En skulle vøri fire år i romjul… men sannelig er jeg glad jeg er en god del eldre enn det. For da kan jeg nyte de gode viner som kommer min vei. Ikke for det, romjulen har ikke bydd på så mange viner, men et par-tre av dem har vært særdeles bra.
Lille julaften drikker jeg bestandig gewürstraminer fra Alsace. Det har blitt tradisjon å prøve en ny produsent hvert år, og vinen drikkes til rakefisk. Samtidig drikkes det også juleøl og akevitt, så vinens fortreffelighet til maten (eller eventuelt mangel på sådann) kan det muligens stilles spørsmålstegn ved. Men uansett, i år var det Leon Beyer Gewurstraminer 2006 til kr. 165,- som åpnet julen. En intens, ren aroma av fersken og blomster kom opp av glasset. Den lukter overmodne, gule frukter, og selv om man ikke kan lukte sødmen så blir man overrasket over at vinen er tilnærmet tørr når den kommer i munnen. Fyldig vin som smaker edelsøt uten sødmen(rar beskrivelse, men slik var det) 14 % alkohol er mye, og det er merkbart i avslutningen der frukten også forsvinner. Mye smak i midtpartiet; litchi, men ikke veldig tropisk, klementin, noe mineraler. En god vin, men med noen små mangler. Hadde først og fremst ønsket mer frukt.
Middag på julaften er lutefisk, og vinfølget er champagne. Jeg hadde tenkt å ha Pierre Peters Grand Cru Blanc de Blancs 2001, men til tross for bestilling i slutten av november ankom vinen aldri i tide på mitt lokale pol. Derfor fikk lutefisken i år følge av Laurent-Perrier Millesime 1999. Hadde nok vært bedre med en blanc de blancs, men gjestene var fornøyd og det var jeg også. Helt grei vin med fint lagringspreg og eplepreget fruktighet. Kunne tenkt meg en enda strammere eleganse.
To viner fra Eben Sadie er julens høydepunkt. Columella 2005 fra Sør-Afrika er rett og slett en diamant av en vin. Fyldig, kraftig, smaksrik, men samtidig elegant. Pur ren frukt som bærer eiken godt. Konsentrert og opulent. Dette siste ordet får jeg kritikk for å bruke av min kjære. «Du kan ikke skrive det» sier han hvis jeg har lurt det inn i en artikkel. Men nå gjør jeg det likevel. Columella er en opulent og herlig vin som er verdt de 500 kronene den koster.
Dits del terra 2004 fra Priorat er også signert Sadie. Jeg har kun prøvd denne på messer, og var spent på hvordan den var hjemme i ro og mak. Noe lukket nese, men et kjølig fruktpreg av moreller, vanilje og bjørnebær kryper fram. Også dette er en vin med masse kraft og saftighet. Faste tanniner, men ikke så strenge at munnen tørker fullstendig. Frukten er saftig og lokkende, med smak av kirsebær, rips og solbær i skjønn forening. Pent eikepreg ligger under. Høy alkohol på 14,5 % varmer i finish, men er ikke skjemmende. God vin som skal bli spennende å følge utover kvelden. Etter noen timer utvikler den seg og får et mer lagret lærpreg uten å miste frukten. Litt for dyr (kr. 529) i forhold til kvaliteten synes jeg. Columella er et bedre kjøp hvis man skla bla opp fem hundre kroner.
Legg inn en kommentar