Her hos oss er mobildekningen dårlig. Tekstmeldinger kan sendes og mottas i et hjørne av kjøkkenvinduet. Mobilen ringer også av og til når den ligger i kjøkkenvinduet. Hvis været er rolig kan du klemme nesen mot kjøkkenruta og prøve å stå helt stille. Da kan det være mulig å føre en kort samtale. Lengre samtaler er mulig fra en stor stein i hagen, vel og merke hvis du vender ansiktet mot øst og er over 1,75 m høy.
Men denne manglende dekningen har også sine gode sider. Her er fem gode grunner til å bo på et sted med dårlig mobildekning.
1. Har man håndverkere (snekker, elektriker, rørlegger og lignende) blir de ikke forstyrret av mobiltelefonen sin, og kan arbeide uforstyrret hele dagen.
2. Å være utilgjengelig er in i de mer eksklusive kretser.
3. Hvis det er elg-påkjørsler om natten (eller dagen for den saks skyld) må den ulykkelige bilfører hit for å låne fasttelefon for å melde fra. I tillegg til at blodsøl og vettskremte barn skaper minner for livet kan man også knytte evige vennskapsbånd.
4. Ligner på grunn 3, men gjelder glatte vinterveier. Ved utforkjøringer som ikke kan berges med egen traktor må bilfører låne telefon for å ringe etter bilberging. Vi kan tilby et varmt venterom og kaffe til hjelpen kommer. Det vanker ofte en blomsterkvast etter slikt. Pynter fint opp i stua.
5. Ungenes kontantkort rekker lenger. Ungene blir selvfølgelig outsidere i vennekretsen på skolen siden de ikke er tilgjengelige hele tiden, men dette gjør de bare mer rustet til å takle tøffe tak som voksne. Sterke, men ensomme ulver i dagens samfunn der teknologien skaper sosiale klasseskiller.
Hehe, morsomt skrevet!