Lukter jeg godt?

I forrige uke var jeg jeg og nesa mi på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er ikke noe galt med oss, tvert imot. Jeg er deltaker i et spennende forskningsprosjekt som skal finne ut om det er mulig å trene opp luktesansen.

Prosjektet ledes av Dr Mette Bratt som er luktforsker og klinikksjef for Klinikk for øre-nese-hals, kjevekirurgi og øyesykdommer på St. Olavs Hospital. Målet er å finne ut om luktesansen kan forbedres ved trening. Funnene vil styrke kunnskapen om lukt, noe som kan hjelpe helsepersonell til bedre behandling av personer med nedsatt eller manglende luktesans.

Forsøkspersonene skal lukte på lukteprøver morgen og kveld hjemme i tre måneder før de testes igjen. I tillegg skal det være en referansegruppe som ikke skal trene. Noen av deltakerne vil også gjennomgå en MR-undersøkelse.

Kvelden før jeg skulle testes kjente jeg meg litt urolig. Tenk om jeg ikke har god nok luktesans? Jeg som bruker store deler av arbeidsuken med å lukte på ting og som nesten har hanket inn jobben som ettersøkshund på jaktlaget siden jeg fanger opp så mange lukter. I ettertid har jeg lest en artikkel i D2 skrevet av parfymeskribent Bjørn Brochmann i Dagens Næringsliv som tok samme test tidligere i år. Han hadde mange av de samme tankene som meg og har skrevet en veldig morsom sak om sin erfaring.

Testen som benyttes heter Sniffin’ Sticks og består av tre deler. Test nummer en er terskeltest som finner ut hvor stor konsentrasjon av substansen det må være for at man kan lukte den. Test to er diskriminering av lukter, altså om man kan skille en lukt fra en annen, og test tre er identifikasjon av lukter.

Da jeg hørte at jeg måtte over et visst snitt i luktetesten for å kunne bli med på prosjektet ble jeg virkelig nervøs. Litt sånn eksamennerve-nervøs. Jeg måtte få over 30, 5 poeng av 48. Enda mer usikker ble jeg da første test var lukten av butanol der jeg skulle bli plukke ut hvilken av tre tusjer som luktet akkurat det. Ikke bare én gang, men 16 ulike serier à tre tusjer der en av dem inneholdt lukten jeg skulle plukke ut. Lukten av butanol. Som jeg aldri har luktet før. Ikke bevisst i hvert fall. Butanol? Hva lukter det? Jeg fikk lukte på butanol noen sekunder for å lære lukten. Jeg prøvde å finne et tankebilde som skulle gi meg en knagg å henge denne lukten på. Det var ikke så lett. Det var noe brunt, noe jordslag-aktig med en emmen karakter men også kjemisk. Store Norske leksikon forteller at butanol er en organisk alkohol og at den har en noe vinlignende lukt. Jeg ville trolig levert tilbake vin som luktet sånn, men nok om det. Bildet i hodet var av en loslitt brun cordfløyelsbukse brukt under mekking i garasjen.

Jeg testes

Her satt jeg altså å sniffet tusj med bind for øynene og leita etter en lukt jeg ikke kjente fra før. De 16 tusjene hadde ulik konsentrasjon av lukten, så målet var å sjekke hvilken luktterskel jeg hadde. Underveis begynte konsentrasjonen å bli svakere. Hvordan var det nå denne butanolen luktet igjen? Det var noe brunt, men alle de tre tusjene i den serien luktet noe brunt og kjemisk. Hvilken skulle jeg velge og kom jeg til å bestå?

Test nummer to var enklere. Her var det også 16 serier med tre tusjer i hver. To av tusjene hadde den samme lukten, en av dem hadde en annen lukt. Jeg skulle fortelle hvilken som luktet annerledes. På med den svarte masken igjen. Luktene her var kjente. Frukter, bær, krydder, urter. Vanlige ting. Her kunne jeg bruke bilder. To bananer og et eple. Eplet skal ut. Kanel – nellik – kanel. Nellik ut (dette er eksempel, jeg husker ikke de eksakte kombinasjonene). Her var konsentrasjonen lettere å holde på siden det var noe kjent jeg skulle jobbe med. Likevel krevde det en viss selvdisiplin for å holde tankene på avstand. Ikke noe “hva skal vi ha til middag i dag?” og de mer intrikate samtalene jeg som regel har gående med meg selv måtte i hvert fall holdes i sjakk.  Jeg syns jeg klarte meg bra. Et par steder var jeg i tvil. På noen tusjer som alle luktet av tropisk gul frukt.

Test tre var ganske lett. Der slapp jeg å ha bind for øynene og fikk fire svaralternativer til hver lukt. Jeg vet ikke om jeg klarte alle, men så godt som tror jeg. Men, jeg blir fortalt at folk gjerne overvurderer luktesansen sin og tror den er bedre enn den er i virkeligheten. Det kan nok hende jeg er en av dem.

Jeg kommer heldigvis over snittet for å være med i lukteprosjektet, men da datamaskinen skal velge hvilken gruppe jeg havner i kommer jeg i kontrollgruppen og ikke den som skal trene på å lukte. Det blir jeg litt skuffet over. Jeg får spørsmål om jeg kunne tenke meg å ta MR, også dette som referanse. Formålet med MR’en er å finne ut om luktetrening påvirker lukt- og hukommelssentrene i hjernen. Vil luktetrening øke størrelsen på lukteløken (bulbus olfactorius) på samme måte som trening påvirker musklenes størrelse? Jeg sier ja til MR. Hvem takker vel nei til å få sjekket opp lukteløken sin.

