Dykk i vinkjelleren – med snev av brun saus

I min lille vinkjeller finnes det noen hundre flasker. Antall flasker vokser pent og smått, men jeg har ingen hast med å etablere en imponerende samling. Jeg liker historiene om hvordan akkurat disse vinene havnet i min kjeller. Noen er en gave fra far, noen plukket jeg opp på reise her eller der, og andre er kjøpt inn etter gode smakinger med tanke på lang lagring. Jeg begynte å kjøpe vin til kjelleren min rundt 1995. De første vinene bærer derfor preg av vaklende preferanser og kunnskap. Det startet med Bordeauxviner. Endel halvgode, ganske kjedelige viner i prisleiet rundt 200 kroner fra årgang 95-97. Jeg testet et par av dem for noen dager siden. Først ut var Chateau Guitignan 1995, fra en av de mindre kjente Bordeaux-kommunene Moulis-en-Medoc. Druessammensetningen er godt over halvparten merlot, fylt på med cabernet sauvignon og en dæsj med cabernet franc og petit verdot. Fargen på denne vinen er overraskende ungdommelig, dyp rød. Da jeg trakk opp korken ante jeg noe kork, men den var ikke merkbar i nesen. Her var det lær, skogsbær og noe sviske. I munnen kjennes dessverre korken. Vinen er middels fyldig med lite frukt og et bittert trepreg i avslutningen. Sammen med korksmak var ikke dette særlig godt, og innholdet gikk i vasken. En annen flaske ble plukket fram. Chateau Villa Bel Air i årgang 1996. Vi er fortsatt i Bordeaux, men i Graves denne gangen. Vi er sør for Bordeaux by, og lenger inne i landet. Det grusholdige jordsmonnet her er vellegnet for cabernet sauvignon, men merlot og cabernet franc er selvsagt også tilstede. Villa Bel Air lager både rød og hvit vin. I glasset er det rød vin, dyp rød for å være nøyaktig, med bred lys rød kant. Duften er ren, ingen kork her ihvertfall. Røde bær, krydder og urter. Etter tid i glasset åpner den seg mer og får mer lær, hengt kjøtt og anis. Frukten ligger likevel under hele veien. I munnen har den syrlig frukt og røde bær først før den tar en tur innom tobakk og kuliminerer med noe brent karamell og mer sødmefulle frukter etter to timer i glasset. Middels fyldig, stram og god vin som ikke bør ligge lenger. Matfølget denne kvelden var hjortstek med mandelpotet, soppstuing, og brokkoli. Viltsaus med pepper til. Jeg sitter med nesa ned i glasset da min mann plutselig utbryter: “Nei, nei, nei – har du sjett!” Jeg kikker opp og tror du ikke han sitter med sausenebbet og heller viltsausen opp i vinglasset med den 13 år gamle rødvinen! Jeg vet han liker rødvinssaus, men det får da være måte på!