En liten spansk en

Den ene reisen avløser den andre for tiden, og akkurat nå er jeg i Rioja. Stikkord er Nord-Spania, Baskerland, eik, tempranillo og sene middager. Jeg og mitt reisefølge (to karer med opprinnelse Porsgrunn) begynte turen på…vel, Gardermoen egentlig, via München og til Bilbao. Deretter havnet vi i Logrono, på hotell Husa Bracos. Et trivelig hotell midt i sentrum. Av og til leter man etter speil på hotellrommet hvis man har behov for å speile seg litt. Det er ikke noe problem her. To hele vegger på rommet er dekket av speil, og ytterligere to veggspeil er plassert rundt omkring. Blir gruelig å våkne i morgen tenker jeg. Kan ikke unngå sitt eget speilbilde noe sted.
Kvelden startet på Laurus Tapas Bar. Her smakte vi en Cava, altså en mussernede spansk vin. Navnet var Duc de Foix. Dette var en fruktig og eplepreget cava med ok syre og grei lengde. Litt krasse bobler i munnen. Til de sprudlende boblene ble vi servert glinende fet skinke på spyd og ansjostapas. en god start på reisen. Det er aldri dumt å starte med en ansjos…

Når klokken hadde passert ni med tyve minutt var det på tide med middag. ganske sent for en som foretrekker middag klokken tolv på dagen. Restaurante Iruna tok imot oss i grelt lys, men med hyggelig betjening og hyggelige priser. Vi startet med et knippe apetittvekkere: Pata Negra-skinke, hjerteskjell, stekt choritzo og stekt paprika med hvitløk. Jeg valgte filet av okse til hovedrett, mens gutta valgte svin, henholdsvis pattegris og svinekjever. en hvitvin og tre røde fikk gleden av å gjeste vårt bord. Den hvite, Melquior 2008, var en enkel hvitvin laget på viuradruen. Fra Rioja selvfølgelig. Fruktig, lett og enkel vin som mangler trøkk innover. Grei syre og lengde, men ingen kraftkar det her. Lett sommervin. Vi gikk videre på kveldens eldstemann, som ikke er så gammel egentlig. 1997 – Rioja Alta Gran Reserva 904. Brunoransje farge, duft av eik, karamell, kommodeskuff og møllkuler samt saftede moreller og krydder. Fyldig vin med masser av eik, noe den ikke har frukt til å tåle. tørr trefinish. Etter et par timer i glasset blir den mer syrlig. Ingen stor vin, men er heller ikke dårlig.
Mer ungdommelig er Culto 2005. Med et slikt navn legges lista høyt, men dette er ingen kultvin. 60 % graciano og 40 % tempranillo gir her en tett, svart blåfiolett vin som dyfter mahogny, mint, sjokolade, mokka, blyantviss, sigarrøyk. Den er fyldig med god konsentrasjon, men ettersom tden år blir det lite frukt og bitre tretanniner igejne i glasset (og i munnen). neste vin er San Vicente 2005. 100 5 tempranillo fra gamle stokker med lav avkastning høres bra ut. Det er det også. Tett, mørk svartrød farge med duft av moreller, krydder og snev av gummi. fyldig vin med lekre tanniner og god frukt hele veien. Vellaget vin som bærer 14,5 % alkohol godt. Denne drikker jeg til biffen min, og her er det massiv frukt som siger gjennom den kraftige smaken av mørnet okse/ku filet og avslutter med varmende finish. Meget bra. Det er denne vinen som jeg velger å drikke opp til slutt. Det er alltid et godt tegn.