Media bringer stadig gledelige nyheter om vinens fortreffelige effekt på helsen vår. Det burde jo for en vinelsker som meg være gode nyheter, men jeg er skeptisk.
Tabloidenes lettvinte overskrifter kan få mange til å få bedre samvittighet for sitt daglige vinglass, uten å gjøre noe med en livsstil som er mindre sunn. Det er ikke bare å pøse innpå med all slags vin og tro at det er så bra.
En av grunnene som har fått meg til å tenke på dette akkurat nå er publiseringen av en studie om rødvin og brystkreft i Journal of Women’s Health. Det er godt kjent at alkohol øker risikoen for visse former for kreft. Nå har forskere ved Cedars-Sinai Hjerteinstitutt i Los Angeles funnet ut at kvinner som er i risikosonen for å utvikle brystkreft bør drikke rødvin fremfor hvitvin når de drikker vin.
Studien er basert på 36 kvinner, noe jeg anser for å være et svært begrenset antall for å trekke bastante konklusjoner. Det nevnes heller ikke noe om kvinnenes bakgrunn og øvrige helsetilstand. Konklusjonen var at rødvin senker østrogennivået noe, og med det minske faren for formering av kreftceller. Inntak av alkohol er uansett en risikofaktor, men velger du å ta et glass vin er rødvin bedre enn hvitvin. Avisenes overskrifter i etterkant om at rødvin forhindrer brystkreft er å trekke det vel langt.
I 2009 visste en annen studie av nesten 14 000 kvinner utført av et kreftsenter i Washington at all inntak av alkohol førte til økt kreftfare og at det ikke var noe forskjell på hvit og rød vin i så måte.
For noen år siden intervjuet jeg en hjertespesialist fra England, Professor Roger Corder, som har utgitt boken Rødvinsdietten, en bok om rødvinens gunstige effekt på hjertet. Han avviser at resveratrol, som gjerne trekkes fram som det nyttige stoffet i rødvin, har noen innvirkning på helsen. Corder hevder at resveratrol-mengden i vin er så liten at man må drikke mangfoldige liter vin om dagen for å få noen effekt. Corder og hans team fant ut at det derimot er procyanidin som er det gunstige stoffet. Procyanidin finnes også i mørk, bitter sjokolade. I drua er dette stoffet lokalisert i hinnen rundt druesteinene og trekkes ut under alkoholgjæringen. For at vinen skal ha en gunstig effekt på helsen vår må derfor vinen være ung og full av garvestoffer. Slike viner er gjerne snerpende, og gjør seg best i sammenheng med mat. Det er ikke slike vinene det selges mest av.
Jeg har kikket på statistikken over bestselgerne på polet, og felles for disse vinene er at de er runde, sødmefulle og snille. Øverst finner vi Doppio Passo som nordmenn i fjor drakk svimlende 1 316 841 liter av. Ikke bare er dette en glattpolert vin, den har også et sukkerinnhold på 12 gram per liter, noe spesielt diabetikere bør være obs på. Poenget mitt er på ingen måte å rakke ned på favorittvinene til det norske folk, men bevisstgjøre at ikke all vin er like sunn og gunstig for helsen vår.
Jeg har plukket ut en tanninrik vin denne fredagen. Pardi Sagrantino di Montefalco 2006 kommer fra Umbria i Italia og er laget av drua sagrantino. En druesort som sammen med tannat og nebbiolo ble listet opp som spesielt gunstig av Professor Corder.Skall og steiner har ligget 16 dager i mosten for å trekke ut farge og garvestoffer. Vinen har en tett, blårød farge og duften trekker i retning av mørke bær med et lite snev av lær og røyk. Tørr vin (2 gram sukker) med god frukt og smak av mørke bær, mineraler, anis og svisker. En skikkelig kraftkar, tung og fyldig med tørre og tøffe tanniner. Jeg drakk den til en saftig entrecôte, men denne vil også gå veldig godt til lam og vilt med fete sauser/tilbehør.
Pardi Sagrantino di Montefalco 2006
Varenr. 80686 i Basis (kategori 5)
Pris: Kr. 215,-
Land/distrikt: Italia/Umbria
Druer: 100 % sagrantino
Hele artikkelen “Slank og Sunn med vin?” om Dr. Corder og hans vindiett kan du lese her.
Kjekk blogg! Er veldig glad i vin, kommer nok til å finne noen anbefalinger hos deg 🙂