<!– /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Cambria; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Cambria; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-ansi-language:EN-GB; mso-fareast-language:EN-US;} a:link, span.MsoHyperlink {mso-style-noshow:yes; color:blue; text-decoration:underline; text-underline:single;} a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed {mso-style-noshow:yes; color:purple; text-decoration:underline; text-underline:single;} span.hps {mso-style-name:hps;} span.atn {mso-style-name:atn;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} Det var duket for magi da 26 årganger Ch. Haut-Brion mellom1918 til 1999 skulle smakes en varm septemberkveld på Litteraturhuset i Oslo. Smakingen var så unik at slottet sendte opp en representant, norske Turid Hoel Alcaras, for å overvære seansen.
Det berømte slottet Château Haut-Brion ligger en kort kjøretur fra Bordeaux sentrum, i det lille hjørnet av Graves som kalles Pessac-Léognan. Slottet var det første som ble tildelt premier cru-status i Grand Cru klassifisering av 1885, som den eneste eiendom utenfor Médoc. Slottets rike vinhistorie strekker seg helt tilbake til 1500-tallet og en av de mest kjente skriftlige kilder om vinen er kjellerboka til engelske Kong Charles 2. som i 1660 bestilte 169 flasker av vinen ”Hobriono” for å servere i kongelig gjestebud.
Mitt første møte med Haut-Brion var i Wien for bare tre år siden under en smaking av Bordeauxs førstevekster ledet av David Peppercorn MW og Serena Sutcliffe MW. Flasken var en 1962-årgang på magnum. Årgangen regnes som god, men har alltid stått i skyggen av den historiske 61-årgangen.
Jeg ble totalt bergtatt. Vinen hadde en duft som var så spesiell og så betagende. Et tydelig terroir-stempel av treverk, kaffe og røyk som i et utbrent ildsted, terrakotta og murstein varmet av solen. I munnen var den solid, fyldig og konsentrert, men med en veldig eleganse og friskhet som løftet frukten som var som … som var… Jeg satt og smattet på både vinen og ordet jeg lette etter da Peppercorn og Sutcliffe kom med svaret. Gamle, harmoniske viner har gjerne en spesiell sødme, old-wine-sweetness, kalte Peppercorn det, før Serena Sutcliffe avbrøt med sin arkebritiske aksent: –This for me, is that old wine sweetness, mixed with the spesific Haut-Brion-thing, which is like… chewing the end of a very good Havanna. Selvfølgelig, det var akkurat slik det var. Dette var et stort øyeblikk i mitt vinliv og Haut-Brion rykket resolutt opp til førsteplass blant de fem 1er Crue’ene i Bordeaux for meg.
Nå sto den lange rekken av gamle flasker klare, det kriblet i magen og jeg måtte ta av meg jakka. Da klokka tikket mot ett på natten sto jeg igjen med seks soleklare vinnere: 1918, 1945, 1947, 1959, 1982 og1989.
1918 – første verdenskrig tar slutt i november dette året, og her hjemme får man brennevin på resept. Årgangen karakteriseres som veldig god med generøse viner.
Mahogni på farge, veldig moden, men fortsatt god frukt i behold, frisk, konsentrert og utrolig levende. Stram og klassisk med tørket frukt, røyk og sigar på smak. Holder seg veldig godt i glasset i over en time før den begynner å smake mot smørkaramell og mister piffen. Men da er også glasset tomt.
1945 – andre verdenskrig tar slutt og druestokkene feirer med å gi en av århundrets beste årganger. Men alt var ikke lett. Snøfall og frost 2. mai tok knekken på nærmere 80 prosent av produksjonen i Bordeaux, men en varm og tørr sommer ga konsentrasjon og kraft. Vinen leverer i dag så det holder. Intens med vital og god frukt. Ung i farge, duft og smak. Kraftfull vin med moden frukt og balsamico-toner, finslipte tanniner og lang, frisk ettersmak.
1947 – Thor Heyerdahls Kon Tiki setter seil og Bordeaux opplevde den tørreste og varmeste sommeren på første halvdel av 1900-tallet. Vinene er ekstraordinært kraftfulle ifølge slottet. Duften er vidunderlig; soppskog, svisker, fiken, sigar. Flust av både frukt, tanniner og syre, kraftig, men svært elegant.
