Couly-Dutheil – en stjerne i Chinon

I den lange rekken av vingårdsbesøk de siste ti årene er det noen som utmerker seg mer enn andre. Couly-Dutheil i Chinon, Loire er et av disse. Jeg ble derfor oppriktig lei meg da jeg i slutten av mars fikk høre at far i huset, Jacques Couly, hadde gått bort bare 74 år gammel. Jeg kunne ikke annet enn bestille meg noen flasker av Baronnie Madeleine for å skåle for hans minne.

Baronnie Madeleine 2010 var en stund min «husvin», det vil si en vin jeg gjerne hadde noen flasker av til enhver tid. Nå er det en stund siden jeg har smakt den, og det er første gang jeg har smakt 2011 siden jeg fikk den presentert i Chinon i 2014. Det var et gledelig gjensyn (eller gjensmak bør vi vel si) og vel verdt en anbefaling.

Bestilles på Vinmonopolet her eller i ditt nærmeste polutsalg.

Couly-Dutheil Chinon Baronnie Madeleine 2011
Varenr. 1085301– Kr. 189,90 (Symposium)
Nydelig duft av fioler, rød frukt, paprika og sorte oliven. Fyldig vin med bløte og silkemyke tanniner, god konsentrasjon og forfriskende, men ikke spesielt høy syre. Smak av søtkirsebær, marsipan og bakt, rød paprika (ikke den grønne og umodne). 2011 er betydelig bedre enn 2010 med bedre konsentrasjon og fylde. Druene ble plukket siste uken i september og druene fikk dermed optimal modning, noe flere andre produsenter i området slet med. Couly-Dutheil Chinon Baronnie Madeleine 2011 viser virkelig frem cabernet franc-druens egenart og kapasitet til å gi kvalitetsvin uten å måtte dele æren med cabernet sauvignon og merlot. Kan fint drikkes nå med sine modne tanniner og sjenerøse stil, men har potensial til å utvikle seg pent over de neste par årene.

Jecques Couly

Etter mitt besøk hos Couly-Dutheil skrev jeg en artikkel i Vinforum. Den er fortsatt like aktuell og jeg håper du har glede av å lese den.

Modning hos Couly-Dutheil

Therefore here we hold not that laughing, but that drinking is the distinguishing character of man. I don’t say drinking, taking that word singly and absolutely in the strictest sense; no, beasts then might put in for a share; I mean drinking cool delicious wine. For you must know, my beloved, that by wine we become divine; neither can there be a surer argument or a less deceitful divination.
François Rabelais, femte bok, kapittel XLV

Hvordan kan uenighet om når man skal høste druer skape så stor splid i en familie og hvordan går man fram for å bedre vinkvaliteten uten å miste områdets egenart?
Couly-Dutheil viser vei i Loiredalens rødvinsappellasjon Chinon.

Chinon ligger i Touraine og dekker 2300 hektar på begge sider av bielven Vienne. Området har en rekke forskjellige terroir der de to hovedretningene er kalkrike skråninger og platå med tuffeau og sand/grus i vinmarkene nærmere elven. I Chinon er det cabernet franc som gjelder, lokalt ofte kalt breton. 90 prosent av vinene som lages her er røde, og nesten utelukkende laget av cabernet franc selv om loven tillater å blande inn en andel cabernet sauvignon. Noen få prosent chenin blanc dyrkes også.

Selve byen Chinon er en søvnig liten småby med ni tusen innbyggere og den eneste byen i Frankrike uten et eneste trafikklys. Det store fortet fra 1100-tallet ruver over byen og vitner om tusenårig historie fylt av både dramatikk og kjente historiske figurer som Henrik den 2, Rikard Løvehjerte og Joan d’Arc. Hverdagslivet var også ganske frodig skal vi tro den kjente franske renessanseforfatteren François Rabelais. Rabelais er kjent for sin historie om kjempene Gargantua og Pantagruel med sine satiriske historier om mat, drikke, humor og alt det gode liv måtte by på.

