Lammet Maja og alt hun ga oss

Maja var en raggete skapning av type villsau. Hun vokste opp i fjor sommer på Geita, et idyllisk, lite sted som ikke har så mye med småfeet ved samme benevning å gjøre. Med en vilje av stål og appetitt som en oslogutt på vei forbi en kababsjappe en sen lørdagskveld var hun opphav til en rekke nye trønderske banneord. 

Maja var et resultat av vårt vennepar Mie og Eriks noe feilslåtte flørt med hold av villsau. En viljesterk, forbrytersk form for husdyr som har et adferdsproblem når det gjelder respekt for andres tid og eiendom. Respekt for gjerder,  rosebed og andre hageforordninger ligger ikke i denne sauerasens natur nemlig. Etterhvert  ble villsauflokken redusert til noen få individer: Væren Ulveransen (som passet på å holde gårdsfolket i konstant reperasjonsmodus), Obertine og datteren Louise, og så Maja da, halvsøster og venninnen til Louise.

Det gikk som det måtte gå med lam om høsten. Maja havnet i fryseren vår og har bidratt til husholdningen ved flere anledninger gjennom hele året.

Først ut var en gryte med fårikål der fettlaget i kjelen dagen derpå telte flere centimeter. Fårikål er vennemat, og denne kvelden var vi 12 til bords. Ølbrygging en kjær hobby blant flere av våre venner og en rekke ulike øltyper ble satt på bordet. Akevitten hørte selvfølgelig med. Fårikål er øl- og akevittmat. Selv tok jeg et glass riesling siden bitterhet i øl harmonerer dårlig med min noe kresne smakssans. Dessverre. 

En lørdagskveld på svarte vinteren var det indre- og ytrefiletene som skulle til pers. Maja var ikke så stor, så filetene var små, men inderlig gode. Det var som å skjære i smør og med mye smak. Ikke så rart med tanke på mengden urter, roseknopper, tagetes og kaprifol hun har satt til livs.

Til lammefilet ble det Rioja i glasset, nærmere bestemt Senorio San Vicente 2009.

Senorio de San Vicente ligger i kommunen San Vicende de la Sonsierra som ligger i Rioja Alta, på grensen mot Rioja Alavesa. Druene kommer fra den 18 hektar vinmarken La Canoca som ble beplantet med en gammel klon av tempranillo i 1985. Tempranillo Peludo gir mindre bær og har store, dunete blader som gir druene skygge for den hete spanske solen om høsten. Dette fører til en friskere vin med glatte tanniner og et lite urtepreg, sier vinmaker Marcos Eugeren. Vinmarken er tett beplantet og avkastningen er ikke mer enn 800- 950 gram per plante.

Senorio San Vicente 2009 åpner med tydelig fatpreg. Vanilje og krydder ligger over rik smak av plomme og solmodne jordbær med streif av balsamico og fjellets urter. Tanninene er faste og finkornede og en elegant friskhet får frem den gode tempranillofrukten. Lang ettersmak med en tørr, litt trepreget avslutning. En veldig ung vin som ville hatt godt av lenger lagring. Utover kvelden i karaffel åpnet den seg fint og viste kompleksitet og fint fruktpreg, men den forble noe tannisk og fatpreget hele tiden. På Vinmonopolet er det nå 2012 årgangen som er i salg og den trenger garantert ro i kjelleren noen år før den viser sitt sanne potensial.

Men Maja har mer å by på. Hennes smekre lår ble i fjor høst lagt i grovt havsalt for speking og senere hengt til tørk på stabburslemmen der det er tørt og med god gjennomlufting. Da gjøken gol var fenalåret klart og første smakebit bød på karamellmyk konsistens og konsentrert smak av salt og lammekjøtt med et lite hint av ull.

Forleden ble siste rest fortært, sammen med et griselår som var speket på samme måte. Det lille fenalåret hadde blitt temmelig hard og inntørket, men under det tørre, hvite laget dukket det opp burgunderrødt, fint marmorert kjøtt. Fenalårskavet fungerte som saltsnacks ved siden av spekeskinke og vakteleggerøre og en Riesling med litt sødme er knakende godt vinfølge til nettopp slik mat. Valget falt på Rheingau-produsenten Kloster Eberbach med sin Kloster Eberbach Hattenheimer Engelmannsberg Riesling Kabinett 2015 (et navn som er omtrent like langt som klosterets historie). Klosteret ble grunnlagt i 1136 av cisterciensermunker og kan skilte med 900 års erfaring innen vitikultur. Kloster Eberbach er i dag den største vineiendommenen i Tyskland med over 250 hektar vinmarker. 

Hattenheimer Engelmannsberg Riesling Kabinet er sødmefull og eplefrisk med smak av steinfrukt og gule epler som går over til å bli knasende friske grønne epler i finish. Streif av knust stein og sommerhonning. Lettbeint og elegant vin med perfekt balansert sødme og syre. 60 gram sukker per liter er søtt, men 9,5 gram syre gjør det til en frisk opplevelse likevel. Lang, sitrende ettersmak og behagelige 7 % alkohol. Til salt spekemat kommer sødmen til sin rett og smaksintensiteten i vinen hamlet opp med den siste resten av vårt lille smakseventyr, det lille ulydige lammet Maja. 

Varenr. 566401 i basis (kat. 5) – Kr. 149,90