Elgjakta har vart ei uke, og det begynner å dukke opp elgkjøtt hos jegere og i velutrustede kjøttdisker. Vi fikk hjem elg i går, og det er som regel alltid stas med høstens første elg. Men ikke i går. Det må sies å være det verste måltidet jeg har laget på veldig, veldig lenge.
Av ulike årsaker har ingen her i huset deltatt i jakta, men resten av jaktlaget hadde en fin jakthelg. Elgen ble skutt på første dag i elgjakta, ble slaktet og hengt til møring. Der ble den hengende lenge og vel. Det har vært gode temperaturer og “bjønnvind” her på Geitastranda den siste uka, og seks dager i 10-15 grader er i overkant lenge. Noe av slaktet var dårlig og måtte kuttes vekk ved nedskjæring, men kjøttet luktet friskt og godt der det lå på benken.
Elg og lokale råvarer
Det lå an til et festmåltid med lokale råvarer. Det startet så bra med innhøsting av hjemmedyrket rosenkål og små sideskudd fra brokkoliplanter som var høstet tidligere. Poteter ble tatt opp fra potetlandet og det ferske elgkjøttet sto i en kasse på benken. Jeg beholdt en fin biff og frøs ned steker, en halv flatbiff, en nakke og diverse avskjær beregnet til kjøttdeig. Jeg luktet flere ganger på kjøttet, men kjente ikke noe spesielt.
Men, da kjøttet ble varmebehandlet i stekepanna steg det opp en underlig lukt. Det luktet ikke råttent, men det luktet ikke godt. Det var sammenlignbart med det vi på vinspråket ville kalt “ikke en god flaske” når den har et snev av noe urent uten å være utpreget korket.
På smak var det liten tvil om at dette ikke var bra elg. Det vil si, enkelte biter smakte helt greit. Mørt var det også (!). Men andre biter smakte virkelig ikke godt. Refleksen var å spytte kjøttet ut igjen, og uansett hvor mange stearinlys som er tent er det begrenset hvor romantisk et måltid kan bli når to voksne mennesker sitter og spytter ut maten på tallerkenen.
Men ikke nok med den elgen…
Det var mer som gikk galt med dette måltidet. Først var det potetene som skulle fløtegratineres. Jeg valgte en variant der potetene ble halvkokt i fløte og melk for deretter å gratineres med ost.
Potetene ble skivet og jeg plukket ut en boks matfløte fra kjøleskapet. Datostempling var 3.12. og boksen var full. Jeg helte den over potetene og satt på plata. Det luktet litt pussig. Svakt fjøsaktig. Jeg luktet på både kjelen og sleiva, men de luktet som vanlig. Kanskje var det potetene som luktet? Det er jo veldig rart. Nei, det var nok bare jeg som var overskeptisk av tanken på den velmørnede elgen. Tenkte jeg.
Gratengen gikk i ovnen og jeg stekte elgbiffen. Helt til slutt kokte jeg ut panna med matfløten. Da kjente jeg denne lukten igjen, og det gikk opp for meg at det måtte være fløten! Den var godt på vei til å bli sur, med to måneder til utløpsdato og som jeg mente var uåpnet. Der må jeg ha tatt feil. Saus basert på stekesjy fra halvråtten elg og sur fløte. Det er sausen sin det.
Elgens endelikt
De fløtegratinerte potetene smakte ikke så verst, som om de hadde fått et dryss av blåmuggost over. Den var likevel ikke noen høydare og det ble en del igjen i forma. Sausen ble forkastet og ganske mange biter av elgen ble enten lagt til side eller spyttet ut. Grønnsakene var dog gode.
En liten stund etter måltidet var jeg fortsatt sulten, og smurte meg en brødskive med sjokoladepålegg. Midt på natten kjente jeg murring i magen igjen, men denne gangen var det ikke sult som murret… Gemalen var kvalm da han sto opp, så kjøttet i fryseren går til reveåte og hummeragn.
