Deilig råttenskap

Tidlig i desember dro jeg til hovedstaden for å smake vin. Smakingen var i privat regi, og vinene var av det eldre slaget, innkjøpt på auksjon i Danmark. Det antatte høydepunktet var Chateau d’Yquem 1967. Innholdet i den gamle flasken var brunoransje og karamellfarget. Château d’Yquem er det ypperste av ypperst i Sauternes. Den gyldne, søte nektaren som omtales som udødelig står gjerne på lista over klassikere en vinelsker ønsker å smake før han dør. Åtte forventningsfulle neser finner veien ned i glasset…

Noen av verdens aller beste søtviner kommer fra Sauternes sør i Bordeaux der elven Garonne møter bielven Ciron. Her dyrkes grønne druer av typen semillon, sauvignon blanc og muscadelle. Semillon er desidert viktigst. Dette området er spesielt utsatt for det som kalles edelråte. På høsten vil det kjølige elvevannet fra Ciron blande seg med den varmere Garonne og opp stiger en tåke som legger seg over vinmarkene. Under slike forhold kan det oppstå råte. Gjerningsmannen er Botrytis Cinerea, en liten lumsk soppspore som kan gjøre sunne og vakre drueklaser til grå og muggen guffe, den fryktede gråråten. Men i Sauternes, og en rekke andre søtvinsproduserende områder, blir det ikke slik. Den tunge, gråe tåken som snek seg inn i vinmarkene kvelden før forvinner i løpet av formiddagen. Solstrålene tørker druene og en mild bris blåser mellom vinrankene. Den lille soppen Botrytis vet ikke sin arme råd, men angriper likevel druene. Han punkterer skallet og druene skrumper inn. Vannet i drua fordamer, sukkeret konsentreres og vi sitter igjen med en gylden, intens søt druesaft. Når vinen er ferdiggjæret vil mye av sukkeret fortsatt være igjen i vinen og vi får en naturlig søt vin.

En slik vinmark ser ikke spesielt appetittlig ut. Det henger råtne druer på rekke og rad, og selv om råten er edel er den ikke pen å se på. Høsting av druene er en tidskrevende prosess. Alle druer må plukkes for hånd. Råten utvikles litt i rykk og napp så vinmarken må plukkes over flere ganger. Mengden vin fra slike druer er liten, og når både innhøsting og tilvirking er komplisert og tidskrevende blir dette dyre dråper.

Tilbake i Oslo har de åtte nesene konstatert at denne flasken med d’Yquem fra 1967 lukter karamell. Vi snurrer på glasset med den ravbrune vinen og en deltaker syns han finner et snev av Dijon-sennep. Vi nikker alle sammen, og finner til og med fram et glass sennep for å sammenligne. Selv finner jeg også duft av tørket mandarinskall, svisker, fiken og honning. Tung og fyldig i munnen, konsentrert karamellsaus, kandisert frukt og en ekstremt tiltalende syre som knytter smakene sammen, balanserer sødmen og varer og varer lenge etter munnfullen er svelget ned. ”Dette er perfekt følge til Creme Brulee” blir det sagt og vi nikker igjen henført. Likevel, dette er ikke en optimal flaske sier en som har smakt årgangen før. Om den er verdt de 6000 kronene vi betalte for den? Njaaa, kanskje ikke, men det var en veldig flott vin.

Fredagens anbefaling er Château Doisy-Däene 2007 (Varenr. 53136 i BU – Pris: kr. 424,-). Jeg smakte den i november og fikk oppleve en ungdom som duftet av sitrus, honning og tørket fiken. Konsentrert og søt, med distinkt syre og lang, deilig ettersmak. Vinen må bestilles. Men bor du i Oslo-området finnes det noen flasker i Vinmonopolets utsalg på Røa.

God helg!

Foto: Importøren

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Avisa Sør-Trøndelag

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: