Vertikal Château Musar

På lørdag hadde jeg en liten privat vertikalsmaking av Chateau Musar, den sagnomsuste vinen fra Bekaa-dalen i Libanon. Dette er en vin som enkelte andre vinskribenter forbinder med kamelsvette og harem. Personlig har jeg ingen erfaring med harem, og kun svært begrenset befatning med kameler. (…og de jeg har svelget i min tid har ikke smak av Ch. Musar, det er ihvertfall helt sikkert) Smaksnotatene mine bærer dermed preg av en mer nordisk tilnærming.

Vi prøvde tre årganger: 2000, 1997 og 1991. Etter prøvingen var det tid for bare å nyte vinene sammen med et deilig viltmåltid av årets elg. Her er smaksnotatene:

2000
Rett og slett rød farge, ikke noe blåskjær, men heller ikke noe oransje. Noe utviklet aroma av kirsebær, krydder, vanilje, lett brent pepper og skogsbær.
Bra med syre, faste tanniner, biter i siden. Fyldig vin med smak av røde bær, eik, krydder og skogsbær. Høy alkohol på 13,5 % og lang lengde. Lett sødmefull og krydret vin med stor munnfølelse. God vin som kan (og bør?) lagres enda noen år for å nå sitt potensial.

1997
Rubinrød farge, middels tett, litt tettere enn 2000, med en anelse mer oransje. Vanskelig å avgjøre pga mer fargeintensitet. Ren, intens og moden aroma, men likevel duft av ung frukt. Krydderkokte, røde bær og støvsugerutblåsning(!)
God syre i munnen, glatte og runde tanniner, men god struktur. Fyldig, med elegant frukt, saftige, røde epler, vanilje og krydder, vel integrert eik, anis og lær i finish. Integrert alkohol til tross for 14 %, men merker den noe i avslutningen. Fint moden, holder ennå noen år.

1991
Lys rød farge, gjennomsiktig med oransje bred kant. Ren, moden og utviklet bouquet (sånn skal det være, ja… Ååå, hvor jeg liker gamle viner), intens, fioler, lett krydderpreg, svak vaniljesukker, ikke mye primærkarakter igjen. Fine lagringsaromaer, minner om nybakt brød og gammel kommodeskuff av teak. Tørr vin med fin syre, bløt og runde tanniner, god struktur, fyldig vin med moden smak av overmodne og inntørka kirsebær, fiken og korinter. Sødmefulle tørkede frukter. Svak, svak volatil – ikke skjemmende. Integrert eik og lang ettersmak. Perfekt modning, men helt på høyden nå. Bør ikke ligge særlig mye lenger. Den mest karakterfulle av de tre.

Konklusjon: Château Musar lager gode viner. Den eldste viste seg mest frem, men alle er vellaget og har potensial som lagringsviner. God frukt på alle, men i forskjellige stadier. Underveis utvikler de seg i glasset, og 97-årgangen er den som holder best. Veldig usikker på hvem som er best av 97 og 91. Men hvorfor velge? Takk, jeg tar alle tre.