Spania har bestemt seg for å vise seg fra sin beste side disse dagene. 25 varmegrader og sol gjør godt for en blek og solhungrig nordboer. Men det er ikke solen vi er her for, selv om det er unektelig deilig å kjenne solstrålene varme etter en særdeles regntung trønderhøst. Vi startet dagen i Navarra, i et underområde som heter Tierra Estella. Her ligger Bodegas Valcarlos som selger viner under merkevaren Fortius i Norge. Vi fikk omvisning i et stort og moderne vinanlegg med store ståltanker, en mengde eikefat og smakfullt design. Interiør og treverk var holdt i kirsebærtre og fargene varierte mellom sjøgrønn, blå og dyp rød. Moderne og rent, og ikke et støvkorn noe som helst sted. Her er det ingen gjenglemte gummislanger, ingen plastikkbager med korker stukket vekk. Etter omvisning var det smaking. Vi smakte to hvite, en rose og seks røde. Jeg nøyer meg med å gjengi konklusjonen: Disse vinene lover mye, men fullfører ikke løpet. Man sitter litt skuffet tilbake og tenker «Var dette alt?» Gjennomgående mangel på konsentrasjon. Frukten flyter litt ut. Det blir litt for lite frukt, litt for mye eik og det hele varer ikke så lenge. Unntaket er cabernet-merlot blandingen Elite de Fortius 2004. En tettpakket, mørk og moderne vin. Prisene på viner fra Navarra er hyggelige, og sett i lys av dette er det greie viner. Men de store superlativene gjemmer jeg til en annen gang.
Senere gikk turen tilbake til Rioja for besøk hos Bodegas Faustino og vandring i høstfargede vinmarker mens solen gnistret på himmelen og gir livgivende energi til vinplanter som bør se å komme seg i dvale før vinteren. Vi som ikke er belemret med klorofyll synes bare det er skjønt…
Legg inn en kommentar