Presis klokka åtte i dag tidlig rygget den store dyretransporten fra Nortura inn på tunet. De store, doble fjøsdørene ble åpnet og lemmen på bilen lagt på plass. I dag sendte vi melkekyrne til slakt.
De som har fulgt denne bloggen en stund har fått med seg at det ikke bare dreier seg om vin og mat. Den handler også om de som produserer råvarene til maten din, bøndene. Det startet med tvilende tanker om framtida i innlegget Nyttårsaften i fjøset 11. januar 2010, og fortsatte med innlegget Farvel til Landbruket i mai i fjor. Et innlegg som ga voldsom respons. En liten oppdatering fulgte 24. august med Farvel til Landbruket – part 2. I dag skriver jeg siste del av mitt farvel. For nå er det tomt. Bare halsbåndene ligger igjen. Det er for alltid blitt stille i melkegraven.
I bygdeboka for Geitastrand står det en tabell som viser at det i 1657 var 10 kyr her på gården. På det meste hadde vi 30 kyr. Fra i dag av er det ingen igjen. I dag sa vi et siste farvel til Petrus, Kari, Jumilla, Pignolo, Brandy, Staslin, Johanna og Burugla. Montana, vår beste ku, får nytt liv på en nabogård.
Jeg har tenkt og tenkt, grublet og grunnet på om dette er riktig avgjørelse. Jeg våkner om morgenen og tankene kverner rundt i hodet. Jeg rettferdiggjør vår avgjørelse med de samme tankene om igjen og om igjen. Jeg kommer alltid til samme konklusjon. Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive melkeproduksjon. Arbeidsmengden og mangel på tid er i ferd med å ta livsgleden vekk. Jeg stiller også spørsmål ved om det er bærekraftig å effektivisere mer enn det vi har gjort, både ut i fra dyrevelferd og antall kilometer på veien for å sanke fôr til dyra. Det er for mange spørsmål og for få svar.
Endring er bra, og vi ser fram til å ta fatt på en ny hverdag. Vi er fortsatt glade i jorda vår og skal dyrke den. Jeg gleder meg til å høste grønnsaker i liten skala og dyrke urter i drivhuset. Skogen blir et satsningsområde framover, og jeg vil konsentrere meg i enda større grad om vin.
Jeg har tidvis følt jeg har kastet bort de beste årene av mitt liv ved å velge å bli melkebonde, men i dag ser jeg at det har gitt meg uendelig mye rikdom i form av erfaring og livsinnsikt, i liv og død og naturens gang. Det er jeg glad for. I dag tillater jeg meg å være personlig, trist og følelsesladet her på bloggen. Jeg kommer sprudlende tilbake om kort tid. Jeg lover. Og til dere som har støttet meg på et eller annet vis gjennom denne perioden: tusen takk!
Så da er det over, da. Kroken på døra. Lyset slukket. En epoke er forbi i mitt liv. En epoke er forbi på Hammerfjeld Gård. I dag sendte vi melkekyrne til slakt.
 |
| Siste ferd |
Det er trist at bønder må slutte å produsere mat. Det er værst for oss vanlige innbyggere/forbrukere. Vi som gjerne vil ha sikkerhet for at det er mat i butikkene, trygg mat. Vi som vil at det skal lyse i vinduene når vi kjører gjennom landet. Vi som fremdeles vil ha hytta liggende i et vakkert kulturlandskap og ikke i et gjenngrodd område. Vi som vil nyte godt av landbrukets tjenester når veien til hytta er igjensnødd. Vi som vil ha norsk landbruk. Bøndene får seg alltids nytt arbeide, med bedre inntekt, mer fri. Det er oss, nordmenn det er synd på. Vi som ikke har forstått å ta vare på det viktigste vi har. Matproduksjonen.
Takker for en fin lesestund, selv en lite følsom odelsgutt blir beveget av slike skriverier. Godt skrevet. Jeg har tegna drømmefjøset flere ganger, og skal ta over etter etter noen år i anleggsbransjen, så får vi se om det blir robot å bondeyrket eller rotortilt å maskinentreprenør som blir mitt levebrød. Det er lov og gi seg når man har prøvd! Men det skal da prøves!:)
Jeg har full forståelse for ditt valg, og ser også at dette nok var tøft og trist!
Jeg ser frem til å følge deg videre og håper du deler bilder og erfaringer fra det du dyrker av både grønnsaker og urter!
Gunn i Stokke: forventer du å finne utenlandsk melk i butikkene nå? Vi har så lite effektiv matproduksjon her i landet at det gleder meg når enkelte bønder innser at de må satse på noe annet. Jeg har spist gode råvarer over stort sett hele verden, og ALDRI savnet den norske “kvaliteten”. Hva er bedre med norsk melk enn annen? Hva er så spesielt ved at en sau har utsikt til hallingskarvet når den beiter? Hvor gode er norske skinker? Norske oster?
Godt skrevet. Lykke til videre!
Her på gården har det ikke vært kuer siden 1968, så vi slapp deres dilemma. Godt skrevet. Det er også det du skriver om vin, og det er det jeg har spørsmål om – vinglass. Min datter og svigersønn skal velge type/serie/produsent. Når de først skal ønske seg glass(bryllup til sommeren) så vil de at det skal være noe eksklusivt med dem. De synes at selv om Riedel har elegante glass så ser de ikke dyre ut.
