Vosne Romanée, 9. mars 2016
Vi er tilbake til H&H&Hs studietur til Burgund før påske. Det er onsdag 9. mars og vi har avtale hos Domaine Jean Grivot. Burgund-ekspert Jasper Morris MW omtaler Grivot som en av dagens funklende juveler i kronen til Vosne Romanée og jeg har gledet meg til dette besøket lenge.
Hilde slenger bilen opp på fortauskanten et par meter unna porten inn til Domaine Jean Grivot. Inngangspartiet er ikke spesielt prangende og luksuriøst, men kjelleren her er hjem for viner av ypperste kvalitet. Dagens drivere er Etienne Grivot og kona Marielle. Etienne og datteren (som vil overta om ikke alt for lenge) har akkurat kommet hjem fra California, så det er kona Marielle som tar i mot oss. Hun leder vei inn gjennom de tunge plaststrimlene som dekker inngangen til tankrommet der flasketapping er i gang. Vi går ned en trapp og befinner oss så sammen med fatene i kjelleren. Marielle går inn i ”biblioteket” der alle tidligere årganger er lagret og plukker med seg en flaske vi skal smake. Plutselig dukker Etienne opp. Det er da jeg får denne starstruck-opplevelsen jeg fortalte om i denne posten.
Vi står i rundt et fat i den dunkle kjelleren. På fatet står det glass og tre flasker vi skal smake. Etienne forteller, Marielle skjenker og føyer til detaljer innimellom.
Vosne Romanée Bossieres 2013
Her er det bare å ta frem store ord med en gang. Presis og ren, parfymert med nyrørt bringebær, kirsebær og et streif av vanilje og krydder fra fat. Jeg får ikke med meg alt Etienne sier. Vinen har overtatt alle sanser, men jeg hører han si at pinot noir er den mest magiske druesorten i verden.
Etterhvert i glasset kommer det mer struktur. Tanninene griper fatt i munnhulen, frukten ligger solid i midten og rir på bølgen av en frisk syre ut i en lang ettersmak med en tørr avslutning. Perfekt harmoni.
– Mange spør om forskjellen mellom 2013 og 2014, sier Etienne og forklarer at det er ganske lik kvalitet på de to årgangene. 2013 har mer kropp, rikhet og friskhet. 2014 har mineralitet and renhet, men det er ikke veldig stor forskjell.
– Handler det om terroir eller vinmaker? spør jeg.
– Bare terroir! Alle cuvéene er mine barn. Jeg gjør omtrent samme vinifikasjon for alle, fra Bourgogne til Richebourg. Men jeg forandrer og tilpasser avhengig av årgangens karakter. Jeg starter med Bourgogne i to tanker, følger med og ser på utviklingen av de to første cuveene i en til to dager. Jeg observerer og organiserer hvordan jeg skal gjøre med resten. Når jeg har tatt avgjørelsen er det veldig lett. Richebourg er ikke bedre fordi jeg gir den mer oppmerksomhet, den er bedre fordi det er en konge-vinmark (lieu-dit).
Nuit St-Georges 1er Cru Aux Boudots 2014
Denne 1er cru vinmarken ligger i Nuit-Saint-Georges og har fantastisk terroir. Den ligger rett over grensen til Vosne Romanée og har med seg elegansen herfra. Frukten er moden og konsentrert. Det er så presist, med dybde og en utrolig renhet. Etienne forklarer at han filtrerer lett for å få akkurat den renheten han ønsker i vinene sine. – Noen ganger er vinen litt… møkkete. De som produserer naturlig vin vil gjerne ha denne karakteren, men personlig liker jeg å dusje hver dag i stedet for på lukte vondt.
På denne vinen har jeg notert et uttrykk jeg aldri har brukt før: OMG-faktor (Oh My God-faktor). Å være tenåringsmor gir de merkeligste utslag.
Vosne Romanée 1er Cru Beaux Monts 2008
Noe utvikling anes her, men det er fortsatt primærfrukt som dominerer. Røde og mørke bær i skjønn forening med jordlige toner og krydret fatkarakter. Stor munnfølelse og konsentrasjon, strikte tanniner, nyansert og vedvarende ettersmak der eleganse møter kraft. Meget bra. Grivot har rykte på seg for å skape kvalitet i vanskelige årganger, og det er denne et bevis på. Perfeksjon av en 2008-vin som får meg til å vende godsiden til årgangen jeg oftest unngår.
Vi snakker mer om 2008 og 2009-årgangene. Etienne forteller at 2009 var en solrik årgang der den naturlige modningen var svært god, men at mange høstet for sent og mistet friskheten. De beste 2009-erne har begynt på nedturen. Å bevare den rene frukten var viktig i 2009. 2008 derimot, er i familie med 2014. Mineralitet og finesse er stikkord. Det var viktig å vente på tilstrekkelig modning av druene. I 2008 ble 18 % av produksjonen forkastet for å unngå botrytis og umodne druer. Det ble ikke gjort veldig mye pigeage, men ekstraksjon var viktig for å få tak i de interessante elementene. Det er viktig for vinens fremtid. Mange viner lages for å nytes med en gang, men alle viner må transporteres og mange lagres under ugunstige forhold. Vinene må ha stabilitet og kapasitet til å utvikle seg.
Etienne tok over etter sin far mot slutten av 80-tallet og forklarer at Grivot-vinene var mer stramme og lukkede på 90-tallet. Det ble jobbet for å få stor lagringspotensial. Men denne stilen ble ikke så godt forstått, spesielt ikke av journalistene. Fra 2000 begynte han skritt for skritt å endre stilen litt. – Jeg ville bevare friskheten, lagringskapasiteten og den rene karakteren av min pinot noir, men sakte tilførte jeg en mer sjarmerende smaksopplevelse. Men jeg vil ikke miste den lineære, klarheten og renheten i mitt arbeid. Det er definitivt min signatur. Min vin lages for å drikkes. Føler du deg bra før du drikker den, skal du føle deg enda bedre etterpå. Det skal være som terapi. Jeg liker ikke viner som skal prestere og opptre. Liksom bare… booomm. Første slurk av en slik vin er fantastisk, men det er vanskelig å drikke et glass og umulig å drikke ei hel flaske. Vi drikker opp hele flaska og gråter fordi den er tom
