Etter å ha vært på farten med travelt program i flere uker er det godt å koble av med noe helt annet. Edderkopper for eksempel. Jeg har egentlig ikke hatt noe utpreget forhold til edderkopper, hverken på den ene eller andre måten tidligere. Jeg har aldri ropt ut i vilt hysteri over den åttebente skapningen, men har heller aldri følt noen spesiell dragning til dyrene. Men det var før. En av mine nære venninner har nemlig edderkopp-dilla, uten at jeg helt har skjønt hvorfor. Hun huser hele 14 stykker av ymse slag. Jeg besøkte henne forleden og da fikk jeg holde min første tarantell. Den heter helt enkelt nr.3 og er en såkalt grammostola rosea, en chilensk tarantell som egner seg for edderkopp-nybegynnere. Da den satte føttens sine på mine hender og vandret sine første steg på meg kjente jeg at jeg ble bitt. Ikke av edderkoppen, den var ganske så fredelig, men av edderkopp-dilla. Plutselig skjønte jeg min venninnes fascinasjon over de hårete små. De er nesten som små kunstverk, med farger, tekstur og en mengde spennende linjer. Nå surfer jeg på nettet etter edderkoppstoff og har lært meg ord som pedipalper. Gjett hva som står på ønskelista mi til jul i år?
Mobilfoto
Legg inn en kommentar