Det er 25. september. For mange er dette en hellig dag i kalenderen. En dag det lengtes til gjennom store deler av året og som er finere enn både julaften og første dag i sommerferien. Det er starten på elgjakta.
Jegere har til alle tider fortalt om store jaktopplevelser, enten det er gjennom gamle helleristninger eller skrytebilder på Facebook. Naturen og instinktene ligger i oss, og det er ikke sikkert dagens prat rundt svartkjelen på bålet er så mye annerledes enn den var for flere tusen år tilbake.
Den godeste Julius Cæsar har også berettet om elgen og elgjakt. Det gjorde han i boka Gallerkrigen som man tror ble skrevet rundt 50 år f.Kr. Det er kanskje ikke den mest nøyaktige beskrivelsen jeg har lest. Det står følgende:
“Der finnes også et dyr som kalles elg (alces). Elgen ligner en geit i fasong og pels, men den er noe større og har stumpe horn og leddløse ben. Elgen legger seg ikke ned når den skal sove, og hvis den av en eller annen grunn faller, kan den ikke komme seg på bena igjen. Når den skal hvile, lener den seg mot et tre og sover. Jegerne følger elgsporene og finner frem til dyrenes oppholdssted, og så undergraver de trærne ved roten eller lager dype snitt i dem, men sørger for at de blir stående, og at de ser ut som vanlig. Når dyrene så lener seg mot trærne, velter de, så dyrene faller om”
G. Julius Cæsar, Gallerkrigen (oversatt av Johan Hammond Rosbach), 1964, s.130
Et elgmøte
Selv har jeg hatt mange fine møter med elg. Siden jeg praktisk talt bor i skogen er det kort vei til nærmeste elg. Det hender den ser på når vi griller om sommeren og rett som det er støter vi på en elg når vi går på tur.
Jeg hadde et spesielt forhold til ei elgku med kalv en sommer. Første gang jeg møtte henne ble vi overrasket begge to. Ku med kalv er ikke til å spøke med, så jeg snudde ryggen til og gikk rolig bort. Hun tok med kalven sin og gjorde det samme. Gjensidig respekt. Sånn fortsatte det gjennom sommeren. Vi gikk i det samme området og ble etterhvert på nikk. – Du er på tur, ja. Hyggelig det. Vi sees.
Siste gang jeg så henne var på høsten. Jeg var på vei opp en åskam da hun plutselig dukket opp 15 meter foran meg. Kalven var blitt ganske stor og tuslet rundt et lite stykke unna. Jeg sto helt stille og hjertet banket litt ekstra fort. Kua var bare to korte byks unna… Hun kikket lenge på meg, men blikket var mildt. Så stilte hun seg opp og – tisset! Lenge. Da hun var ferdig snudde hun seg og gikk med rolige, høye kneløft bort fra meg (den har visst ledd likevel). Jeg har ikke sett henne siden, men jeg tenker på henne nå og da.
Vin til elg
Elgen har middels mørkt kjøtt med grovere muskelfibre sammenlignet med de andre hjortedyrene. Går den mye på innmark vill den få mer «tam-smak» enn elg som beiter på kvist og urter i skogen. Elgkalven har lysere kjøtt og er mer fintrevlet og mildere på smak.
Mange synes elgen er det kjedeligste viltet. Jeg sier tja. Gråstekt elgkjøtt er kjedelig og tørt, men elgkjøtt med rød kjerne er saftig og godt. Den noe anonyme viltsmaken, hvis man kan si det, gir rom for at tilbehøret kan briljere. Da tenker jeg først og fremst på sopp i form av en soppstuing, smørstekt sopp, en rik soppsaus eller noe annet mer fantasifullt. Elgkjøtt er magert, så en rik saus gjør seg godt, gjerne med mye smør og/eller fløte.
Jeg synes den grove kjøttstrukturen i elgkjøtt gir rom for litt mer kraft i vinene enn hvis jeg kun tenker på kjøttets smak og fett. Det er også derfor jeg liker tilbehør som er kraftig og sauser som tilfører mer fedme i retten. En grovtrevlet mørbrad fra stor elgokse kan ikke få følge av pingle-vin, kan den vel?
Elgkalven med sin milde karakter, derimot, passer godt sammen med pinot noir eller en litt lettere fruktigere vin.
Vin til elg kan gjerne ha litt alder. Det mykner tanninene og gir en sammensatt duft som av og til har toner av løv, trevirke og skogbunn. Det passer godt. Det er ikke alltid så lett å finne modne viner på polet, men hvis man har anledning til å gjemme bort vin noen år i en kjeller, vinskap eller et kjølig soverom har jeg et par gode kandidater her. De kan også fint drikkes nå, men gi de en time eller to på karaffel. Det vil gjøre de godt.