Les også: Oppskrift på speket elghjerte
Fire gode viner til elg
Heldigvis var det vin i glasset, og det reddet kvelden. Her er fire gode elgviner i ulike prisklasser som bør prøves til høstens elgkjøtt:
- Piedrasassi PS Santa Barbara County Syrah 2018 fra California, USA
- Weinert Carrascal 2017 fra Mendoza, Argentina
- Allegrini Palazzo della Torre 2016 fra Veneto, Italia
- Blason d’Issan 2015 fra Bordeaux, Frankrike
Klassisk syrah fra California
Denne vinen er et helt nytt bekjentskap fra Santa Barbara i California. Produsent er Piedrasassi som har spesialisert seg på syrah. Denne vinen er 100 % syrah fra vinmarker plantet i 1990. Gjæret med stedegen gjær og har 20 måneder på franske fat der 20 % er nye.
Flott intensitet på duft, her er det nykvernet pepper, eller – det lukter sånn pepper lukter nå du rister den i tørr stekpanne. Under ligger det mørk frukt, bjørnebær og blåplomme og et streif av fioler og gasbind dukker også opp. Nydelig duft. God fylde, glatte, runde og modne tanniner. Deilig sursøt frukt, mørke, modne bær, innslag av friske kirsebær, kvernet pepper også på smak. Hint av jern. Et streif av vaniljestang og nellik røper fatet, men det er svært integrert. Tørr, lett raspende tanniner i finish, men også en juicy syre. Dette er syrah akkurat slik jeg vil ha den. Europeisk kjølig i stilen, klassisk med moden mørk frukt og herlig pepperpreget. 90 poeng
(Vareprøve)
Piedrasassi PS Santa Barbara County Syrah 2018
Varenr. 10897701 i Bestillingsutvalget – Kr 279,90
Røverkjøpet
Weinert Carrascal 2017 har i en årrekke vært av de bedre kjøpene i basisutvalget. Jeg har nettopp smakt 2017-årgangen, og synes den er bedre enn på lenge. Argentinsk vin fra Mendoza med 40 % malbec, 40 % cabernet sauvignon, 20 % merlot. Bærpreget duft av modne mørke bær, litt sviske, engelsk, svampete fruktkake, hint av lær, vanilje og krydder. Pent fyldig, bløte tanniner, men en god og fast struktur likevel. God friskhet i frukten. Smak av plomme, moreller, lakris, dryss av fatpreg som kommer fint sammen med frukten. God lengde som bærer med seg frukten hele veien. Lang. 87 poeng
(Vareprøve)
Weinert Carrascal 2017
Varenr. 3240401 i basis – Kr 179,90
Den sødmefulle
Her er vi i Italia og hos Allegrini, en av de fremste produsenten i Veneto. Denne vinen er en ripasso-variant fra enkeltvinmarken Palazzo della Torre der en andel av druene er tørket. Druemix er områdets tradisjonelle corvina, rondinella, corvinone og en liten dæsj sangiovese. Kamfer, rosiner, mokka, cappucino og sviske på duft. Fyldig og bløt, smak av rosin, sviskegrøt, moreller, tørkede tranebær og mørk sjokolade. Fin syre liver opp den tørkede frukten. God lengde. 88 poeng
Allegrini Palazzo della Torre 2016
Varenr. 5506401 i Test – Kr 239,90
Den ekslusive
Blason d’Issan 2015 er andrevinen til Ch. Issan i Margaux. Laget på klassisk blend av 60 % cabernet sauvignon og 40 % merlot og lagring på franske eikefat. Ungdommelig, lett floral touch over solbær og blåbær. Litt dempet krydder fra fat. Mørk og moden frukt, mokkabønner, streif av jordbær og jern. Flott konsentrasjon og fast ettersmak. Meget godt kjøp. 91 poeng.
Denne er såvidt jeg kan se utsolgt fra leverandør, men er fortsatt inne på mange pol over hele landet. Sjekk Vinmonopolet.no for lagerstatus
Blason d’Issan 2015
Varenr. 12074401 i basis – kr 379,80
En dag i mars hos meg
Sånn helt tilslutt i denne elgfadesen legger jeg på en video. Jeg er svært glad i naturen og bor i et område med mye vilt. Hvis jeg en gang skulle få spørsmålet om hvorfor du bor der du bor er denne videoen en del av mitt svar. Under er en liten film laget fra viltkameraopptak i mars i år tatt i skogen 5-600 meter fra huset vårt. Her kan du blant annet se en flott kronhjort og en elg som sover.
Legg inn en kommentar