Artikkel fra 2009.
Denne artikkelen har stått på trykk i Nationen, men fordi Credo er et slikt fantastisk spisested legger jeg den her også.
—–
”Credo? Er det et slikt sted der du må kjøpe deg ei pølse etterpå fordi du ikke er mett?”
Det er min far som spør. Jeg har invitert ham med på Restaurant Credo i Trondheim. Vi skal ha en helaften med fem retter og gode viner. Min far har nærmere førti år bak seg i Vinmonopolet og mat og vin er en av hans store interesser. Men mat skal også gjøre deg mett mener han. En matrett der tilbehøret er ei grønn ert og ei teskje med potetpuré er ikke noe for et realt mannfolk.
Vi setter oss til bords, og får champagne i glassene før vi begynner på de små appetittvekkerne før forretten. Et lite blåskjell med fennikel ligger på ei skje. Min far skuler på meg gjennom brillene, og jeg fornemmer at han tenker på pølsebua han skal innom senere på kvelden.
Coffele Soave Classico 2007 er første hvitvin ut. En frisk og sitruspreget vin fra Nord-Italia som dufter av blomster og mandler. Til denne vinen kom det sjøkreps fra Hitra, servert med blomkålpuré og pepperrotmousse. Bittert og søtt på samme tid. En vanskelig rett å sette vin til, men dette var en brukbar kombinasjon. Viner fra Coffele er gode kjøp.
Et stykke ovnsbakt lyr omkranset av sjalottløk, gulrot, artisjokk og smørsaus settes foran oss. Mange forskjellige smaker i denne retten men den østerrikske hvitvinen Weinrieder Poysdorfer Bockgärten II Riesling 2004 klarer brasene. En nydelig restsødme, flott friskhet og avdempet petroleumskarakter (som man ofte finner i riesling) gjør denne vinen til et funn.
Rødvinen ble kveldens høydepunkt. Toppvinen fra Jean-Luc Colombo, Les Ruchets Cornas 1997 var fløyelsmyk og moden. Duft av marsipan, lær og stall, akkurat som det skal gjøre av en Cornas med noen år på baken (hvor nå det er på en vin). Til vinen ble det servert økologisk kalv fra Melhus. Kalvfileten var mør med fintrevlet struktur. Cornas er gjerne tanninrik og kantete i sin ungdom, men denne 12 år gamle vinen smelter sammen med kjøttet.
Vi hadde mer godt i vente, og tanken på pølseboden skyves lenger og lenger unna. Tre milde oster dukket opp sammen med brød fullstappet av rosiner, fiken og annen tørket frukt. Cornas’en fortsatte å imponere til osten. Vi fikk også et glass Pelissero Barbera d’Alba 2006. God vin dette også, men for mye eikesmak etter min mening. Eiken konkurrerte med frukten i vinen og overdøvet osten.
Desserten besto av bakt fiken med en frisk yoghurtsorbet, blodappelsingele og sjokolademousse. Denne ble fulgt av Recioto di Soave ”Le Sponde” 2006, også denne signert Coffele. En søt og fyldig hvitvin laget av tørkede garganegadruer som smaker av aprikos, tørket frukt og honning.
Vi vakler ut i den kalde Trondheimslufta, mette og glade. Niks pølsebod i dag.
Legg inn en kommentar