H & H & H i Burgund

Denne uka er Heidi & Heidi & Hilde i Burgund. Jeg, Heidi nr 1, er på studietur for å sanke eksempler til mine Master of Wine-studier, samt få inspirasjon til kommende artikler her og der.  Heidi nr. 2 studerer også til sommelier på Beverage Academy og driver Pievino som arrangerer vinreiser til Piemonte (og kanskje også andre steder i fremtiden?). Hilde er en studievennine fra WSET Diploma-dagene for 10 år siden. Hun har ønolog-utdannelse driver det lille gjestehuset Chez Hilde & Gilles i Savigny-lès-Beaune sammen med sin mann. Hilde har bodd og arbeidet i Burgund i 10 år og kjenner området og produsentene godt. I samarbeid med oss har hun puslet sammen et program med mange interessante besøk den kommende uken.  Jeg skal forsøke å komme med en liten rapport nå og da, litt avhengig av det lokale internettets velvillighet.

Med forsinket fly ankom Heidi & Heidi til Paris sent mandag kveld. Vi plukket opp leiebilen og tok fatt på den tre timer lange kjøreturen ned til Beaune. Vi møtte på både snøvær og glatte veier, og til tross for Heidi 2s tunge fot på pedalen rakk klokka å passerte halv to på natten før vi kom fram. Vertinnen hadde ønsket seg sild fra Norge og jeg hadde med fire glass av ymse sild i kofferten. De var omhyggelig pakket inn, men lokket på det ene glasset hadde gått opp underveis. Så da jeg trøtt og sliten åpnet kofferten og fant ut at den var full av tomatsild var jeg egentlig ikke i humør til å se noe positivt i det. Men etter noen få timers søvn var humøret tilbake og det var klart til start.

Vi begynner i sør med Eric Texier i Charnay. Det er egentlig Beaujolais som står på programmet, og dette er en digresjon. Texier lager bare viner fra Nord-Rhône, men har lagringskjelleren sin her i Beaujolais der han bor.

Til tross for litt off-topic i forhold til Burgund-turen var det et interessant møte med en mann som snakker rett fra levra og stiller spørsmål ved en rekke ting i den konvensjonelle tilnærmingen til vinmaking. Utdannede ønologer for eksempel. De er de verste av de verste og tror på det de har lært uten å mukke. Texier har også ønologutdannelse, men  har lært aller mest fra eldre vinmakere rundt omkring i området, forteller han.

Texier hører hjemme i naturvin-klassen, men er langt fra ekstrem. I en iskald kjeller, og da mener jeg virkelig så iskald at jeg prøvde å skrive på tastatur med ullhansker  (gikk dårlig), smakte vi gjennom et lite utvalg hvite og røde viner. Til tross for et par korkede viner er en kort og grei konklusjon at Texiers viner har en unikhet og kvalitet som jeg personlig liker veldig godt. For eksempel disse to hvite: 

Adéle Côtes du Rhône 2014 (Varenr. 582401 – kr. 174,90). 100 % clairette, sementtank, ørlite svovel ved tapping.  Blomsteraktig duft, middels fyldig, livlig syre, smak av sitrus og bitre mandler. Lang.

Brézème Roussanne 2014 (varenr. 553801 – kr. 229,90). Asparges på duft, men en blanding av sitron og aprikos på smak. Harmonisk.

200 meter lenger nede i gata finner vi Jean-Paul Brun, vår neste avtale. Nå er det Beaujolais som gjelder og Brun er en av mine favoritter her nede. Han lager viner med en dybde og intensitet som jeg ikke finner maken til i Beaujolais. Inne på det trange smakerommet står tre engelskmenn og smaker 2015-årgangen. Vi hiver oss på, og får med oss noen uferdige tankprøver før vi går over til 2014. Anbefaler følgende:

Beaujolais L’Ancien Le Buissy 2014 ( varenr. 9150601 – kr. 199,90) Rødbærfrukt, intenst fruktig slik bare god Beaujolais kan være, god struktur med et lite tørrparti i finish før frukten kommer tilbake. Lang ettersmak. 

”Lillebror” Beaujolais L’Ancien 2014 (varenr.  5077101 – kr. 169,90) er også strålende, med leskende kirsebær og bringebærfrukt. Noe kortere enn le Buissy.

Etter lunsj kjørte vi litt rundt og så på Beaujolais vinmarker, deriblant Côte du Py i Morgon. Her og der ble kvist etter beskjæring brent, og vinmarkene gjøres klare for en ny sesong. Det er kaldt og absolutt ikke vår i luften, men planten viser tegn til å våkne opp av vinterdvalen.

Etter en halvtimes strekk hjemme hos Hilde vi dro opp til Didier Monchovet i Nantoux. Fruen i huset, som jeg ikke husker navnet på i farten, tok i mot oss og på et svært entusiastisk vis forteller hun om biodynami, harmoni, demeter-sertifisering, oppbinding i vinmarker, vaksinering av barn, avsky for sprøytemidler, jordsmonn og vinplantens utrolige egenskaper for å sende røtter dypt ned i jorda.

Enkelte av vinene er i det naturligste laget for meg, og jeg synes ikke vinenen viste seg frem fra sin beste side denne kvelden. Jeg har smakt bedre viner fra produsenten tidligere, men Didier Montchovet Hautes-Côtes de Beaune 2014 innfridde til tross for at den er ung og veldig lukket. Krydret fatpreg, moden frukt, slank og frisk. Harmonisk, men noe kort. 2013 er i salg i Norge på varenr. 4846 – kr. 229,-