Maison Joseph Drouhin er en av de største vinhusene i Burgund og besitter 73 hektar med vinmarker i Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise og Chablis. Fra alle disse vinmarkene lages det rundt 90 forskjellige viner. Drouhin eier også vinmarker i Oregon, USA.
Jeg var innom på en snarvisitt da jeg var i Beaune på vårparten i fjor. Drouhin har moderne kontorer i Rue d’Enfer. Min sjåfør peker lattermildt på gatenavnet. Det betyr Helvetesgata, eller noe i den duren. Senere blir jeg fortalt at dette var gata der bakerne holdt til i gamle dager og at dette mest sannsynlig var årsaken til det noe rødglødende navnet.
Joseph Drouhin kom fra Chablis til Beaune i 1880 da han var 22 år gammel, og startet handel med vin. Chablis var blitt for lite for den ambisiøse handelsmannen, men i Beaune blomstret vinhandelen. I 1920 tok sønnen Maurice over. Han var mer vinmakermann og kjøpte flere vinmarker, bl.a. Clos de Mouche. I 1957 var det Robert sin tur til å drive firmaet. Han var også en pioner og investerte i vinmarker i Côte de Nuits og Chablis på 60-tallet.
I dag er det de fire søsknene Drouhin som driver bedriften. Alle er i 40-årene. Eldstemann, Philippe, er sjef for vinmarkene i både Burgund og Oregon, og har i de siste 17 årene gjort de om til økologiske. Drouhin ble sertifisert biodynamisk i 2007.
Laurent bor i nærheten av New York og blir kalt the american. Han tar seg av salg og marked, spesielt i USA. Søsteren Véronique er ønolog og ser til at vinene er konsistente med Drouhin-stilen som sier at vinene skal være lette og elegante. Lillebror Frédéric er president og har MBA fra Univeristy of Hartford i Connecticut, USA.
Et skilt på veggen forteller at kjelleren har tilhørt Kongen av Frankrike og Hertugene av Burgund. Det er denne kjelleren vi skal besiktige og markedssjef Jean-François Curie leder vei ned den brosteinlagte helvetesgata. Vi passerer den gamle kirken Notre Dame der munkene i tidligere tider serverte sin burgunder til nattverd. De laget også vin til eget konsum.
Vi går videre inn i en gammel bygning. En diger vinpresse i tre dominerer rommet. Den er fra 1563 og det finnes bare tre slike igjen i Frankrike. Den eldgamle pressen er fortsatt i bruk i spesielle anledninger. – Dette er jo en PR ting, sier Curie, men det er også veldig mye læring i å lage vin slik de gjorde før. Det tar mye lengre tid å vinifisere med gamlemetoden, rundt 36 timer. Med den siste tids problematikk med for tidlig oksidering av burgundere har vi tenkt litt på dette. Vi har funnet ut at det er bedre å oksidere frukten enn vinen. De nye pressene slipper ikke til noe oksygen og vinene blir mer skjøre. I 2007 byttet de derfor ut de moderne pressene i produksjonslokalene utenfor byen med vertikale presser for de røde og åpne horisontale presser for de hvite vinene.
De fleste vinene hos Drouhin fatlagres, men de ønsker ikke et dominant eikepreg. Et av kjennetegnene hos Drouhin er nettopp den elegante bruken av eik. Vinhuset kjøper eiktrærne selv og kutter stavene som så ligger utendørs i tre år for å tørke og bli kvitt soppen som sitter i stavene. Graden av toast er liten, og fatene er gjerne store.
Mens alle disse tingene blir fortalt har vi gått over til vinkjelleren, og nå vandrer vi gjennom en labyrint av ganger under jorda. Noen steder munner de ut i store hvelv der tønner ligger stablet på rekke og rad. Støttet opp av søyler minner rommet om et lite kirkerom. – Resultat av munkenes arbeid, påpeker Curie. De eldste delene av kjelleren er fra 1200-tallet. Turen går videre gjennom smale ganger der flasker ligger oppstablet. Vi beveger oss bakover i tid, og flaskene blir mer og mer støvete. Det sorte laget med muggsopp stjeler lyset. Lyspæren i taket er dekket av spindelvev og luftfuktigheten sees som dråper som renner ned langs veggene. Vi kommer etter hvert fram til en stabel med Clos de Mouches i eldre årganger. Vinmarken Clos des Mouches er juvelen i kronen hos Drouhin. Deres parsell ligger i midten av skråningen, med øst/sør-østlig eksponering. Med 14 hektar er det den største parsellen i Clos des Mouches. Den er plantet halv om halvt med chardonnay og pinot noir. Er ikke kvaliteten på druene god nok deklassifiseres vinen og kalles da Côte de Beaune. Mouches betyr forøvrig honningbier og refererer til at dette var et sted der det ble laget honning.
