Cava? Er det noe særlig da? sier forståsegpåeren.
Joda, det er noe særlig, spesielt hvis det står Gramona på etiketten. Enoteca 2001 Gran Reserva er i mine øyne Spanias beste cava med lagringstid på 12 år og en prislapp på over €150. I Norge har vi to Gramona-viner på markedet. De er adskillig billigere, men gir mye kvalitet for pengene. Dette er så langt unna de masseproduserte, kjedelige boblene som smaker gummistøvel og drops som man kan komme.
Bodegas Gramona holder til 30 km sør for Barcelona, i Penedés-regionen. Cava fra Gramona kjennetegnes ved sin lange lagringsperiode. Gjennomsnittlig lagring på deres standard cava er 5-6 år, mer enn det dobbelte enn minstekravet til Gran Reserva. De driver sine vinmarker biodynamisk og i produksjonen tenkes det på miljøet ved å foreta rensing og gjenbruk av vann, samt å bruke fornybar energi som solenergi og jordvarme.
Jeg møtte Xavier Gramona til lunsj på en reise med organisasjonen Grandes Pagos i Spania tidligere i år. Den karakterfulle Xavier er en ungdommelig, hvithåret mann som omtales som en tenker og visjonær med et analytisk hode på produsentens hjemmesider. Han har mye på hjertet denne lunsjen og kaster seg ut i en lang og vitenskapelig utredning om gjær og gjærceller som jeg ikke på noen måte skal prøve på å gjengi. Essensen i det han sier er at autolysen ikke begynner ordentlig før etter to år på bunnfallet, og at det er derfor Gramonavinene må ligge så lenge for å få den kremete, komplekse stilen.
Deretter skjenker han Imperial Gran Reserva Brut med 10 gram dosage og begir seg ut på en betraktning over trenden med zero dosage/brut nature, altså knusktørre musserende viner. Det kan nemlig forklares så enkelt som med saus.
– La meg ta et eksempel, sier Xavier. – Si at du har en porsjon rå tunfisk uten saus. Hvis det er en god råvare, hvis tunfisken er av god kvalitet, da vil det være bra. Slik er en god Brut Nature. Men hvis tunfisken ikke er god, hvis råvaren er for dårlig, eller restauranten er dårlig. Da er den ikke god selv om det er en Brut Nature.
Så går vi til sausen. Du kan lage en god rett med ketchup eller du kan bruke en saus som din bestemor har brukt to dager på å koke. Det siste er lik en veldig god dosage. Lager du fin årgangschampagne til 500 euro kan du ikke bruke dårlig saus. Men lager man musserende vin til et par euro er ikke kvaliteten på sausen så viktig. Det er det jeg mener, folk kritiserer brut-kategorien og sier at brut nature er så mye bedre uten å ha noen god grunn for det.
Men det betyr ikke at Gramona er negativ til Brut Nature. De lager selv en vin uten dosage, Ill Lustros Gran Reserva, og han omtaler den som unik i sitt uttrykk. Den tradisjonelle xarel-lo er ryggraden i vinen og den som gir mulighet for den lange lagringen. De resterende 30 % er macabeo som fyller ut og gjør den mer delikat. 96 måneder på bunnfallet gir en kremete struktur med massevis av små bobler. Her er det ingen store, aggresive bobler, bare kilende skum som fyller munnen. Den tydelige autolysekarakteren av ristet brød med smør, toffee og fersk skogsopp blander seg med gule epler, fersken og litt mineraler. Lang og herlig cava (notat på 2007-årgangen)
Gramona III Lustros Gran Reserva 2009
Varenr. 197401 i BU – kr. 329,-
Vinarius
Imperial Gran Reserva Brut har et mer fruktig uttrykk enn storebror Ill Lustros. Her har Xarel-lo (50%) og macabeo (40%) fått selskap av 10 % chardonnay som gir et friskt og livlig uttrykk som harmonerer godt med den lille sødmen. 60 måneder på bunnfallet gir tydelig kjekspreg med litt nøtter, men mindre tofee og karamell enn Ill Lustros. Dosage er 10 gram/l og Gramonas Liqueur d’expédition (vin- og sukkersirup som justerer sødmen) er noe helt spesielt. Den søte vinsirupen er laget i et solerasystem som startet for over hundre år siden da familien solgte vin til phylloxera-rammede franskmenn i Champagne. Dette er altså den gode sausen til bestemor som gir den siste unike finessen på vinen. Dette er godt.
Gramona Imperial Gran Reserva Brut 2011
Varenr. 170001 i BU – kr. 275,-
Vinarius
Legg inn en kommentar