Vaktler hadde lenge stått på ønskelista og til jul i fjor lå det rugeegg under juletreet. Kort tid utpå nyåret ble det klekket elleve små kyllinger. De var ikke stort større enn en feit, overvintret humle på våren, men vokste raskt. Siden har det blitt klekket mange flere og de legger trofast sine spraglete egg hver dag.
Vaktelproduksjonen min er langt fra industriell. De første ukene bor de i en pappeske på stuebordet med en varmelampe over. De får servert en blanding av kyllingkraftfôr blandet med knust eggeplomme og et lite dryss sukker flere ganger om dagen. Drikke til er friskt vann servert i et lokk med klinkekuler oppi så de ikke skal drukne. Når husbonden begynner å klage over at det lukter vaktel i stua må de ned i fjøset. Der får de bo i en større kasse under varmelampe ytterligere en måneds tid før de flytter til sitt permanente vaktelbur.
Vaktler er morsomme fugler og det er alltid liv og røre i vaktelheimen her på Hammerfjeld gård. Gutta lager en trillende prr-prrruuiitt-lyd når de brisker seg og den lille fuglen har et imponerende høyt volum. Når jeg sanker egg hopper en hel haug enten rett opp i lufta helt uten forvarsel. Rett opp. Ingen flaksing. Eller de gidder ikke å flytte på seg i det hele tatt og er påtatt uinteressert i at jeg skal plukke opp eggene som ligger strødd rundt.
Av den første klekkingen var det syv vaktler som levde opp, to høner og fem haner. To av hanene var særdeles virile. De to herremenn hadde et libido som overgikk selv den mest iherdige Don Juan og de stakkars to vaktelhønene var ribbet for fjær på både rygg og nakke. De to kåte fuglene havnet i arresten og halvannen uke senere var de dampet på lav temperatur og pent brunet i smør til en liten forrett en lørdagskveld.
Ingen moralpreken her, men sånn kan det altså gå…
Jeg hadde lyst på et glass hvitvin til forretten og valget falt på en flaske Reverdy Sancerre 2015 jeg hadde stående. Jeg hadde tappet et glass fire måneder tidligere med Coravin (en dings som gjør at man kan skjenke ett glass uten å åpne flasken). Vinen var da svært forknytt og lukket med en lett bitter grapefrukt-avslutning. Gi den en time eller to på karaffel lød mitt notat. Nå var jeg litt bekymret for at den hadde utviklet seg for mye etter noen uheldige oksidasjonsopplevelser med nevnte Coravin-innretning.
Fasit var at den hadde forbedret seg stort. Åpen, gul frukt, masse stikkelsbær og sitrus. Den virket fyldigere og hadde god vekt i munnen. Som tidligere hadde den hint av asparges og stjernefrukt. Ikke noe bitter grapefrukt i avslutning, men i stedet mer salte mineraler og grønne epler. Har utviklet seg veldig fint og gir nå alt. Strålende mat- og vinopplevelse.
Reverdy Sancerre er nå i ferd med å rullere over til 2016-årgang, men erfaring med tidligere årganger av denne vinen tilsier at jeg ikke nøler med en anbefaling uten å ha smakt den nyeste. Den er også tilgjengelig i basis på både store og mindre pol, og hva er vel bedre enn det?
…og har man ikke en vaktel på hånden er den fin-fin til både kylling og reker.
Reverdy Sancerre 2016
Varenr. 3005001 i Basis – Pris: Kr. 207,-
Moestue Grape Selections
Legg inn en kommentar