Vi skriver 8. mars. Selveste kvinnedagen. Hva passer vel da bedre enn å presentere Mariuccia Borio, en fargerik dame med en energisk utstråling og stor karisma som i et mannsdominert Italia på 70-tallet var Italias første kvinnelige sommelier og har bygget opp en vingård med godt renommé.
Du har garantert sett den i polhyllene, flasken med barbera som har bilde av en gammel vespa med fire jenter på etiketten. Det er Barbera d’Asti fra vingården Cascina Castlet i Costigliole d’Asti, Piemonte. Flaskevinen solgte nesten 47 000 liter i fjor, mens pappvinen med samme navn solgte hele 125 000 liter. Vinene i denne posten er smakt hos Cascina Castlet, samt vareprøve fra importør og egen anskaffelse.
Jeg traff Mariuccia, eller Maria som hun kalles til daglig, i fjor høst hjemme på gården Cascina Castlet. Jeg blir tatt i mot på trappa og føler meg litt som en hjemkommet datter da hun gledestrålende hilser på meg med et stort smil og italiensk kyssing på begge kinn. Den vevre damen svinser foran meg inn i smakerommet. Det er umulig å tippe alder på henne, men siden hun var litt over tyve år da hun arvet vingården og en vinbutikk i Torino i 1970 da faren hennes døde må det gjøre henne til rundt 70 år gammel.
Da faren døde arvet Maria fem hektar av gården, som da var på totalt 20 hektar. Bestefaren hadde delt de 20 hektarene på sine fire sønner. Kvinner fikk ikke arve eiendom, men siden Maria ikke hadde søsken var det hun som fikk farens andel.
Etter hun tok over i 1970 pendlet hun de neste 18 årene mellom vinbutikken i Torino og vingården. I 1988 valgte hun å kun konsentrere seg om vingården. Tidligere hadde det vært vanligst å selge barbera på bulk, men Maria ville satse på kvalitet. I tiden som har gått siden da har Maria fått kjøpt tilbake alle de opprinnelige vinmarkene og litt til. I dag er gården på 30 hektar beplantet med barbera, moscato, cabernet sauvignon, nebbiolo, chardonnay and uvalino, samt fem hektar med gress og skog. Med seg i kjelleren har hun vinmaker Giorgio Gozzelina. – Jeg ville ikke vært her i dag uten han, sier Maria.
Inne på smakerommet kommer det en rosé i glasset med duft av villjordbær og bringebær. Cascina Castlet Rosé 2016 er laget på 80% barbera og 20 % nebbiolo. Vinen er saftig, med lette tanniner, fin friskhet og et lite kirsebærsteinbitt i finish.
– Hvordan var det å være kvinne i vinindustrien på den tiden? spør jeg Maria.
– Åhåhå, ja det var litt av en opplevelse kan du tro, utbryter hun og flirer. – For meg var det ikke noe problem. Jeg var lidenskapelig opptatt av vin og så ikke noen problemer. De var de andre som hadde problemer. Folk var ikke imot meg. Hun tenker seg om. – Men jeg er ikke sikker på at det ikke var problemer, kanskje det var det, men at jeg har glemt det? Jeg var så ivrig i arbeidet mitt at jeg overså problemene hvis de var der.
– Noen ganger var det faktisk lettere å være kvinne. Jeg prøvde ikke å vise at jeg var bedre enn andre. Jeg var bare engasjert og likte det jeg gjorde. Jeg ville lage vin og fortsette selskapet etter min familie. Det ga respekt. Det var ikke vanlig å lage vin for en kvinne. Det var kanskje lettere da enn nå. Kvinnelige vinmakere i dag er vanlig og de blir ikke sett på som spesielle. De blir sett på som alle andre. Jeg har aldri tenkt at menn og kvinner er bedre eller dårligere, bare forskjellige. Det er plass til begge kjønn. Det er normalt. Mine foreldre og besteforeldre hadde alltid respekt for kvinner og de ble alltid likebehandlet. Kvinner måtte ta avgjørelser med familien på samme måten som menn.
A taj
A taj er piemontesisk og betyr noe som kommer i handa akkurat når man trenger det, en tilfeldighet. Vinen ble til i 2009 da Cascina Castlet fikk en forespørsel fra sin norske importør, som på den tiden var Strøm, om en hvitvin. Da de begynte å lete etter druer til denne hvitvinen dukket en vinmark med chardonnay opp. Helt tilfeldig. De første vinstokkene med chardonnay i Italia ble plantet her i området på starten av 1800-tallet.
Det ble utlyst en navnekonkurranse om hva vinen skulle hete blant kunder og venner og det kom inn mange forslag. A Taj ble vinneren, men alle forslagene er med på etiketten med små bokstaver som en ordsky i bakgrunnen.
