtter. Deilig, leskende ettersmak og god lengde. Finnes i hyllen på et pol nær deg. 90 poeng
Finn denne vinen på Vinmonopolet
Så var det fjøstid
Når lunsjen var fortært og boblene drukket var det bare å ta av bunaden og kle på seg kjeledressen. Det var tid for stell av gås og fôring av okser. Innledningsvis nevnte jeg en ergerlig oppdagelse under fjøsstellet. Det skjer jo alltid noe, og denne gangen var det en sikring som hadde gått i rommet der rugemaskinen står. I maskinen ligger det egg som sakte utvikler seg til fine gåsunger. De lå der og var temmelig godt avkjølt. Jeg ble utrolig lei meg og tenkte at nå er alt håp ute for akkurat denne rugingen. Men jeg startet opp maskinen igjen og håper det beste. De er noen tøffinger disse eggene og det kan hende det ikke blir så ille likevel. Kanskje det i stedet blir årets beste klekkeresultat?
Kje på middagsmenyen
Da jeg kom inn fra fjøset var det dags for å lage middag. På menyen sto sadel av kje. Jeg ble veldig lykkelig da jeg så kje-kjøtt i ferskvaredisken på min lokale Mega-butikk før helgen. Det får så være at damen i disken bare mumlet et fraværende, mutt “ja” til svar da jeg gledesstrålende utbrøt at det var så flott at de hadde tatt in kje. Det er tydeligvis ikke alle som er like opptatt av spennende og gode råvarer som meg.
Etterhvert regner jeg med at det blir betydelig enklere for meg å få tak i kje, og det fra en mye mer entusiastisk selger. På nabogården har de nemlig startet med boergeit for utleie til beiteoppdrag og krattrydding. Etterhvert skal det også bygges eget gårdsslakteri for geit. Gjett om jeg kommer til å stå på kundelista!
Naboen proklamerte dog at jeg kun fikk kjøpt kje hvis jeg inviterte ham og kona på kje-middag etterpå, så nå må jeg øve på å få det helt perfekt.
Sadelen ble gnidd inn med salt og pepper og brunet i stekepanne. Deretter fikk den godgjøre seg i stekeovn på 125 grader på toppen av en haug av rotgrønnsaker i terninger. Da jeg tok den ut av ovnen så den egentlig mest ut som en flaggermus i flukt siden begge sidene var på. Jeg må nok jobbe litt mer med presentasjonen.
Tilbehør var grovstampet potetmos på lokale mandelpoteter med mye smør og fløte, stekt champignon, rotgrønnsakene fra stekingen og en sky av kraften. Ikke noe fancy, men veldig godt.
Jeg hadde allerede bestemt meg for å drikke rød Bordeaux til kjeet. Det hadde jeg lyst på. Men hvilken? Som regel har jeg slike ting klart på forhånd, men ikke i dag.
Vinvalgets kval
Jeg hadde egentlig mest lyst til å dra fram noe helt eksepsjonelt og veldig dyrt siden jeg var skuffet over rugemaskin-hendelsen og trengte trøst. Jeg skulte bort de få flaskene jeg har med Ch. Ausone og Ch. Haut-Brion, men besinnet meg. De skal få bli mye eldre og måltidet de skal ledsage må planlegges mye bedre. Etter turen i kjelleren sto jeg med to kandidater: Domaine de Chevalier 2010 og Les Forts de Latour 2005. Sistnevnte ble lagt tilbake av samme grunnen som de andre jeg valgte bort. Jeg må glede meg til å smake den i minst en uke i forkant. Ingenting er som å se fram til å åpne ei virkelig god flaske vin.
Domaine de Chevalier 2010 er ung den også, men her har jeg flere flasker å gå på, og det var på tide å teste en 2010. Det var et lurt valg. Til kjeet fungerte det meget godt selv om det med fordel kunne vært en enda modnere vin til det milde kjøttet.
Domaine de Chevalier 2010 har begynnende modning på duft med toner av høstløv og trøffel, tobakk og røyk over en ungdommelig kjerne av solbær, plomme og fatkrydderier. Får også etterhvert et lag av varm murstein, aske og fioler. En spennende og nesten selvmotsigende karakter der det delikate florale møter det mer maskuline.
I munnen er det god fylde og konsentrasjon med lett raspende og teksturgivende tanniner. En god saftighet løfter frem solbær på smak. De er modne og en tanke syltet, men likevel med flott friskhet. Blåbær og hint av krydder følger på. Fatpreget er godt integrert og anes som et streif av vanilje i ettersmak når vinen har stått en stund i glasset. Distingvert i sin fremtoning, høflig og elegant, men også med et lystig glimt i øyet. Åh, din lille flørt… 93 poeng
Men neste år… da
Så var 17. mai over for i år. Det ble jo en fin dag. Nå kan Trish lade batteriene etter strabasene, og vi andre får bare håpe på at neste år blir en nasjonaldag helt uten begrensninger.
Legg inn en kommentar