Eurowinesmaking 16. oktober 08

I går var det altså smaking av viner fra tre produsenter på Restaurant Ylajali på St. Olavsplass i Oslo i regi av importøren Eurowine. Smaksnotater fra slike minimesser er ikke så fullstendige som de som nedtegnes ved sittende smakinger. Men her er kveldens inntrykk.
Chilenske Carta Vieja møtte oss ved det første bordet. Den første vinen var hvit. Reserve Limited Fume Blanc 07 – fatgjæret vin med mye smak av eik som overdøver frukten. Men vinen er vellaget selv om min smak foretrekker mindre eik. Eiken liger ikke utenpå, men overdøver inni på en måte. Ok, men som sagt hardt eiket.
Så fulgte to rene carmenerer – en ueiket Trewa Carmenere 2008 og Monkey Puzzle Reserve 2007, også den uten eik. Nesen var best på begge med tydelig urter og typisk carmenere frukt som skogsbær, solbær og plomme. Noe vegetalsk uttrykk som ofte ren carmenere får.
Da var den fjerde vinen bedre. Carta Vieja Cabernet Sauvignon Carmenere 2007 får mer struktur, og mer frukt selv om den ikke helt mister den grønne stilen. Frisk og fruktig, God hverdagsvin. Kommer på boks i januar 2009.
Reserva syrah 2007 var neste vin ut. Intens aroma, fruktig med hint av pepper og eik.Fyldig. Kjenner at det er syrah, men den mangler en sterk personlighet som man kan finne på de Rhonske syrahene og har også mer å gå på mht eleganse. Men den er absolutt verdt en hundrelapp.
Avslutningen på det chilenske bordet var Reserva Limited Release Late Harvest 2005. Søt semillon er godt nesten uansett. Duft av appelsinblomst og aprikos. Frisk anslag, med smak av honning og aprikossyltetøy. Sødmefull og god. Trekker den litt for syren som kunne vært noe høyere. Denne er ikke tilgjengelig på polet.
Neste bord var Sørvest-Frankrike, og Jean-Luc Baldes Clos Triguedina. Hvitvin som start også her. Sec du Clos 2007 laget på 50 % vignier og 50 % chardonnay. Frisk vin, med tydelig frukt.Hint av mineraler. Bærer alkoholen godt. Den beste av kveldens hvite.
Rekka med rødviner starta med papp og vinen M&M 2007. Merlot & malbec (90/10). En riktig god BiB . Fruktig og frisk, ungdommelig og fast, med syrlig bærpreget smak.
Fenelon 07 har samme blanding som over. 90 % merlot, 10 % malbec. Saftig vin, men litt kjedelig. Petit Clos 06 var bedre, spesielt i anslaget. Virker veldig moden, litt aroma av eldre vin. Tror dette kommer av eiken. I finish får den et tørt trepreg/møbelpolish.
La Grave Tradition 2006 kommer fra Gaillac, et område jeg er svak for, og som jeg syns ofte blir stilt i skyggen av de andre sørvest-appellasjonene. Denne er laget på 40 % syrah, 30 % duras og 30 % fer servadou. Ueiket vin, med smak av røde bær og urter. Ikke grønn i det hele tatt, bare et fint urtepreg. God vin til hundrelappen.
Clos Triguedina 2005, 80 % malbec, 15 % merlot, 5 % tannat er en liten tøffing. Svært tanninrik og ung, men har potensiale til å bli bra. Fin frukt. Probus 2005 var enda bedre, laget på malbec fra gamle vinstokker. Fast og fyldig, konsentrert, intens og vellaget. Ung vin som kan og bør ligge en stund. Kunne tenke meg en kasse av denne, takk.
Probus 1999 bekrefter lagringspotensiale på denne vinen.Her er en mer moden vin, fortsatt med trøkk. Har mistet litt frukt, men beholdt strukturen. Elegant vin med personlighet.
Siste vinen fra franskmennene var New Black Wine 2001. En fantastisk vin med smak av tørket frukt, lakris og velhengt kjøtt. Velutviklet, men har mer å gå på. Smaksrik.
Det siste bordet presenterte Valpolicella fra Santa Sofia. Hvit start. Lugana 2007. Fin mineralitet, smak av epler. Litt lav syre og noe kort avslutning.Den ordinære Valpolicella Classico 2006 hadde en snodig nese, smak av lett syntetisk plast. Da var den enkle Merlot Corvina 2006 (flaske og bib) mye bedre. Ingen av de to er foreløpig tilgjengelig i Norge, men sistnevnte på 60 % merlot og 40 % corvina er en fruktig hverdagsvin hvor corvina liver opp merloten med sin marsipan/kirsebær smak.
Ripasso 2006 er vin jeg har omtalt i Nationen tidligere. I en tid da markedet flommer over av ripassoer kan jeg konstatere at den fortsatt holder mål.
Så kom Arleo Magnum 2003 – en «super-venetianer» på magnum til kr. 559,30. 70 % corvina, 20 % cabernet sauvignon og 10 % merlot modnet 18 mnd på slovenske eikefat, og ytterligere en tid på barrique. Vanligvis er jeg litt skeptisk til cabernet-merlot viner som er super et-eller-annet. Jeg liker innfødte druer og tradisjoner. Men dette var litt anderledes. Corvina var ryggraden, men støtten av de to andre druene gjorde den bare bedre. Vinen var fyldig, rund men likevel fast. Bra med eik, men den er fint integrert. Kraftfull vin med personlighet. Pent utviklet. Gavetips til rund-dager eller jul. Kveldens beste vin på smakingen!
Amarone 2004 var som Amaroner flest. Voldsom, med tørket frukt og kraft. Synes likevel jeg kjente en anelse av grønne tanniner i denne, og det er aldri bra. Dessuten bleknet den da den ble smakt etter Arleo.
Middagen besto av seks retter, torsk, ørretsuppe, pattegris, urfe, reinsdyr og creme brulee med appelsin som så ut som en eggeplomme. En granite med Nansen vodka og sitron var en storartet hvilerett. Til maten presenterte våre tre produsenter to av sine viner hver. I tillegg kunne vi snike oss tilbake til smakebordene for å prøve det vi måtte ønske til maten. Inntrykkene av vin i et måltid er viktig, og kan få en til å forandre mening. Denne gangen var det Arleo som måtte vike førsteplassen for New Black Wine som kveldens beste.
Kort oppsummering: chilenerne er gode, rimelige hverdagsviner, men ikke store viner. Franskmennene kan lage vin, og noen av de er flotte. Probus og New Black Wine var spesielt bra. Italieneren var en sympatisk mann som presenterte gode viner. Toppscore fikk Arleo, som jeg gjerne ser under mitt juletre i år. Kanskje en gave fra hunden til matmor? (…hører du Rune…)
Kveldens morsomste kommentar: «Du må ta deg mer av (les: flørte) franskmannen ved siden av deg. Si at han har attraktivt hår»