1959 – Fidel Castro blir statsminister i Cuba og Barbiedukken blir lansert for salg. I Bordeaux utropes året til århundres årgang allerede før druene høstes. I ettertid viser vinene seg å være glitrende. Dyp, mørk farge og en fabelaktig duft, kan lukte på denne inn i evigheten. Sigar, terracotta og plomme, kaffe, sedertre. På smak alle disse tingen over dadler og plomme. Konsentrert og intens, ytterst levende.
1982 – Falklandskrigen, Pink Floyds The Wall har verdenspremiere i London og Brå brakk staven. Kompleks og konsentrert nese, varm teglstein, veldig klassisk. Frisk og ungdommelig, men pent utviklet. God frukt, lag på lag, krydret med tobakk og sigar. Nydelig. –1982 forandrer seg ikke, den er bare god hele tiden, forteller Turid fra Haut-Brion. –Vi serverer den under gjestemiddager på slottet, og den er alltid slik.
1989 – Berlinmuren faller og rullebrett tillates i Norge. I Bordeaux var det ideelle forhold med varmt, tørt og solrikt vær i hele vekstsesongen som omtales som veldig lik 1959.
Fyldig vin, fyller munnen og smyger seg inn i alle smaksløker, smaker saftige plommer, energisk, men likevel men tilbakeholden, elegant, men ikke glattpolert. Kompleks til det uutholdelige. For en vin. For et slott.
De yngre vinene (1995, 1996, 1998 og 1999) som ble servert sist fikk en vanskelig oppgave. I møte med trøtte ganer som gang på gang hadde opplevd ekstase med de gamle, komplekse vinene fremsto de unge som opulente og fruktdrevne med mer preg av drue og fat enn den elegante, terroirpregede sigarsmaken, terracottaene, det komplekse og helt unike. Rundt bordet ble det undret om det var en stilendring på gang, men jeg mener det er snakk om alder. Eller rettere sagt, mangel på aldring. Disse ungdommene har alt som skal til for å nå etter sine forgjengere.
I Norge er nå Haut-Brion ute i 2011-årgang i Vinmonopolets Bestillingsutvalg (BU). Vinen koster kr. 3.999,- og har varenummer 1731501. I skrivende stund i midten av oktober er det rundt 40 flasker igjen hos importør Moestue, og til tross for stiv pris lønner det seg ikke å vente særlig lenge hvis denne skal i kjelleren. Haut-Brion er ettertraktede dråper.
Denne teksten står på trykk i julenummeret av Appetitt som er i salg nå (Løp og kjøp eller bestill et abonnement her).
Under følger notater fra de øvrige årgangene vi smakte denne kvelden.
Gildet åpner med to hvite:
2001 – Ch. Haut-Brion Blanc
2,7 ha vinmark med sauvignon blanc og sémillon, 6000 flasker i året. Gjæres på eikefat, aldri malo, tappes etter ett år.
Noe reservert, eksploderer ikke, men må jobbes med. Gul frukt på nese med streif av karve og bivoks. Frisk og livlig. Fyldig og oljete i munnen, mineraler og petro-toner i finish.
1989 – Ch. Laville Haut-Brion (blind)
(Fra 2009-årgangen kalles denne Ch. La Mission Haut-Brion Blanc)
Gylden farge, mer vanilje og fatkrydder enn frukt , sémillon-dominert (80 %), karamell, voks og sitrus. Godt moden, med innsmigrende og forfriskende syre.
Tippet tørr Sauternes.
1. flight
1918
Se hovedtekst
1945
Se hovedtekst
1947
Se hovedtekst
1948
Klassisk Haut-Brion med dadler, terracotta, sigar og fiken. Fast, stram struktur. Balsamico i og oksidert epletoner i finish. Smaker eldst av de tre, men elegant.
2. flight
1959
Se hovedtekst
1961
Store forventninger til denne, men dessverre en dårlig flaske. Dufter mer av brent karamell enn oksidert frukt. For så vidt konsentrert frukt, fast og rik, alkoholisk, mangler den elegante touchen og detaljer. Så overtar lim og volatile syrer og den faller sammen.