Etter testen er det klart for samtale med Dr. Mette Bratt. Det er tydelig at forskeren er opptatt av emnet hun forsker på. Hun snakker fort og ivrig om lukt fra øyeblikket jeg trer inn på kontoret hennes. Luktesansen er viktigere enn vi tror. Luktesansen reduseres når man blir eldre og luktene må være sterkere før de merkes. Det kan være en potensiell fare hvis det blir brann for eksempel, og man ikke merker lukten av røyk. I tillegg har det med livskvalitet å gjøre. 70 prosent av det vi smaker er lukt, og eldre med nedsatt luktesans kan kanskje ikke kjenne lukten av kaffe før koppen står rett foran dem og vil heller ikke ha så stor glede av et måltid. Luktesans som ikke fungerer helt som den skal kan dessuten være tidlig tegn på demens. Personer med Alzheimer kjenner selve lukten, men klarer ikke gjenkjenne den. Kanskje kan opptrening av luktesansen være til hjelp mot utvikling av demens og andre tilstander som går på det kognitive systemet? Det er mange viktige spørsmål denne studien kan bidra til å finne svar på. Jeg er fascinert.

Bratt lytter interessert på mine erfaringer med lukt og vinsmaking, og trøster meg med at referansegruppen er en veldig viktig del av studien. Bratt har tidligere forsket på personer med nedsatt luktesans etter hodeskader. Her var det ingen referansegruppe med normal luktesans, så studien er ikke den beste, sier hun. Denne gangen er den viktige kontrollgruppen med, og jeg er en del av den. Jeg har fått godkjent karakter for min luktesans, og det blir jeg stolt av. Jeg lukter godt!

Etterpå

vinhund
Jeg skulle ønske jeg hadde en brøkdel av luktesansen til min Bacchus

I ettertid har jeg reflektert endel over dette med luktesansen og vinsmaking. Lukter man bedre hvis man har bind for øynene (altså en sans mindre)? Eller blir man mer usikker fordi man ikke ser? Jeg har tenkt på hvordan hjernen tolker lukt. I mitt tilfelle er det visuelt, med bilder (både konkrete og abstrakte) og farger. Det er typisk for min personlighet. Jeg tenker i bilder. Hvordan er det for de som ikke er så visuelt anlagt, men tenker med ord og tall? Kanskje er dette svaret på at jeg er ganske treg når jeg smaker. Jeg trenger tid til å tolke tankebildene og deretter formidle dem med ord.

Det jeg har tenkt mest på er hvor mye luktesansen og kommunikasjon egentlig henger sammen. Min selvtillit på egen luktesans har mye å gjøre med at jeg har vokabular for å snakke om det jeg lukter. Virkelig beskrive det, gjerne med flere ord. Hvordan lukter et jordbær? Jo, det lukter jordbær. Men hvordan lukter egentlig det? Det er verre.

Jeg tror luktetrening påvirker luktesansen, men gjør den det fysisk eller er det kommunikasjonen om det man lukter som bedrer seg? Da jeg tok min WSET Diploma og senere holdt på med Master of Wine-studier brukte jeg mye tid på blindssmaking. Jeg prøvde å identifisere karakteristikker i ulike viner for å kjenne dem igjen når jeg fikk dem på eksamen. Jeg øvet på lukt, smak og vinens struktur. Denne treningen virket. Jeg ble flinkere til å finne ut hvilke viner jeg smakte gjennom erfaring, men også gjennom kommunikasjon og argumentasjon. Det å plukke fra hverandre og isolere de ulike delene i vinen og deretter argumentere med den teoretiske kunnskapen jeg har om vin ga et godt læringsutbytte.

Men det er ferskvare. Uten jevnlig blindprøving blir man utrent. Er det lukteløken som skrumper inn igjen til vanlig størrelse? Eller er det bare at hjernen prioriterer andre, mer viktige ting. Når man så begynner treningen igjen så kommer det raskt tilbake. Det er innlært og sitter i hukommelsen. Det må bare aktiveres.

Et av mine mange verktøy har vært luktesettet Le Nez du Vin. 54 små, nummererte flasker med konsentrerte lukter man gjerne finner i vin. Det er nyttig, men enda bedre er det å lukte på alt rundt seg. Luktprøver, enten det er tusj eller små flasker, har alltid noe litt kunstig over seg i forhold til virkelige lukter. I vår travle hverdag glemmer vi helt å lukte. Vi haster forbi uten å stoppe opp å tenke på hva det egentlig lukter. Vi kan registrere at det kan lukte godt eller vondt, men ikke hva det lukter og hvordan det kan beskrives. Dagens oppfordring er derfor: lukt på tre ting du ikke har luktet på hjemme. Hvordan lukter sofaen din? Hvordan lukter det i godteskapet? Hva er den første lukta du kjenner når du går ut av døra? Beskriv det, vær tilstede i ditt eget luktunivers. Det er mindfullness det.

nez_du_vin
Mitt luktesett Le Nez du Vin med 54 vanlige dufter man finner i vin er et nyttig redskap for vinsmakere

 

En kommentar om “Lukter jeg godt?

Legg til din

  1. Tilbaketråkk: Lukter jeg godt? -

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: