ÅÅÅ, endelig er den her. Den nye årgangen Jamet Côte-Rôtie. En av mine største favoritter. Jeg stiftet bekjentskap med vinen til brødrene Jean-Pierre og Jean-Luc Jamet for bare noen år tilbake. Jeg var på reise i det nordlige Rhône sammen med gode kollegaer fra Danmark. Vi kjørte minibuss fra Saint-Peray og nordover mot Lyon, og over alt vanket det gode viner. Dette var på våren, og noen dager ute i reisen satt det inn en skikkelig vårforkjølelse i min kropp. Jeg var ullen og tett, og svært misfornøyd med nesens tilstand. Den var så tett, så tett. Denne ekstreme gjentettingen av min luktekanal sammenfalt dessverre med en smaking av Côte-Rôtie i den lille byen Ampuis. Côte-Rôtie er ensbetydende med kraftige rødviner. De lages hovedsakelig av syrah-drua, men det også er mulig å blande inn opp til 20 % av den grønne drua viognier. Vinmarkene her har gunstige solforhold og er beskyttet mot vind. Det er ikke uten grunn vinområdet har fått sitt navn Côte-Rôtie, det betyr nemlig den stekte åssiden.
Men tilbake til smakingen. Vinene vi prøvde var vel og bra på alle måter, men de viste seg ikke fram for meg og min tette nese. Med unntak av en: Domaine Jamet. Helt plutselig, og uten forvarsel lettet nesen, fantastiske dufter steg fram og opp og inn. Dette var bra saker. Vel hjemme og helt frisk smakte jeg vinen igjen, og fikk samme flotte opplevelse. 2003 har jeg drukket opp. 2004 har jeg noen flasker av i kjelleren, og den er i en lukket fase akkurat nå. 2005 var jeg for dessverre for sen til å kjøpe inn. Nå er 2006 her. 6 flasker ble hentet hjem fra polet på torsdag i forrige uke. En av de var tiltenkt lørdagsmiddagen, men den gang ei. For helt tilfeldigvis kom det hjortkjøtt inn døren. Det var hjortkalven som jeg skrev om her som var ferdig partert. Fersk indrefilet var helt uimotståelig, og det samme var Jamet. Helstekte kongeøstersopp og middelhavsinspirerte grønnsaker fikk følge kjøttet. Det var en deilig aften, og konklusjonen: Jamet gjør det igjen. Brødrene lager rett og slett eksepsjonelle viner. Løp og kjøp!
Jamet Côte-Rôtie 2006 (#47697 – kr. 499,-) Ren, intens og ungdommelig aroma. Rype, blod, jern, bjørnebær men også rødere bær som rips og en anelse bringebær midt inni det hele. Noe lakris, lyng, tobakk og røyk, nedbrent bål, jord og mineraler. Skifer? Og mer spesifikt: Dyrepels i november. Frukten byttes ut med mineraler og jern etter noen skikkelige dype sniff. Tørr, faste tanniner, men godt modne. Saftig syre og stor munnfølelse. Litt lukket i munnen, viser ikke like stor kompleksitet som på nesen. Bjørnebær, plommer, mineraler, urter, fat. Enorm lengde med fast og varm finish. En gjennomtrengende, stor, men likevel elegant vin. Vellaget, kompleks, med god konsentrasjon og lengde. En supervin som bare vil bli bedre og bedre de neste 5-10 ++ årene. Glad jeg har fem flasker igjen.
Under en liten snutt fra en vinmark i vakre Rhône-dalen.
Jeg tror jeg må notere meg denne og se om jeg kan få tak i den.