Det knirker i sko og gamle gulvplanker fra sommelieren som går over gulvet og henter flaske etter flaske på min befaling. Når han ikke henter vin står han foran pulten min og ser på meg der jeg sitter og skriver smaksnotater for harde livet. Jeg har vært på Sicilia En Primeur 2018 de siste dagene. Her har jeg smakt en rekke nye viner, blitt kjent med nye druesorter og produsenter, og sett på nært hold hvilke mangfold denne vulkanøya har å by på.
På denne turen representerer jeg Vinforum og artikkel kommer i neste nummer av bladet (regner jeg med). Jeg skal derfor ikke røpe for mye av det jeg har tenkt å fortelle om der, men en liten teaser og noen bilder går det jo an å komme med.
Siciliabesøket startet med en rundtur i ulike områder på Sicilia. Jeg var med på turen som gikk til Vittoria-området. Førstevalget mitt var Etna, men av logistikkgrunner ble det vanskelig. Men Vittoria, altså. Ingen dum erstatning. Her besøkte jeg syv produsenter:
- Peter Vinding Montecarrubo – Dansken Peter Vinding har en solid merittliste over hele verden og 75-åringens Sicilia-prosjekt med syrah i hovedrollen kommer sikkert til å bli nok en suksess. Fascinerende og karismatiske mennesker her.
- Feudo Maccari – Vakre vinmarker og en god introduskjon til viner fra DOC Noto. Fant også ut at blekksprutblekk er vanskelig i kombinasjon med vin og ikke helt min greie.
- Zisola – Litt kommerst, men positivt kommerst. Det trengs volum også. God nero d’avola
- Giulfi – bra vin, men dessverre bare en turistaktig omvisning uten å få snakke med vinmaker eller noen som hadde inngående kunnskap om produksjon utover det åpenbare (dette er eikefat, her tapper vi flaskene osv) Tappelinjer er ikke noe å bruke særlig mye tid på hvis ikke det er noe annerledes med den som gjør den annerledes enn alle de andre jeg har sett.
- Terre di Giurfo – elegante viner med gjennomtenkt design. Sympatiske mennesker, trenger å løfte vinen et hakk eller to. Er på god vei.
- COS – altoppslukende på alle måter. En pratsom ettermiddag og kveld her med engasjement og lidenskapelig tilnærming til vinen
- Valle dell’Acate – historisk introduksjon på gårdsmuseum, en bra presentasjon av ulike jordsmonn og gode viner.
Så bar det til Palermo og to dager med smaking ispedd fem Masterclass holdt av fem ulike MWer. Det er her det knirker over gulvet. Jeg smakte meg gjennom alle nerello mascalese fra Etna og den lille samlingen musserende viner. Jeg forelsket meg i carricante som gir friske og lekre hvitviner, lot meg overraske av mangfoldet til de hvite vinene på grillo, fant noen virkelig gode produsenter og ble litt mer positiv til nero d’avola som ikke har ranket høyest på min drueliste. Som dessert lærte jeg meg litt mer om noen av Sicilias søte viner.
Da siste smaknotat var skrevet smakte det fortreffelig med en gin & tonic i solen, mens tankene om denne spennende mosaikken av en vinregion tumlet rundt i hodet.