1966
Vegetalsk og urtete nese, våt papp – vurderer korksmak, men trolig noe annet for på smak er den Pauillac-aktig med cassis, blyantviss og paprika. Faste tanniner. Atypisk Haut Brion, men kort og hul. Ikke god flaske.
3. flight
1988
Åpner med kjøttsaft, krydder-umami på duft. Litt reduktiv, men kommer seg og får en
kjølig, elegant karakter. Faste tanniner, hint av vegetale toner, solbær, varm takstein,
lekker og klassisk.
1989
Se hovedtekst
1990
intens fruktig, lær, konsentrert, fruktig, varm frukt, intens og spiller i munnen, smaksbombe, lang, opulent, mangler elegansen til 89, men er rik og flott. ung.
4. flight til matservering med oksekjake
Alltid vanskelig å bedømme vin samtidig som det blir servert velduftende mat, derav korte notater
1970
Tett, faste, finkornede tanniner, varm frukt, noe alkoholisk. Flyter litt ut.
1981
Kjølig rød bærfrukt, parfymert, krydret, elegant.
5. flight
1975
Mitt fødselsår. Intens, elegant, parfymert, sigar. Ikke helt på topp, er litt sliten og mister gradvis frukt og friskhet og nærmer seg soppkraft.
Blind luring: 1978 La Passion Haut-Brion
Fra parseller i nærheten av Haut-Brion der de laget denne vinen en periode fra rundt midten av femtitallet og til 1978. Druer herfra har i gode år blitt brukt i 3. vinen. Deretter laget den originale eieren vin der noen årganger, men solgte så vinmarkene til Haut-Brion i 2012. Vår utgave dufter utpreget røykaktig, mot kreosot og brent karamell.
Moderat fast tanninstruktur, paprika og sviske. Noe bitterhet i finish.
1978
Meget utviklet, mot oksidert. Lys, sliten farge, duft av nyper, røde bær. Ikke mye struktur igjen, bare en tynn syrlighet.
1979
Elegansen er tilbake, frisk og god frukt på nesen, krydret med sigar, tobakk og krydder.
God konsentrasjon med ungdommelig frukt, røde bær og saftig plomme, lang og strukturert. En riktig fin vin.
6. flight
1982
Se hovedtekst
1983
Spesiell nese. Furunål, salt sjø, østers, jod, terpentin. Vi er uenig om det er noe urent her og det er veldig forskjell på glassene. I munnen rund og fyldig, intens og konsentrert, men også fast, strukturert. Rik, utflytende frukt innenfor stramme rammer.
1985
Utypisk på nese til å begynne med, veldig hasselnøtteaktig, rom/rosin-smøreost. Kommer mer rødbærfrukt og moreller når den åpner seg.
Rund og feminin, søtlig frukt med blyantviss og rulletobakk. Mangler litt konsentrasjon av frukten, spesielt i finish der det bare blir tanniner.
7. flight
En vanskelig gjeng med ungdommer på tampen av en lang aften med mange sanseinntrykk. Har ikke sine eldre brødres kompleksitet og virket betydelig mer opulente og svære i sammenligning.
1995
Sjokolade, mokka, kaffe og mørk frukt på duft. Primærfrukt med solbær og plomme. I finish kommer litt kompleksitet i form av røyk og fatkrydder.
1996
Noe plump nese, krydder, snev av noe urent, men ikke kork. Konsentrert, sødmefull frukt, plommer men cabernet’en stikker seg fram med et snev av grønne urter. God lengde.
1998
Lukket og tilkneppet, men kommer mer med luft. Frukten er ungdommelig solbær, og med litt jobbing kommer også kaffe og Konsentrert frukt, faste tanniner, et lite alkoholstikk i finish.
1999
Rik og forbausende åpen. Opulent stil, masse mørkbær-frukt som bjørnebær, cassis og moreller. Vanilje og fat, som trolig vil bli pent integrert med tiden.
 |
| Fra besøk hos slottet i november i fjor. |
Legg inn en kommentar