Languedoc i glasset

Etter en uke i Languedoc har jeg blitt enda mer glad i regionen enn før. Riktignok har jeg aldri vært i Languedoc tidligere, men noen turer til Roussillon har det vært, og det er ikke så fryktelig langt unna. Languedoc er tiltalende med sitt landskap, sine gode viner og berusende dufter. Garrigue kalles duftene, og for å sitere min kollega Svein, det føles som å være inne i en lammestek. Rosemarin, timian og andre duftede urter gjør deg beruset av det gode liv og Middelhavets bølger med varme 21 grader gjør at jobb av og til føles som ferie.

Men ferie var det ikke. Ikke denne gangen. Vi er i Languedoc for å bli kjent med regionen og vinene før Vinmonopolet fokuserer på dette i juli og august. Languedoc har mange fordeler. Et spennende jordsmonn, et godt klima og sunne vinstokker som ofte også har en anseelig alder. Trist er det derfor at mange produsenter velger å ødelegge sine viner med et overdådig eikepreg og bitre tretoner i avslutningen. Under ett av besøkene, trenger ikke nevne hvor, eller forresten det var hos Gerard Bertrand, fikk vi demonstrert hvor ille det kan være. Tror alle smaksnotatene mine hadde ordet skjemmende fatbruk et eller annet sted. Det er bare trist, for området, filosofien når det gjelder å dyrke druene og selve utgangspunktet for vinene er veldig bra. Men så velger de å overkjøre frukten med eik. Det er nesten som en voldtekt. Pur og ren, jomfruernalsk frukt blir overfalt og tatt av barsk og bitter eik. Jeg er i utgangspunktet ikke utelukkende negativ til eikebruk, men med måte. Men dette ble negativt. Det skal det ikke være for Languedoc er en flott region med et hav av vin. Både gode og dårlige. Vi velger å se på de beste.

Ett av høydepunktene var den sjarmerende og skjeggete vinmakeren hos Domaine du Grand Arc. Hans Aux temps d’Histoire 2007 laget av druer fra 110 år gamle carignanstokker hadde voldsom konsentrasjon og fantastisk frukt . Lang, mørk og kjølig frukt. Kan nesten kjenne smaken av den enda. Vinene er enda ikke å få i Norge.

Nevnes må også “tenkeren” Didier Barral (Dom. Leon Barral) som filosoferer seg fram til den riktige måten å dyrke og lage vin på. Biodynamisk, rent og flott.

Andre navn verdt å merke seg er:

Canet Valette – og da spesielt vinen Une et Mille Nuits 2006, som forøvrig ble ukens vin på Vinforum etter, eller faktisk under besøket.
Clos d’Espinou
La Sauvageonne
Domaine de Mouscaillo

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: