Denne dagen i slutten av mai var mild og solen tittet fram etter gråvær på formiddagen. Mer skulle det ikke til før et glass manzanilla og spansk spekeskinke som smelter mellom fingrene kom på bordet. God spekeskinke, en ostebit og et glass knusktørr sherry er noe av det mest appetittvekkende jeg vet om.
I dag handler det om manzanilla, den tørreste og letteste typen av fino sherry. Fatene må lagres i havnebyen Sanlucar del Barrameda for å kalles manzanilla der den milde havluften og naturlige forhold gjør florlaget tykkere her enn i Jerez de la Frontera lenger inne i landet. Manzanilla har gjerne en større friskhet og et mer saltaktig preg.
Mistet jeg deg nå, kjære leser? Fino? Florlag? Tørr sherry?
La oss gjøre et kort stopp i teorien. Manzanilla (og annen sherry) er laget av palominodruer. Når vinen er gjæret ferdig og alt sukkeret er brukt opp tilsettes det nøytralt druesprit og vinen legges på fat som ikke fylles ikke helt fulle. På overflaten av vinen begynner den spesielle gjærsoppen flor å vokse og danner snart et slimete teppe som gjør at oksygen ikke kommer til. Florsoppen lever av alkohol og det må hele tiden tilføres ny vin slik at soppen ikke dør. Dette gjøres gjennom et spesielt lagringssystem kalt solera, der viner av forskjellig alder blandes over tid. En manzanilla ligger gjerne 5-7 år i et slikt system før den tappes på flaske og er klar til å drikkes.
Utfordringen med å kjøpe manzanilla i Norge er at den er for gammel. Siden denne produktgruppen ikke selger i bøtter og spann har disse vinene lenger omløpstid enn de burde hatt. Manzanilla er best nytappet. Når de blir gamle mister de den appetittvekkende friskheten og blir tammere. Av samme grunn bør også en flaske sherry drikkes opp raskt, gjerne samme dag. Det er i drøyeste laget for meg og jeg bruker gjerne en ukes tid på en flaske. Vinen mister litt friskhet dag for dag, men smaker godt hele uken gjennom. Heldigvis kommer stadig flere tørre sherryer på halvflaske.
Hva bruker man så denne vintypen til foruten den nevnte spekeskinka? Manzanilla er en strålende aperitiff, gjerne sammen med litt oliven og salt snack. Den er ypperlig følge til sushi der den takler både syltet ingefær og wasabi på strak arm. Den passer også godt til mange typer tapas og ingen spansk tapasbar med respekt for seg selv unnlater å ha tørr sherry på vinkartet.
Ukens utvalgte torsdagstips er Bodegas Hidalgo La Gitana Manzanilla En Rama. En rama er en ny og spennende kategori som betyr ”rå sherry” der kun en lett filtrering og klarning sørger for å fjerne de største partiklene og stabilisere vinen. Det kan forekomme litt grums i flasken, men det er helt ufarlig. De mer kommersielle merkene filtrerer gjerne ganske hardt for å få en så lett og delikat stil som mulig. Begge deler er godt, men en rama får mer karakter. Det sies at det er slik en ubehandlet og ekte fino smaker. Produsentene anbefaler at en rama-varianten bør drikkes innen fire måneder etter tapping, men flere sherry-eksperter mener at de fint kan ligge lenger.
Bodegas Hidalgo La Gitana Manzanilla En Rama
Varenr. 9742201 – kr. 221,50
Lys strågul med svakt gyldne toner. Intens aroma av blomster, oliven, sjø og tang. Middels fyldig, knusktørr med smak av salte mandler, grønne urter, lang nøtteaktig ettersmak med umami-karakter. Delikat og kompleks. Mistenker denne for å være i eldste laget, savner den krispe friskheten som kiler i munnhulen. Men ordentlig godt er det lell.
Jeg tar med anbefalinger på et par gode «vanlige» manzanillaer på halvflaske også. Fram med spekeskinka!
Barbadillo Manzanilla Solear 
Varenr. 3276802 – kr. 129,90
(Smakt på messe)
Duft av terpentin og grønn oliven. Konsentrert vin med smak av oliven og sardiner. Vann-i-munnen stil med fin friskhet og lag på lag med gode, spesielle smaker
Alegria Manzanilla
Varenr. 1034002 – kr. 94,90
Florpreget duft av mandler, granskudd og grønn oliven. Saltpreget og frisk, men noe mindre friskhet enn forrige flaske, Lang, mandelpreget ettersmak. Polets billigste manzanilla. Godt kjøp.
Legg inn en kommentar