Nå er den endelig her. Våren. Snøen tiner, det drypper fra taket, hestehov lyser gult rundt fjøsveggen. Grønne spirer titter opp på enga. Min lille ammekubesetning av skotsk høglandsfe vil snart bestemme seg for at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, og stikke av. Det er alltid et sikkert vårtegn når skottene begynner å røre på seg etter vinteren. Flere sikre vårtegn er møkkjelleren som er sprengfull av en livgivende, unevnelig substans. Siloen er nesten tom, og bortimot alle rundballene er blitt tygd opptil flere ganger, fordøyd før det også sluttet seg til resten av det unevnelige i kjelleren. Dagene går med til vårrengjøring og forberedelser til alle reisene jeg skal ut på i mai. Først en weekend i Paris neste uke, deretter Italia, Hellas og muligens Frankrike til slutt. Det blir en travel vår fornemmer jeg. I glasset er det fortsatt østerriksk hvitvin som gjelder. Senftenberger Riesling “Steilheit” 2007 fra Proidl er imponerende. Intens og fruktig aroma med fersken, eple, mineraler og lime, noe vi også finner igjen på smak. Tørr og frisk vin er middels fyldig og smaker langt innover i munnen. Noe sødme i anslaget men går raskt over til en lang og syrlig ettersmak. Denne friskusen ble drukket til salat med masse godt oppi; bladsalat, skinke, parmesan, gåselever, ananas og røde bønner. Litt spent på kombinasjonen med gåselever, der det vanligvis er å foretrekke en søtere vin enn denne. Men, syren frisker opp den fete leveren, den har mye smak og jeg savner ikke mer sødme i vinen. Skål for våren og skål for Proidl!
Legg inn en kommentar