Det er varmt og nesten stikkende i den bratte, sørvendte vinmarken Clos de l’Echo hos Couly-Dutheil denne dagen sent i august. En svalende vind sveiper over kanten og tempererer cabernet franc-druene som holder på å skifte farge og venter på å nå akkurat riktig modning. Det var på toppen av denne vinmarken Rabelais spurte ekkoet om jentene er trofaste i Chinon og ekkoet fra murene på det store fortet nedenfor svarte ondskapsfullt: – Non – non – non.

Det er ikke tilfeldig at Rabelais står akkurat her og roper. Clos de l’Echo tilhørte i tidligere tider Rabelais’ familie og en permanent utstilling av forskjellige kunstverk er satt opp i vinmarken i anledning 500-årsjubileumet for Rabelais’ fødselsdag.

Couly-Dutheil ble grunnlagt i 1921 av Baptiste Dutheil som flyttet til Chinon og giftet seg med kusinen Marie Couly etter 1. verdenskrig. Baptiste fikk kjøpt en del av Clos de l’Echo i 1925. Vinmarken lå da brakk etter vinlusa phylloxeras herjinger og måtte beplantes på nytt. Noen år senere kom René Couly, en slektning som jobbet hos en négociant i Bordeaux, til gards for å hjelpe til med innhøstningen. Han forelsket seg i Madeleine Dutheil, datteren til Baptiste og Marie, og flyttet til Chinon for å gifte seg med henne. Det var René Couly som utviklet vinhuset og fikk med tiden kjøpt resten av Clos de l’Echo og den andre toppvinmarken Clos d’Olive. Eiendommen består nå av 110 hektar vinmarker, 7 hektar i Saumur-Champigny, 8 i Bourgueil og resten i Chinon. Gjennomsnittalderen på druestokkene er 57 år, og i Clos d’Olive har den eldste vinstokken passert hundre. I nyere tid har gården vært drevet av René Coulys to sønner Jacques og Pierre Couly, samt Pierres sønn Bertrand. I 1997 kom Jacques’ sønn Arnoud tilbake etter å ha reist rundt i 13 forskjellige vinland, deriblant California og Australia. Med seg hadde han en mengde nye tanker om modenhet på druene og å begrense avkastningen for å oppnå høyere kvalitet. Det var tid for endringer.

Forandringen har ikke gått knirkefritt for seg. Tvert imot har den ført til bitter strid som har splittet de to familiene. Couly-Dutheil drives nå av far og sønn, Jacques og Arnoud Couly alene. Pierre og Bertrand har etablert egne produksjonsfasiliteter og også kjøpt flere vinmarker, bl.a. den to hektar store vinmarken La Haute Olive som ligger ”vegg-i-vegg” med Clos de l’Olive der Couly-Dutheil henter druene til sin topp-cuvée. Forholdet er så betent at det ikke var mulig å besøke Clos de l’Olive-vinmarken i frykt for å bli jaget vekk av Pierre som er bosatt der.

Uenigheten består først og fremst i forskjellig mening om når man skal høste druene. Bertrand vil høste tidlig, Arnoud vil høste sent. Ved første øyekast virker det som en ganske banal grunn, men det ligger to helt forskjellige syn bak standpunktene.
I tillegg til selve høstetidspunktet ønsker Arnoud også bedre selektering i vinmarken og lavere avkastning. Ved å senke avkastningen blir det naturlig nok mindre vin, og selv om kvaliteten heves er det kanskje ikke nok til å få økonomien til å gå rundt. Nei, det var nok tryggest å fortsette som før mente Bertrand og Pierre. Men det var Jaques og Arnoud uenig i. Vinsalget var fallende og vinene var ikke helt på topp etter dagens standard. Kvaliteten på vinene skulle opp, og bedre modning på druene skulle sørge for rundere tanninstruktur og at det ikke lenger ble det grønne paprikapreget i vinene. – Hadde vi ikke tatt den avgjørelsen hadde vi ikke vært på markedet i dag, hevder markedssjef Christophe Surget.
Markedssjefen sukker over at de store vinfirmaene og kooperativene i området har så mye makt. – De er pådrivere for kvantitet og tenker bare volum, volum, volum, sier han. – I Chinon er kanskje 10 prosent av produsentene opptatt av kvalitet, mens resten er fornøyd med å selge til supermarked. Supermarkedene på sin side tar mer og mer makt i vinsektoren og forlanger store kvantum med vin til lav pris. Vi klarer ikke å produsere så store mengder vin uten at det går ut over kvaliteten.

