Noen ganger får man passet sitt påskrevet. Denne gangen ble jeg kalt ei tørst ku… Årsaken var en sabla god garnacha fra Campo de Borja i Spania.
Campo de Borja ligger nord i Spania, litt sør for det mer kjente Navarra. Her svetter gamle vinstokker med garnacha i varmen som kan komme opp mot 40 grader på sommeren. Det bryr ikke garnacha seg særlig mye om. Den tåler varmen godt og trekkes ofte fram som en drue som vil klare seg godt når klimaendringer fører til økte temperaturer og mer tørke.
Enda litt lenger sør, mellom Campo de Borja og Calatayud, ligger Valdejalón. Det ukjente vindistriktet har ingen DO-status og klassifiseres som Vino de la Tierra (VdT). Det er her Bodegas Frontonio holder hus. Frontonio er en ekte garasjevin-produsent drevet av Fernando Mora MW, Mario López og Francisco Latasa.
A garage, old vines, and a dream: to make the best wine. We don’t want rules; we believe in our land, our grapes, and our senses.
Bodega Frontonio
Valdejalón er en skattekiste av gamle, uoppdagede vinmarker og de tre vennene har unikt materiale å jobbe med. Jeg har en bestilling liggende inne på de fire vinene fra Frontonio som finnes i Vinmonopolets bestillingsutvalg, så disse vinene vil jeg komme tilbake til senere. I glasset denne kvelden var nemlig en gjengens nye prosjekter, Cuevas de Arom fra Campo de Borja.
Tilbake til Campo de Borja
Campo de Borja har, i likhet med Valdejón, mange gamle vinstokker med garnacha. 2000 av de 5000 hektarene med vinmark har en alder på mellom 30 og 50 år. Den eldste vinmarken er fra 1890. (kilde: Consejo Regulador Campo de Borja)
Drivkraften bak Cuevas de Arom er Fernando Mora MW, en sympatisk ung mann med en glødene lidenskap for garnacha. Han var en av mine medstudenter fra da jeg var Master of Wine-student. En av de siste gangene jeg traff ham var på MW-seminar i Bordeaux. Siste middag på seminaret var BYO (Bring Your Own) der alle har med en spesiell vin man gjerne vil dele med de andre. Fernando løp rundt fra bord til bord med sin vin og nærmest boblet over med sin entusiasme for garnacha.
Fernando Mora har bakgrunn som ingeniør i vind-industrien. Interessen for vin ble etterhvert så stor at han ønsket å fortsette på den veien for å gjøre det til sitt nye levebrød. Den første vinen ble laget i badekaret hjemme i 2008, og det har bare gått oppover siden den gang. Bodegas Frontonio ble etablert i 2013, Cuevas de Arom to år senere. Mora oppnådde den gjeve Master of Wine-tittelen i 2017.
Nå satt jeg med et glass av den rubinrøde vinen i hånda, og allerede før jeg stakk nesen ned i glasset kjente jeg den forførende garnacha-parfymen pirre i neseborene.
Matfølget denne kvelden var bakt potet, et par sommerkoteletter, en bit svinenakke beregnet på langtidssteking og noen pølser. Nyttårsforsett er å bruke opp mye av restene som ligger i fryseren og der ligger det mye jeg ikke visste jeg hadde. I en pose halvveis nede i isødet lå denne grillmaten fra i fjor sommer. Treager pelletsgrillen ble tent opp i snøføyka, svinenakken fikk tre timer på lav temperatur, mens resten fikk et kortere opphold i varmen. Så var det bare å lene seg tilbake, drømme om spansk sol og smake på vinen.
Cuevas de Arom As Ladieras 2016
Navnet Cuevas de Arom er satt sammen av Cuevas som betyr underjordisk kjeller og Arom, som er etternavnet Mora baklengs. Ladieras betyr skråning. Vinen er laget på garnacha fra gamle, frittstående vinbusker uten kunstig vanning (dry-farmed bush vine). På vinsmaking-siden er det lekt seg fram med gjæring i åpne kar. Det brukes ulik skallkontakttid ut i fra druenes karakter og druene fra de varmeste områdene gjæres i hele klaser for å få mer friskhet fra stilkene. Lagringen foregår på sementtank og sementegg, fat i ulike størrelser. Først årgang var 2015, så dette er andre årgang av denne vinen.
Nydelig fruktighet på duft, kirsebær, modne bringebær og rørt markjordbær blandet med lavendel og blomstrende urtehage. Pent fyldig, bløte tanniner, strålende intensitet. Denne er bare så livlig og delikat, leker rundt i munnen, kiler lett med syren før den drar på. Etter det første lett tørre anslaget kommer en eksplosjon av knuste, røde bær. Tranebær, granateple, villbringebær og kirsebær. Et litt mørkere innslag av bjørnebær tar over og alt munner ut i en oppstrammende, lett saltaktig ettersmak. En komplett og nydelig vin, velkomponert og seriøs, leken og sjarmerende. Meget godt kjøp. 89 poeng
Vinen var så god at glasset mitt ble overraskende fort tomt. Jeg hintet lett om påfyll, selv om det fortsatt var igjen en del vin i husbondens glass.
– Har du alt drukket opp?
Min kjære, som er en slagferdig og ærlig mann, hevet øyenbrynene og kremtet lett:
– Du trenger da ikke ha det i deg som du var ei tørst ku, da vettu…
Men jeg kunne ikke noe for det. Det var så godt!