Tilslutt har vi gått hele runden i dypet under bykjernen og kommer opp i lyst rom. Her er det gjort klart til smaking av 8 røde og 4 hvite viner. Jeg noterer flittig:
RØD
2009 Lafôret Bourgogne Pinot noir
Fruktig duft av kirsebær og rips, middels fyldig og elegant, pen bærfrukt,
lang, varm finish, deilig frukt.
2009 Chorey-Lés-Beaune
Jordlig, lekker pinotduft kommer fram. Åpner seg veldig og blir saftig, god og tilnærmelig. Forførende pinot i denne priskategori.
2009 Beaune Clos des Mouches 1er Cru 2009Jordlig, overaskende åpen duft. Mineralsk og røykaktig. Veldig ren og flott frukt og dybde, god lengde, balansert, lite eik, modne tanniner, meget flott vin. Veldig ung, trenger nok ti års modning før den viser alt.
2009 Gevrey-Chambertin
Nydelig aroma, røde bær. Kiler i nesen. Jordlig og tøff stil, konsentrert, ung, veldig mye som ligger gjemt enda i denne. Ren stil, flott frukt, lang og saftig. Tiltalende vin som blir bedre med tiden.
2009 Chambolle-Musigny
Fast og pen munn, god frukt, forsvinner litt i midtpartiet, men kommer fort tilbake for å gli over i en lang ettersmak der frukten varer og varer. Ingen skjemmende eik noe sted. God balanse og pinot-parfyme. Feminin, elegant, lekker.
2008 Chambolle-Musigny 1er Cru
Blanding av druer fra flere 1er Cru vinmarker.
Parfymert, dyp nese, masser av herlig pinot-duft. Konsentrert og kompleks, flyter inn det ene etter det andre, bringebær, litt tobakkrøyk, jordbær, saftige bringebær igjen, mørkere frukt, litt jordlig leireaktig mineralitet, Syre og tanniner mer tydelig enn i 09-årgangen. Super vin.
2008 Chambertin – Clos de Bèze Grand Cru
Grand Cru vinmarken Clos de Beze ligger i den nordlige delen av Côte de Nuits.
Lukket, frukten gjemmer seg litt. Mer mineraler og litt fat som dukker opp (ca. 25 % ny eik). Fast, lukket, god syre, frukten ikke så tydelig, men dyp og mørk, ettersmaken litt tam til å være Grand Cru syns jeg. Kommer mer og mer. Vanskelig å bedømme denne uten noe lufting. Lover veldig godt.
2006 Charmes Chambertin Grand Cru
Blend av egne og kjøpte druer.
Lær- og stallaroma, viser tegn på modenhet. Såpe, ikke den seduktive frukten her nå.
Konsentrert i munnen og nå kommer også frukten. God vin dette også, men til å være GC er den litt tam.
HVIT
2009 Chablis Reserve de Vaudon
Åpen nese med god intensitet. God frukt, medium syre, kalkmineraler, lang, velbalansert.
Ueiket.
2008 Chablis Grand Cru Vaudésir
Flott intensitet. Fet i munnen, pen syre, kremede erter, kalkmineraler, kompleks, intens og fyldig. Nydelig frukt, noe fat, god lengde.
2009 Puligny-Montrachet
Ren og mineralsk duft, men mineralene er i retning jern, ikke kalk. Bunnfallaromaer.
Fatpreget, men mye og konsentrert frukt under som er med i hele smakskurven. Fin syre, fet i munnen, fast, noe tørr bitt i siden. Super.
2009 Clos des Mouches 1er Cru Blanc
Krydret aroma, hvite blomster, grønn pepper.
Fyldig og konsentrert, kompleks. Mineraler kommer i finish og lengden er god med komplekse elementer strømmende på. Varm alkohol. Ung, vil bli enda mer spennende om noen år.
Legg inn en kommentar