Jakten på kvalitet hos Couly-Dutheil har ført til flere endringer enn bare å høste senere. Det jobbes med å kartlegge områder inne i vinmarken etter terroir slik at man kan finne riktig avkastning på de forskjellige parsellene. Avkastningen ligger nå på maksimalt 45 hl/ha, 10 hl under tillatt avkastning på 55 hl/ha. Mellom radene dyrkes det gress og urter som pløyes ned for å få mer næringstoffer i jorda. De plukker raust av bladene rundt druene for best mulig soleksponering og tar det igjen ved å la planten vokse til 180-190 cm i høyden for å få nok blader til fotosyntesen. En del av drueklasene tynnes bort for optimal modning for de gjenværende klasene og det tilbringes mer tid i vinmarken enn før for å sjekke druenes fenoliske modning. Før gjorde de stort sett bare analyser, men nå smaker de på druene. Druesteinene må smake nøtter før det er snakk om å plukke.
I vinmarken jobbes det etter lutte raisonnée-prinsippet, dvs. de driver så økologisk som mulig, men forbeholder seg retten til å sprøyte hvis det er helt krise. Oidium kan være en utfordring og sprer seg mer aggressivt nå enn før, mye på grunn av klimaendringene med varmere og våtere vær. 

Det gjøres noen endringer i kjelleren også. I 2003, etter nøye overveielse og ved hjelp av konsulent, kom en erkjennelse om at eik ikke passet vinstilen hos Couly-Dutheil, noe som førte til at hele 400 barriques ble kastet ut for å la de forskjellige terroir få utfolde seg i vinene uten å måtte konkurrere med fatpreg. En annen endring er at det er slutt på å bruke saignée-metoden for å lage roséviner.
Før tappet man av most for å konsentrere rødvinene og laget rosévin av avtappingen. Rosévinen lages nå ved å presse druene, og konsentrasjonen i den røde vinen skapes i vinmarken. Men nytenkningen koster. – Vi er akkurat på grensen til hva som er profitabelt erkjenner Arnoud.

Inne i det runde smakerommet er en rekke flasker stilt opp på et sirkelformet, nypusset glassbord. Det blir interessant å se om endringene gir utslag i vinenes kvalitet.
Blanc de Franc er en hvitvin basert på cabernet franc-druer. En stille protest fra Arnoud som aller helst vil erstatte cabernet franc med chenin blanc i den kalkrike vinmarken. Det har han så langt ikke fått lov til. Det var bestefar René som plantet vinmarken, og de eksisterende vinstokkene må dermed få stå. Men ikke tale om at det skal lages rødvin derfra. Arnoud hadde smakt hvitvin laget på cabernet i California og ville prøve å lage en vin uten tannin og farge. Det er en spesiell vin. Rosaskjær i fargen, parfymert nese med marsipan og roseblader. På smak en salt tone, men også kandisert frukt, aprikos og hermetiske mandariner. Vinen produseres i 6000 flasker og bærer naturlig nok ikke Chinon-navnet på etiketten.  

Det er synd at chenin blanc ikke får erstatte cabernet franc i denne vinmarken. Neste vin, Les Chanteaux 2013 overbeviser nemlig om at det er mulig å få til virkelig bra chenin i Chinon. Druene kommer fra en 5 hektar kalkrik vinmark og tilbringer 6-7 måneder på bunnfallet med regelmessig omrøring, noe som er merkbart med en kremet, smøraktig karakter. Nesen er kompleks med voks, kvae og furunål, nyslått høy og smeltet smør. Mer frukt i munnen med melent eple, honning og nøtter. Noe fet stil løftet av en strålende syre.

