Moderne kontra tradisjonelle viner

«Man trenger ikke ha syv generasjoner bak seg for å lage god vin» mumlet en moderne vinmaker fra Chile til meg på ei vinmesse.

Diskusjonen i kretser der vinelskere ferdes dreies titt og ofte inn på det moderne kontra det tradisjonelle. Dette er ingen enkel diskusjon. Jeg er vanligvis opptatt av framtid og nyskaping, men når det gjelder vin er jeg tilbøyelig til å like det tradisjonelle. De mest moderne vinskapere vil lage vin slik kunden vil ha den. Markedsmakten bestemmer hvordan vinen skal være. Tradisjonalistene vil bevare historien og lager vin som viser et bestemt område slik det bestandig har vært uten å slippe til nye tanker.

Moderne, kommersielle viner er vellagede og gode, men i mine øyne blir de fort kjedelige. De mangler det lille ekstra som gjør de verdt å dvele lenger ved. Idet vinen blir et industrielt produkt og mister bindeleddet til bondens kjærlige hender har de ikke lenger en historie å fortelle. Vinen blir bare en drikk, akkurat som Coca-Cola.

Tradisjonalistene kan nok ofte være rigide i sitt syn på hvordan en vin fra en bestemt vinmark skal smake. Dette har de lært av bestefar som igjen har lært det fra sin far. Selv om det i dag vanligvis brukes moderne teknologi også hos disse, er det den gamle vinstilen som gjelder. Selv om man gjennom generasjoner har lært hva som fungerer i forhold til jordsmonn og klima så kan «den eneste, riktige vei» også være et onde. Kanskje er det området helt perfekt for å dyrke en annen druesort? Kanskje skal man høste på et annet tidspunkt? Senke avkastningen? Hvilke viner går vi glipp av fordi tradisjoner bestemmer hvordan ting skal og må være? Dømmer vi vinene nord og ned hvis de er utypiske for et område selv om de er veldig gode?

Kanskje finner vi de mest spennende vinene i krysningspunktet mellom det moderne og det tradisjonelle? Viner som har et såkalt moderne uttrykk og en vinmaker som benytter nyfunnen vitenskap for å lage best mulig vin, men som også bærer med seg historien og kulturen, som har lag på lag av smaker og bærer fingeravtrykk fra voksestedet. Eller er det den gode følelsen du får når du gjenkjenner erketypiske karakterer i en gammel vin fra et område du kjenner godt som er ettertraktet?

Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til alle disse tingene. Jeg vil ha begge deler. Jeg vil ha mulighet til å velge, bytte på, og like det ene og det andre akkurat når det passer meg. Jeg vil være åpen for nyskapninger og glede meg over tradisjoner. Jeg vil drikke gamle Bordeauxviner og moderne chilenske syrah’er og nyte begge med like stor glede, bare på forskjellig måte. Gjør det meg vinglete?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: