Svalbard!
Øygruppen mellom 74 og 81 grader nord er Norges nordlige juvel, med urørt og vakker natur, rikt dyreliv og levende isbreer. Svalbard er kjent for hvalfangst, polfarere, gruvedrift og i senere tid forskning og turisme. Har man vært der én gang vil man trolig tilbake sies det.
Dette er kulissene for årets sommerferie for min kjære og meg. En ukes polarekspedisjon med isbryteren Ocean Nova fra Longyearbyen til Sjuøyane og tilbake igjen. I eldre tider kom ikke polarekspedisjonene lenger enn Sjuøyane med skip. Mon tro om vi klarer det?
Ansvarlig for polar-cruiset er det danskeide reiseselskapet Albatros Travel og vi har gledet oss i lang tid. Nå er reisen gjennomført, og hvilken reise det ble!
Jeg skriver som regel reisedagbok når jeg er ute og reiser slik at aktiviteter og tanker underveis blir med meg videre og ikke sauses sammen i en stor hop. Siden vårt polareventyr foregikk befriende langt utenfor mobildekning og internettets tidsberøvende klør har det ikke vært mulig å publisere noe som helst underveis. Men nå er jeg online og vil dele reisen dag for dag de neste dagene.
Velkommen inn i min loggbok fra Svalbard!
Dag 1 – Grønn start
Vi landet i Longyearbyen litt før klokka 15 og ble ønsket velkommen på flyplassen av svenske David. Lufta er krisp og krystallren. Lett vind.
Båten lå ankret opp et stykke fra land og vi klatret ombord i en Zodiak-gummibåt som tok oss ut til skipet. Båten heter Ocean Nova og opprinnelig laget for å gå langs Grøndlandskysten. Det danske skipet er i i issikret i klasse B, noe som betyr at det kan gå så langt nord som det kommer og tåler tøffe isforhold. Vi er 60 gjester ombord pluss et mannskap på omtrent 30.
 |
| Fugler fløy ofte forbi i loungen. |
Etter kaffe og kjeks i panoramasloungen var det obligatorisk sikkerhetsgjennomgang og øvelse. Men vi håper og tror dette skal gå bra uten at vi må evakuere i livbåtene.
Lugaren vår er stor etter forholdene, og det er to senger med overkøye på hver side av rommet. I midten av rommet er en stang til å holde seg fast i ved røffe sjøforhold, men den kan også brukes til å danse (stadig mer lettkledd?) rundt hvis man skulle være i humør til det. Så er det et lite skrivebord, et bittelite bad og viktigst av alt: store vinduer.
Vi forlater Longyearbyen og drar ut mot havet. Jeg er kjempesulten, men før middag er det mer informasjon om turen. Vi blir servert musserende vin i salongen og lytter til guide Truls presenterer de andre guider og forteller oss litt om polarferden vi skal ut på. Han lærer oss også å bruke klokkebegrepet når vi skal fortelle hvor vi ser ting. Din egen nese eller skipets baug er klokka 12. Vekjent metode for mange, ukjent for noen.
På denne tiden har bølgene begynt å bli temmelig store, ihverfall i forhold til slik jeg ønsker det skal være. Jeg kjenner det er litt ekkelt i magen. Men kanskje er jeg bare sulten?
Middagen ble servert. Jeg følte ikke for å drikke vin (tydelig at noe unormalt er i gjære) og etter forretten med røkelaks og Coca Cola på boks (say noe more) så er det nok. Jeg grabber kamera og styrter på rommet. Grønn og sjøsyk. Nær toalettet virket som fint sted å være, og det var ikke stort mer å gjøre denne kvelden enn å holde sengen. På ryggen uten å røre seg. Bare avbrutt av en tur for å kvitte seg med ting fra magen.
Rare greier, jeg blir aldri reisesyk, og har ingen problemer med å snurre rundt og rundt i lengre tid (i forbindelse med dans). Men nå var jeg durablig kvalm og dårlig. Jeg prøvde meg på en vri, en noe ukonvensjonell behandling av sjøsyke, for å justere disse krystallene som holder til i ørene eller der omkring og som tydligvis var i ulage. Jeg snurret derfor noen runder rundt og rundt på gulvet, skiftet retning og snurret andre veien og hoppet opp og ned noen ganger. Men det hjalp lite. Min kjære påpekte at dette var garantert første gang noen med sjøsyke har valgt å snurre rundt og rundt for å bli bedre. Helt tom sovnet jeg og morgenen etter våkner jeg i fin form. Litt nervøs bare. Blir dette en uke med sjøsyke?
|
|
| Reiseruta slik den så ut til slutt |
