Liker ikke polansatte topp-vinene?

Vinmonopolet har den siste uka gjennomført nyhetsprøvinger for ansatte og presse på forskjellige steder i landet. Messen gjestet Trondheim på onsdag. Trondheim Spektrum fungerte godt, og det var god plass til å snakke med de femti importørene som velvillig skjenket fra sine flasker. Med omlag femti polansatte påmeldt på de seks timene messen varte ble det unektelig en del dødtid for importørene. Dette er kostbart for de, og håpet er at de polansatte får utbytte av prøvingen, noe som igjen er positivt for kundene. Vinene som ble vist fram var i mange tilfeller kjedelige. polet forlangte gamle slagere i ny årgang og nye merker i basislista. Viner som faktisk fysisk befinner seg i den enkelte polbutikk rundt om i landet. Jeg synes det er positivt at polansatte vet hvordan vinene i butikken smaker, men hvorfor lager man en stor messe for det? Kan de ikke bare få et større smakebudsjett i egen butikk, og pålegges å smake årgangsendringer og nye merker? Så kan slike messer brukes til å dyrke frem større kunnskaper hos polet. Importørene sitter inne med mye kunnskap om sine viner og produsenter og med viner mange bare kan drømme om å få smake. Hvorfor velger enkelte da å smake på de viner som er tilgjengelig i egen butikk og ikke godbitene? Viner som man ikke får smake på til vanlig og som i mange tilfeller ikke det selges nok av på et gjenomsnittspol til at det er interessant å ta inn på lokale lister. De fleste importørene hadde ikke med de beste vinene sine, og i de tilfellene der de hadde det ble ikke flaskene alltid åpnet. Det var ingen interesse for å smake disse. Men hvis en spennende flaske først ble åpnet strømmet de andre importørene til for å smake. Det er betryggende å se at interessen for gode viner er stor hos importørene. Desto mer skuffende er det å se polets fotfolk traske forbi Chassagne-Montrachet fra Ramonet uten å blunke.