– Maria… når dusja du sist egentlig?
Det var lille julaften for endel år siden sønnen bestyrtet anklaget søsteren for en noe ubehagelig kroppslukt. Men det var ikke søsteren som var opphav til lukten, det var far i huset som skar opp kveldens rakfisk.
Rakfisk er en av våre tradisjonsretter jeg har vanskelig for å finne vin til. Jeg hører ølfolket brummer i skjegget ”kan hun ikke bare drikke øl da for svingende?” Min ølbryggende ektemann sørger for øl i glasset, men siden jeg ikke er så begeistret for øl vil jeg gjerne ha et glass vin i stedet.
Tidligere var mitt vinvalg til rakfisk som regel en eller annen god gewürstraminer fra Alsace. Gewürstraminerens intense smak. krydderaktighet og sødme passer godt. Det samme gjør pinot gris, men begge har for lav syre til å gi full klaff. Senere fikk jeg sansen for sauvignon blanc fra New Zealand til rakfisken. Den er friskere og smaksrik, men kan ta overhånd med gress og nesler.
De siste årene har det gått i riesling og champagne, og det med brukbart resultat. Riesling har høy syre, men trenger flere års lagring for å få den modne smaken som harmonerer med den umamirike fisken. Champagne eller annen musserende vin er godt til, men også her mangler de unge champagnene den modne karakteren som passer så godt. Eldre årgangschampagne vil jeg prioritere til annet bruk enn rakfisk.
Men så, til jul for to år siden fant jeg den ultimate matchen til rakfisk da det slo meg at oransjevin kunne være en løsning. Oransjevin er laget av grønne druer som har ligget lenge på skallene og fått en oransje farge, markante tanniner og konsentrert smak. Personlig er jeg ikke den helt store oransjevin-fantasten, men av og til finner jeg ting jeg liker. Oransjevin har en helt unik smak, og det er mange som rynker litt på nesen fordi smaken er ukjent og spesiell. Men det er sannelig smaken av rakefisk også.
Vinen var Radikon Jakot 2008 og den slo meg helt ut. Det finnes ikke noen bedre mat- og vinmatch i hele verden, tenkte jeg da jeg kjente de to sære smakene av halvråtten fisk og særegen vin smelte sammen. Den friske syren og tanninstrukturen renser opp i den fete og lett oppløste konsistensen på fisken. Fermenteringsprosessen gir sterk lukt og smak, og det er få viner som takler dette bedre enn oransjevin.
I år er det La Stoppa Ageno som skal få prøve seg. Dette er en oransjevin jeg har smakt i flere årganger og alltid har likt godt. Vinen kommer fra Emilia-Romagna i Italia og er laget på ortrugo, malvasia og trebbiano. 30 dager skallkontakt, kun naturlig gjær og ingen tilsatt sulfitt. 12 måneders lagring på ståltank og brukte franske fat.
Dyp oransje farge, lett skyet. Dufter av nøtter, hylleblomst og appelsinskall med et lite snev av neglelakkfjerner. Frisk og syrlig vin med tydelig tanninbitt, rik, kompleks og smakfull med smak av overmodne, gule epler, fersken, apsikat og streif av syrnet smør. Kompleks vin med lang og tørr ettersmak. (2010)
La Stoppa Ageno 2012
Varenr. 8035901 i BU – Pris: Kr. 299,90
Ligger i bestillingutvalget, men er å finne på 27 polutsalg rundt om i landet.