Har du noen forslag? Fordi brudgommen er svensk så leter de mest blant Orrefors og Kosta Boda glass.
vi får håpe de kan levere nok til oss da!
Hi, I'm in love with a Norwegian, I read all the news. I am a lover of nature. I spend my vacation in Oslo, whenever I can. When I was the first time, something that surprised me was the quality of milk, exquisite.
I hope you continue with your blog and start a good and prosperous business life.
We are from Ibiza , but we love Norway !!
Klem
Maria
Kjære Anonym. Synes synd på deg som går rundt med mindreverdighetskompleks for alt som er norsk. Skjønner at du ALDRI har smakt melk fra USA – da hadde du skjønt hvor god den norske melka er (sikkert like bra i hele norden, men det ER kvalitetsforskjell fra kontinentet, mindre antibiotika og andre medisinrester). Norske råvarer blir av verdenskjente kokker rost opp i skyene, men de sier også at de alt for ofte blir ødelagt av industriell massebearbeiding før de når butikkene. For ikke å snakke om at de fleste nordmenn setter pris over kvalitet. Går ikke ann å klage på råvarene om det er “kokken” som er råtten… Så dine eksempler: norsk melk-verdensklasse, norsk sauekjøtt-verdensklasse, norsk storfekjøtt og grisekjøtt-helt grei kvalitet, norsk skinke-mye å hente, for så mye kunne vært gjort i bearbeidingen, norsk ost: jarlsberg-europeisk toppsjikt i “standardostklassen”, norvegia-gummismak… Tar du poenget nå?
Hei.
Ønsker deg lykke til videre og synes det er utrolig trist at bondestanden mister nok en engasjert, kunnskapsrik og flink bonde. Imidlertid forstår jeg deg så alt for godt. Har selv drevet melkebruk siden 2004 sammen med min mann. Hvis jeg hadde visst da hvor mye arbeid, lite fritid og lite lønn man skulle sitte igjen med er det neppe sikkert at vi hadde blitt bønder. Jeg håper du vil fortsette å engasjere deg i bondens hverdag, selv om du nå legger ned som melkebonde. Vi trenger slike som deg til å fremme bondens sak. Vi kan ikke annet enn å håpe på bedre tider for norsk landbruk. Selv trives jeg utrolig godt med å arbeide med de flotte dyra. Alle med sin personlighet og alle fortjener det beste vi kan gi dem av ly, stell og mat. Men lønna står definitivt ikke i stil med innsatsen og å vere på vakt 24/7 er ganske slitsomt både for meg og resten av familien. Jeg ønsker meg pålitelige og dyktige avløsere, økonomi som gjør at jeg kan investere i drifta og ta ut ei lønn som jeg kan leve av. Det er jo lov å håpe, og enn så lenge så fortsetter vi som bønder så lenge 70-talls båsfjøset tillater det uten for store investeringer 😉
Mvh
Budeio
Takk Heidi, for noen rørende og særs godt skrevne innlegg!
Som odelsgutt med mulighet til å overta en gård som er deltagende i samdrift og ellers har litt ved og andre bi-inntekter stiller jeg meg mange spørsmål.
Hvorfor skal jeg gå fra en jobb med nogen lunde ordnede arbeidstider og grei lønn utbetalt en gang i måneden.
Til det å kjøpe en gård, som jeg ikke kan tjene penger på i dag og som vil bli en stor lånepost og fremtidig utgiftspost.
Jeg kjenner til plussidene av bondeyrket, men er redd for at økonomien uteblir og det tror jeg ikke det er verdt..
Desverre, dette må Lars Peder innse snart, ellers vil mange i min situasjon, med mye fagkunnskap og muligens litt for mye studielån ikke ta steget ut som gårdbruker.
Hilsen fra Nord Norge, Troms
Til sensommeren i år gjør vi det samme som Heidi har gjort. Vi sender dyra og legger ned melkeproduksjonen og stenger dørene. Etter det Heidi skriver her er mye av det, de samme tankene og vurderinger av denne næringa som vi her oppe i nord har. Vi klarer ikke etter mye tenking, diskusjoner og utregninger å se for oss noen lønnsom drift i framtida mer. Det stilles stadig høyere krav til gårdene, som ofte innbærer store investeringer, og disse skal betales av den samme inntekten, og den vokser som vi vet ikke like fort som utgiftene.
Fra Nord Norge/Troms igjen.
Ville bare legge til en lenke til noe om en kjendis, som forteller hva slags planer han har.
En gang til med lenken.
Fra Nord Norge/Troms igjen.
Ville bare legge til en lenke til noe om en kjendis, som forteller hva slags planer han har.
http://www.t-a.no/nyheter/article184400.ece
Hei Anonym! Ja, hva skal man si til det du skriver. Er produsent av geitmelk og kjøtt, og gjør meg noen tanker om det du skriver. Du tenker korttenkt, kun rundt din egen lille navle. Norge trenger matsikkerhet, like viktig som militær sikkerhet. Vi trenger å være selvforsynt av enkelte matvarer. Hva om vi får en større katastrofe der mat blir like ettertraktet som gull? Vi kan ikke leve på rådyre spanske appelsiner eller gråstein. Vi må ha MAT, kortreist norskprodusert mat.