Vintips
Klikk på bildet for å komme til den aktuelle vinen på Vinmonopolet.
Ch. Sérilhan 2016
Varenr. 13476201 i bestillingsutvalg – Kr 339-
Bordeaux og elgstek – hvor klassisk søndagsmiddag er ikke det? Denne er fra St-Estephe og har druemiks med 58 % cabernet sauvignon, 38 % merlot og 7 % cabernet franc. Mørk frukt på duft, solbær, varm blomsterjord, noe alkohol skinner igjennom, men blåser bort. På smak solmoden frukt, plomme, syltede moreller, krydder frisk og god i munnen med lekende syre. Fast, litt snerpende ettersmak. Godt kjøp. Dette er veldig ungt ennå. Går fint nå med litt kraft i tilbehøret, men kan fint få fem år til i kjelleren. 89-90 poeng
Aune Lohmann Jaen 2019
Varenr. 11246801 i bestillingsutvalg – Kr 169,90
Roar Aune fortsetter med sine vinmaker-eventyr i Portugal. Dette er et fenomenalt kjøp til 170 kroner. Dufter av moreller, bjørnebær, fioler og lyng. En helt spesiell floral karakter på denne, litt sånn som det dufter om kvelden i sydligere strøk. Saftig og fruktig anslag, smak av mørke bær blandet med friske kirsebær. Faste, lett strukturerte tanniner, ikke for mye, ikke for lite. Snerp av kirsebærstein i ettersmak. Elegant. Beste Aune Lohmann-vin til nå? 88 poeng
Les mer om Aune Lohmann:
En aften med Aune Lohmann, eller vin til Bacalao om du vil
Aune Lohmann – en portugisisk drøm
Villa Maria Private Bin Hawkes Bay Syrah 2019
Varenr. 12502301 i basis – Kr 175,-
Fra Hawke’s Bay på New Zealand. Villa Maria er en stor og kjent produsenten på New Zealand. Denne vinen er 90 % syrah med 10 % grenache. Lagret på eikefat i 14 måneder. Her har vi en ordentlig god syrah-karakter på duft med masse nykvernet svart pepper over modne bjørnebær og skogsbær. Veldig frisk og ren duft. Pent fyldig, lekkert pepperpreg i munnen også, både drue- og stedstypisk. Modne og forholdsvis bløte tanniner, og en klar og ren syrlighet som gir et ekstra rent fruktpreg. Meget godt kjøp. 87 poeng
Travaglini Gattinara Riserva 2015
Varenr. 9481801 i bestillingsutvalg- Kr 429,90
Fra Gattinara nord i Piemonte kommer denne elegante saken. Litt slankere enn sine nebbiolo-kollegaer sør i Piemonte, men like fullt parfymert og solid. Merk at dette er riserva-utgaven. Det finnes også en rimeligere standardutgave i 2017-årgang. Dufter av marsipan, mandeldråper, høstløv og hint av trøffel i starten. Så dukker det opp kirsebær, hint av fiken, den blir mer og mer floral og byr på en bukett roser etterhvert. Herlig duft. Pent fyldig, stramme tanniner, god fylde i frukten, smak av kirsebær, nype og rød lakris. Fast, tørr finish, men en ettersmak av kirsebær slår tilbake og gir et fruktig helhetsinntrykk. Supervin for kjelleren, men den generøse 2015-årgangen gir viner som fint kan drikkes nå, gjerne med et par timer på karaffel først. 91 poeng
Weinbach Jardin aux Oiseaux Pinot Noir 2019
Varenr. 13450301 i bestillingsutvalg – Kr 599, 90
Dette er en nyhet fra Domaine Weinbach i Alsace og er den andre årgang de har laget fra den nyinnkjøpte vinmarken Jardin aux Oiseaux, hagen med småfugler. Pinot noir fra Alsace kan ofte være litt heit og varm sammenlignet med Burgund, men dette er virkelig saftig og godt. Deilig pinotfrukt på duft, masse knuste røde bær, hint av jern. Fin konsentrasjon, middels fyldig, smak av lune jordbær, rørt bringebær, lollipop og et vaniljehint fra fat. Pent strukturert. 89-90 poeng
Artikler i denne serien
- Tid for vilt på I Glasset – publisert
- Hjort – publisert
- Elg
- Rådyr og reinsdyr – publisert
- Fuglevilt – kommer snart
- Viltgryter – kommer snart
- Tilbehør og tilberedning – hva gjør det med vinvalget til vilt? – kommer snart