Det er høstferie denne uken og jeg er på Rhodos. Chartertur. Resort. Hensatt til 80-tallets gleder som er så parodiske at det er morsomt. Morgenen starter med en patosfylt versjon av My Heart Will Go On på panfløyte som dundrer løs fra høyttalerne i frokostsalen. En aerobic-lignende Zumba på bassengkanten starter presis klokka fem hver dag, noe jeg helst iakttar fra balkongen. Shakira-rytmene får følge av lyden av lighterknips fra nabobalkongen der de aldrende tyskerne ivrig tenner sine sigaretter. Restaurantbesøk om kveldene sier også sitt om at røykeloven er langt fra innført på denne øya. Alle restaurantene serverer samme mat, kelnerne blir synlig overrasket over at det er jeg, en kvinne (gisp!), som skal prøvesmake vinene. Jeg får ikke raki etter maten, men må nøye meg med et lite glass søt Limoncello som smaker smeltet mygglys. Jeg kan ikke fordra mygglys.
Men sola varmer, havet er vått og behagelig, solsengene er myke og boka jeg leser fenger. Som seg hør og bør er det alltid et slag av kortspillet selbuwhist på balkongen om kvelden etterfulgt av de tre etterspillene der taperen blir henholdsvis skjittekar, generalskjittekar og en slags unevnelig hund (hva slags hund det er snakk om må man være over 36 år for å få greie på). Så langt har jeg oppnådd alle tre titlene.
Men nå snakker jeg meg bort. Hellas har mye god vin, men den kommer antakelig ikke fra Rhodos. Stoprodusenten C.A.I.R, har ikke imponert med den musserende Rhosecco (!) eller den røde Chevalier de Rhodes på mandilariadruen.
Semeli Oreinos Helios, riktignok fra Nemea, har vært et sikkerstikk på hvit og rosé. En kald kvartflaske frisk rosévin til lunsj er perfekt. Vinkartene består stort sett av lokale viner, noe som i utgangspunktet er veldig positivt. Men det er ikke alltid like godt. Det er varmeskadede viner, alt for gamle viner (som også er varmeskadet) og gammelmodige rødviner med restsødme. Men sånn har det også vært hos de greske områdene som i dag leverer vin i toppklasse. Det tar bare litt mer tid på noen av disse ferieøyene tenker (håper) jeg. Heldigvis har jeg medbragt Wittmann Riesling Trocken på lur i kjøleskapet.
Mitt første vinreise i Hellas var i 2009. Det kan du lese om her: På oppdagerferd i Hellas. Jeg avsluttet den artikkelen med å lure på om forbrukeren er villig til å betale over 200 kroner for gresk vin. 8 år etter blar kunder opp både to og tre hundre kroner for gresk vin. Det er suverent. Her er tre grekere det er verdt å prøve seg på.
Jamas!
Hilsen charter-Heidi på ferie
Sukkertøyrosa rosévin på den lokale druen agiorgitiko med bringebærdrops og blomstrende urter på duft og smak. Saftig frukt, men likevel stram og fin. Meget god. Rosévin kan fint drikkes på høsten også.
Driopi Rosé Agiorgitiko 2016
Varenr.7387601 i Basis Pris: Kr. 159,50
På duft smørdampede erter og toast samt noe salt og svovelaktig fra det vulkanske jordsmonnet på Santorini. Svært frisk og syrlig, harmonisk fatpreg, sitrusfrukt, stikkelsbær og gul melon på smak, lang sursøt ettersmak med mineralsk avslutning. En absolutt favoritt som titt og ofte finner veien i min handlekurv.
Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2016
Varenr. 9869201 i BU – Pris: Kr. 219,90
Lagerføres i 63 butikker (oktober 2017)
Fat, tropisk og gul frukt, smør, hint av gummi. Fyldig, lett krydret, fatpreget og rik vin, lang ettersmak som tar med seg alt det gode i en harmonisk og saftigavslutning. Det er temmelig mye fat på denne, så den krever sitt av maten. Ikke bruk den til sarte skalldyr, men pøs heller på med smør og fløte. Gratinér et eller annet.
Gaia Thalassitis Oak Fermented 2015
Varenr. 1264401 i basais (kat 6) – Pris: kr. 225,-
Legg inn en kommentar