Den ueikede chardonnayen har en eplepreget og floral duft med innslag av pisket smør. Rund vin med god fylde, middels syrlig, men likevel en fin friskhet som liver opp den litt sødmefulle frukten i retning gule epler og fersken. I starten er den nesten Chablis-aktig, men når temperaturen i glasset stiger noen grader blir den rundere. God vin som smaker dyrere enn prisen skulle tilsi. Best når den er godt avkjølt. 85-86 poeng
A Taj Chardonnay 2016
Varenr. 5070501 – Kr. 179,90
Vespa
Så er det over til Vespa. Vespaen, scooteren altså, ble lansert i Italia i 1946 og utover 50-tallet ble den et symbol på den økonomiske oppturen Italia gikk gjennom på denne tiden. Vespa ble et symbol på en fremtid der de unge kunne skille seg ut og Vespa 150 GS var en milepæl i så måte. Dette var den første vespaen for et massemarked med et sporty utseende og en motor som var mye mer stillegående enn tidligere. (kilde: vespa.com)
– Vespa-etiketten er et bilde på utviklingen i Italia, forteller Maria og tar frem en flaske og peker på etiketten der hun som liten jente sitter bakpå en Vespa sammen med sine tre kusiner. Bildet er fra et familiealbum og Maria er den høyeste som sitter bakerst med rosa kardigan. – Etter krigen gikk folk sultne. Bøndene fikk ikke giftet seg fordi de var så fattige. De måtte hente seg koner i Sør-Italia. Der var de enda fattigere. På 50-tallet var det en økonomisk opptur og større tro på fremtiden.
Nå er 2016-årgangen av Vespa i salg. Den dufter kirsebær plukket rett fra treet, blomstereng og nyvasket sengetøy. Middels fyldig, utrolig saftig og juicy frukt, masse kirsebær, bringebær og litt kirsebærstein, snille tanniner som bare gir en fast ramme rundt den gode frukten. Varmende ettersmak. Den beste årgangen jeg har smakt av denne vinen. Kjempekjøp til 140 kroner, folkens! 86 poeng
3-literen av Vespa er laget av bulkvin innkjøpt fra lokale vingårder. Vinen skal være i samme stil som Vespa, en ueiket og saftig barbera. Jeg har ikke smakt denne.
Vespa Barbera d’Asti 2016
Varenr. 4531201 – kr. 139,90
Uceline
Maria blir drømmende i blikket da hun henter fram Uceline. – Dette er en fin historie, sier hun. – Uvalino var en drue som var vanlig før, men så forsvant den. Jeg hadde så vakre minner om den fra barndommen. Det var de siste druene vi høstet, i midten av november. Det var fest og feiring for barna som plukket druene i små kurver. Druene ble tørket i små kasser og vinen ble lagret på små botti. Vinen ble kun servert ved spesielle anledninger som bryllup, dåp, feiringer eller som gave til viktige personer som doktoren, presten eller spesielle gjester. Jeg vil ikke miste dette minnet, jeg vil holde det i live. Så i 1990 begynte Maria å undersøke litt. Hun kontaktet Anna Schneider i Torino som forsker på kartlegging og bevaring av utryddningstruede druesorter. Schneider identifiserte druens DNA og fant ut at dette var uvalino og at vinmarken her var den eneste vinmarken som var igjen med denne sorten. Uceline er derfor en helt spesiell vin. Etiketten er designet slik at den minner om en flokk fugler som flyr av sted. Dette symboliserer fuglene som trekker til Afrika etter å ha spist seg mette på de modne, søte bærene på senhøsten. Fuglene har aldri glemt denne druens verdi. Uvalino har også svært høyt innhold av antioksidanter.
Uvalino høstes i nå slutten av oktober, tørkes i en måneds tid og vinifiseres over 20 dager med gjæring på 22-25 grader. Den mørkefiolette Uceline 2011 dufter av sviske, kirsebær, marsipan, roser og lakris. Fyldig, rund og bløt vin, men med et solid og fast tanninbitt i finish. Rik og sødmefull frukt der smaken går mot plomme, jordbærsyltetøy, sviske og bitter, mørk sjokolade. Tørr (<3 gram per liter), rik og kompleks med pent integrert alkohol tross sine 15,5 %. God lengde. 89 poeng
Uceline Monferrato Rosso 2011
Varenr. 9391201 – Pris: kr. 289,90
Nye perspektiv
Det meste har en dypere mening hos Cascina Castlet. Utenfor i vinmarken står en rød gigantisk benk, designet av den amerikanskfødte kunstneren Chris Bangle som en del av hans Big Bench Community Project. De store dimensjonene på benken gjør at man får et annet perspektiv. Det er som å være et barn som ikke rekker ned til bakken med bena, mener kunstneren. Størrelsen på benkene er også et symbol på samliv og samhandling. Her er det plass til mange. Maria og jeg klatrer opp på benken via tre trappetrinn av tømmer og aker oss inn på benken. Der oppe dingler vi med bena og ser utover det vakre landskapet og vingården. Maria Borio har inspirert meg. Uredd og med stort pågangsmot har hun jobbet og drømt, skapt viner hun er stolt av og som forteller en historie. Etikettdesigner Giacomo Bersanetti vil alltid smake vinen først for å få essensen av vinens personlighet i sitt design. Han fanger også opp et snev av Marias personlighet. Det er markedsføring selvfølgelig, men det er også noe ekte ved de utradisjonelle etikettene og de vakre, små historiene på vinflaskene som sier noe om kvinnen som egentlig bare var lidenskapelig opptatt av vin og ikke så noen problemer.
