
Men ferie var det ikke. Ikke denne gangen. Vi er i Languedoc for å bli kjent med regionen og vinene før Vinmonopolet fokuserer på dette i juli og august. Languedoc har mange fordeler. Et spennende jordsmonn, et godt klima og sunne vinstokker som ofte også har en anseelig alder. Trist er det derfor at mange produsenter velger å ødelegge sine viner med et overdådig eikepreg og bitre tretoner i avslutningen. Under ett av besøkene, trenger ikke nevne hvor, eller forresten det var hos Gerard Bertrand, fikk vi demonstrert hvor ille det kan være. Tror alle smaksnotatene mine hadde ordet skjemmende fatbruk et eller annet sted. Det er bare trist, for området, filosofien når det gjelder å dyrke druene og selve utgangspunktet for vinene er veldig bra. Men så velger de å overkjøre frukten med eik. Det er nesten som en voldtekt. Pur og ren, jomfruernalsk frukt blir overfalt og tatt av barsk og bitter eik. Jeg er i utgangspunktet ikke utelukkende negativ til eikebruk, men med måte. Men dette ble negativt. Det skal det ikke være for Languedoc er en flott region med et hav av vin. Både gode og dårlige. Vi velger å se på de beste.
Ett av høydepunktene var den sjarmerende og skjeggete vinmakeren hos Domaine du Grand Arc. Hans Aux temps d’Histoire 2007 laget av druer fra 110 år gamle carignanstokker hadde voldsom konsentrasjon og fantastisk frukt . Lang, mørk og kjølig frukt. Kan nesten kjenne smaken av den enda. Vinene er enda ikke å få i Norge.
Nevnes må også “tenkeren” Didier Barral (Dom. Leon Barral) som filosoferer seg fram til den riktige måten å dyrke og lage vin på. Biodynamisk, rent og flott.

Legg inn en kommentar