Du vet det ligger i Sør-Amerika og kanskje at de har vunnet fotball-VM to ganger, men utover det er Uruguay et ukjent område for de fleste. I hvert fall på vinfronten.
Uruguay grenser til Brasil i nord og Argentina i vest, og ligger mellom 30. og 35. sørlige breddegrader. Følger man disse breddegradene rundt hele kloden får man med alle vinområdene i Sør-Afrika og Sør-Australia, i tillegg til Argentina og Chile. Landet har 9000 hektar vinmarker og det dyrkes vindruer i 16 av de 19 provinsene. De fire viktigste områdene Canelones, Montevideo, Maldonado og Colonia ligger i sør og står for 90 % av produksjonen.
Klimaet i Uruguay er maritimt med varme somre og kjølige, våte vintre. Det trekkes ofte sammenligninger med Bordeaux, selv om Uruguay er både varmere og våtere. På disse breddegradene gir intensiteten i sollyset en ren og klar fruktkarakter i vinene, mens kjølig bris fra Atlanterhavet gir friskhet. Jordsmonnet er hovedsakelig kalkholdig leire med noe innslag av stein og grus.
Det er ikke veldig lenge siden vin fra Uruguay betydde femliters plastkanner med billig rosévin og tynne, sure rødviner som ble solgt på den lokale butikken. Eksporten var svært liten. Siden hjemmemarkedet var stort og salgsvolumet det samme år etter år var kvalitet en mindre viktig faktor. Den sure vinen ble solgt uansett. Men på slutten av 80-tallet endret det seg. Frihandelsavtalen Mercosur trådde i kraft og Uruguay måtte forholde seg til konkurrentene Chile og Argentina på en helt annen måte. Kvaliteten måtte opp. Dette ble i hovedsak gjort ved å oppfordre til å plante vitis vinifera og ikke hybrider og amerikanske varianter. Jordanalyser ble foretatt for å finne rotstokker som var bedre egnet. Produsentene ble oppfordret til å være mer stolte over vinen de produserte og begrense avkastningen slik at druene ble mer konsentrerte og av bedre kvalitet. I vinkjelleren var temperaturkontroll og ståltanker en viktig forbedring.
Tannat er hoveddruen i Uruguay og omtrent en fjerdedel av vinmarkene er beplantet med denne sorten. På samme måte som malbec har etablert seg som signaturdrue i Argentina, har Uruguay kapret den franske tannat som sin egen. Tannat har sitt opprinnelige hjemsted i Madiran sørvest i Frankrike og ble tatt med til Uruguay av immigranter fra Baskerland. Æren for å ha introdusert tannat gis til franskmannen Pascal Harriague som plantet en vinmark med tannat utenfor byen Salto, om lag 400 km fra Montevideo i 1870.
I Madiran regnes tannat som tøff og tanninrik, selv om nye teknikker har gjort Madiran-vinene mindre rustikke enn tidligere. Druen har ekstra tykt skall og mange steiner og gir viner som er rike på garvestoffer og farge. I det tempererte klimaet i Uruguay får druene en god modning og en mykere tanninstruktur, selv om det fortsatt er mye av dem. Ofte blandes den med merlot eller pinot noir. Andre viktige blå druer er cabernet sauvignon, cabernet franc og shiraz. Av de grønne druene er chardonnay og sauvignon blanc viktigst.
Uruguayanerne drikker i gjennomsnitt 35 liter vin hver i året. Det er fire ganger så mye som den jevne amerikaner. Hjemmemarkedet er derfor fortsatt viktigst og selv om eksporten av vin er økende er det ikke mye vin fra Uruguay å finne i vinbutikker i Europa. I Norge har vi for øyeblikket bare to viner fra Uruguay, en hvit albariño og en rød tannat fra Bodega Garzón, et av de mest unike og påkostede vinprosjektene i Uruguay.
De to vinene ble lansert i november og importør Bonum Beverages rapporterer om brukbart salg, spesielt til restauranter som synes det er spennende å kunne tilby noe litt annet til gjestene, i tillegg til at de er anvendelige og av god kvalitet.
Bodega Garzón ble etablert av den argentinske forretningsmannen Alejandro Bulgheroni. 74-åringen har bakgrunn fra olje-og gass-sektoren og har en formue som anslås å ligge på svimlende 2,9 milliarder dollar av Forbes Magazine, noe som plasserer ham som nummer 581 på lista over verdens rikeste.
Det var under et ferieopphold i Punda del Este i 1999 Alejandro Bulgheroni og kona Bettina oppdaget den lille landsbyen Garzón. De forelsket seg hodestups i området som minnet dem om Toscana og kjøpte intet mindre enn 40 kvadratkilometer land for å etablere et moderne landbruksforetak. Agroland som det ble hetende, driver med kvegdrift, nøtter, olivenolje, honningproduksjon, skogdrift og ulike energiprosjekt. Druer ble ikke plantet før i 2007. Da hadde eksperter analysert jordsmonn og funnet ut hvilke druer som var egnet her. Først og fremst var det tannat og albariño, men det dyrkes også en rekke andre varianter.
Produksjonslokalene er moderne og luksuriøse med en gulvflate på 19 000 kvadratmeter og energieffektivt design. Bodegaen har også en egen restaurant og hele herligheten skal ha kostet 85 millioner dollar. Vineventyret i Uruguay har tydligvis gitt mersmak og Bulgheroni er nå involvert i 12 vingårdsprosjekter i Argentina, Bordeaux, Toscana, Barossa i Australia og Napa Valley i California .
Jeg smakte vinene fra Bodega Garzón første gang i 2014. De var gode da også, men kvaliteten har hevet seg betraktelig siden da. Vinmarkene er eldre og konsentrasjonen i vinen er merkbart bedre. Teamet hos Garzón har også fått mer erfaring med vinmarkene. Den hvite Garzon Albariño Reserva 2016 (Varenr. 7894201 – kr. 205,-) er laget på 100 prosent albarino. Vinen er gjæret i ståltank og har deretter ligget på bunnfallet tre til seks måneder på store eikefat. Dufter av sitrus, fersken, stjernefrukt og et streif av mineraler. Middels fyldig, frisk og syrerik med smak av fersken, sitron og grapefrukt med hint av smør og en spennende saltaktig karakter. God lengde der sitrer friskt helt ut i avslutningen. Den røde Garzón Tannat Reserva 2015 (varenr. 7894101 – kr. 205,- ) er på 100 prosent tannat og har ligget 12-16 måneder på store eikeliggere. Mørke bær, lakris og litt fat på duft. Vinen er fast og strikt i strukturen, men tanninene er helt modne. Smak av mørke bær, kirsebær, streif av fat, god lengde med grønne urter i finish.
Artikkelen har også vært publisert i Bulletin nr. 2/2018