De tre neste vinene kommer fra et jordsmonn med mye grus og sand og innfrir bare sånn måtelig. Chinon La Coulee Autonale 2012 er reduktiv med aroma av sopp og velbrukt tøffel, noe bedre på smak med en tiltalende pepperkarakter. La Diligence 2012 har en fin rødbærfrukt og et lite lærpreg på duft. Men temmelig krasse tanniner og et lite grønt preg trekker ned. Les Gravières d’Amador Abbé de Turpenay 2013 var enkel og grei med bringebær og pepper på duft, rimelig elegant med faste tanniner.

Men kvaliteten øker for i neste runde står de beste cuvéene på bordet. Baronnie Madeleine 2011, Clos de l’Olive 2010 og samme vin i 1989-årgang finnes på markedet i Norge.

Baronnie Madeleine 2011 er Chinon på sitt beste med fioler, bringebær, varmebehandlet paprika og blyantspiss på duft. Tanninene er modne, konsentrasjonen god. En svært vellykket vin som drikker godt nå, og som vil utvikle seg fint enda et par år.

Clos de l’Olive 2011 er mer tilknappet  med mørkere frukt, mot moreller, urter og rød paprika. Faste tanniner, god konsentrasjon og et lite animalsk streif i finish. 2010 (som selges i Norge) er veldig lik, men det ene året på flaske som skiller de har gjort godt. Den modne Clos de l’Olive 1989 er en utviklet vin med fin kompleksitet i nese med sopp, vissent løv og seder. Noe flaskevariasjon, men gode flasker har moden, sursøt frukt og fin friskhet. Bør drikkes nå.

Clos de l’Echo 2010 er svært attraktiv med konsentrert bringebær og mørkere frukt krydret med et dryss av nykvernet pepper. Fyldig vin med fin syre som drikker godt nå, men vil vinne på ytterligere lagring.
Clos de l’Echo Crescendo 2010 lages av et utvalgt område inne i vinmarken Clos d’Echo. Vinen har vært på fat (1/3 nye), er svært konsentrert og kompakt med mye tørrstoff. Veldig ung og lukket, eiken ligger utenpå, tanninene er markante. Finnes intet grønt preg, kun supermoden mørk frukt. En overdådig vin på alle måter, men rundt tre ganger prisen av Baronnie Madeleine er i overkant av hva den er verdt.

Smakingen avsluttes med to musserende viner, Brut de Franc og Brut de Franc Rosé. Begge er 100 prosent cabernet franc, laget etter tradisjonell metode med 24 måneder på bunnfallet. Vinene ble produsert første gang i 2004 og selges som Vin de France. Den hvite er aromatisk, med kandisert frukt og rabarbra på smak, mer fruktig enn mineralsk, noe vandig finish. Rosé-utgaven er sjarmerende med mer konsentrasjon, leskende bringebærfrukt og lang, lett røykaktig finish.

Etter 17 viner er det tydelig at noen er mer vellykkede enn andre, men samlet sett peker pilen i riktig retning og forteller at den nye modningsfilsofien er veien å gå selv om det krever tid og penger.

Nedenfor det gamle fortet i Chinon står en nymotens innretning i glass og stål. Det er en glassheis, bygget for noen år siden. En moderne snarvei som forenkler adkomsten til middelalderslottet og gjør attraksjonen mer tilgjengelig for folk ettersom den gamle veien opp til slottet er både lang og bratt.
På samme måte gjør senere innhøstning og bedre modenhet på druene Couly-Dutheils viner mer tilgjengelig for et større publikum. Forandringer møter ofte motstand, men når man ser hvilke positive effekter det kan føre med seg endres protest til jubel. I lys av dette besøket hos Couly-Dutheil kan det trygt ryktes at den gode bretonvin  har blitt enda bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: