A BorFesztival – en fest for ungarsk vin

Hvor begynner man når man har opplevd mye? På starten kanskje? Jo, det tror jeg er en lur ide. Altså, taxi fra hotellet til slottsområdet rundt Budaslottet. Før vi («vi» er forøvrig i denne sammenhengen meg og min mor som er med som anstand, eller reisevenn eller høye beskytter… alt etter som) kom så langt som til inngangen til vinfestivalen ble vi sugd inn i et souvenirområde der ungarske duker og andre folklorske ting hang og slang. Langt inne, forbi sleske dukselgere fant vi smykkeselgeren, som ikke var så slesk som de som solgte duker. Der brukte vi forinter over en lav sko, og endte opp med flere sett vakre, håndlagde saker som ikke er verdt noenting, men som betyr litt likevel.

Omsider entret vi Vinfestivalen. Vi fikk utdelt oransje armebånd, glass og «glasslomme» til å ha rundt halsen for å frakte glasset rundt på en enkel måte (hender – hvem har vel hørt om det?) 207 boder i tre huser like mange produsenter som skjenker og noe motvillig snakker om sin vin. Tror det er en språkgreie. En del produsenter er svært vanskelig å få til å fortelle noe som helst, og min ungarsk er sørgelig ikke-eksisterende. Så jeg lar vinen tale for seg. Høydepunktene har så langt vært Kiss Pinceszet med viner av kule druetyper som Leanyka, Kekfrankos og Csersezegi Füszeres og vinene til Jozsef Bock. Jeg prøvde alle 12 vinene til sistnevnte, og dette var bra, men også noen mindre bra. Selv om Bordeaux-inspirert cabernet sauvignon, merlot og cabernet franc med et lass av eik ikke er så uhyre orginalt var det vellagede viner med godt fruktmateriale. Portugieser 2008 hadde god frukt, røykaktig aroma og dyp kirsebærfrukt. Pinot noir 2006 var kjedelig, syrah 2007 var svært druetypisk men manglet dybde og edge. Bock Ermitage 2007 trener tid, fast vin med god lengde, litt kjellerpreg, men ikke korket. Både Cabernet Sauvignon Jammertal Sellection og Cabernet Franc 2007 var veldig urtete og grønne. Vinen som imponerte mest var Magnifico 2006. Ren merlot, 21 måneder på fat, drøye 16 % alkohol! som vinen bærer forbausende godt. Imponerende vin som jeg bare måtte kjøpe med til tross for pris på 18000 forinter (dele på hundre, gange med tre= ca 600 NOK).

Men vinfestival handler ikke bare om vin (Ah, gisp, jeg kan ikke tro jeg akkurat skrev det…) Det handler også om mat, musikk, kunst og mennesker. Maten er alt fra salte kringler til ungarsk bønnegrateng og rustikke puddinger. Vin til maten er det nok av.

Budaslottet er hjem for Nasjonalgalleriet i Budapest og dette er åpent for festivaldeltakere. Dette året er det etikettutstilling i tillegg til de faste installasjonene. En rekke gamle ungarske etiketter, og reklame for musserende vin fra Törley fyller et rom i galleriet. Videre oppover i etasjene møter vi en rekke virkelig flotte kunstverk av det mer moderne slaget. Blandt annet dette binders-verket, et slags forheng av binderser lenket i hverandre som går over flere etasjer med speil i bunnen. En liten binders-evighet rett og slett.

Som seg hør og bør er det også musikk på festival. Jeg bestemte meg for å få med D. Wine Trio, som ble beskrevet som en soul/blues-gruppe hvis hovedaktivitet vanligvis var «being loud». Det var det altså ikke. Det var usedvanlig lavmelt og pyntelig. Trioen, som forøvrig var fire stykker, satt pent og tekkelig på stoler på scenen og sang Beatles-ballader. I dag skal jeg prøve å få med meg Vivat Bacchus som ikke lover annet enn moro med vinsanger.

Det begynte å bli rimelig trangt rundt bodene utover kvelden. Sure koner støttet sine ustøe ektemenn så godt de kunne mens de innbitt konsentrerte seg om å gå rett fram. Rett fram vil si en diagonal linje fra den ene til den andre siden av gangarealet. For vår del ble derfor kvelden avsluttet på restaurant Arny Hordo utenfor festivalområdet. En nydelig Pinot Noir fra Vylyan Pinceszet ga liv til kyllingfilet med brie. En rustning som sto ved siden av bordet vårt forvirret meg flere ganger. Jeg smilte til den flere ganger i den tro at det var kelneren som lurte på noe. En fiolinist som spilte ved siden av rustningen ble også svært blid etterhvert. merkelig hva et smil kan gjøre. men det var rustningen jeg flørtet med altså… Jeg liker litt røffe menn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: