Muscadet i Loire

Château du Cleray-Sauvion

Vi er utenfor Nantes, der Loireelva er i ferd med å møte Atlanterhavskysten, i området som kalles Sèvre et Maine, oppkalt etter to små elver. Her lages Muscadet, en smekker hvitvinstype som varierer fra det enkle og kjedelige til smaksrike og spennende viner med et streif av sjøduft. En perfekt følgesvenn til blåskjell, østers og en rekke fiskeretter. Du har ikke snakket med en Muscadet-produsent i mange minuttene før han kommer inn på Muscadet sin fortreffelighet som matvin.

Vi skal besøke Sauvionfamiliens vakre slott Château du Cléray-Sauvion, en av de eldste eiendommene i Sèvre et Maine. Bygningen ble som mange andre slott ødelagt under revolusjonen, men ble senere gjenoppbygget. Siden 1935 har eiendommen vært i Sauvionfamiliens eie. Villvinen klamrer seg til de gamle steinveggene og farger deler av slottet irrgrønt og flammenderødt nå i september. Vi blir tatt imot av den blide Pierre Jean Sauvion, ønolog utdannet i Bordeaux, med erfaring fra California, Australia og flere andre områder i Frankrike. Pierre Jean er født her på gården og har hatt det fulle ansvaret for vinmakingen siden 2004.

Pierre Jean Sauvion

Pierre Jean forteller om innhøstingen og om bestemoren som kjøpte innhøstingsmaskin uten at bestefaren visste noe om det. Bestemoren var som en mor for alle de 70-80 plukkerne som jobbet der på denne tiden. Naboene var misunnelige fordi Sauvionfamilien alltid fikk de beste arbeiderne. Bestemor var ansvarlig for all den gode maten som ble servert, men ble tilslutt så sliten av all matlagingen og drikkingen til arbeiderne. Plukkerne drakk nemlig vin også og la seg gjerne med støvlene på. Så en dag hadde hun fått nok. Dette måtte det bli en slutt på, og vips, hadde den bestemte bestemoren kjøpt en splitter ny innhøstingsmaskin.

I 2007 ble Grands Chais de France involvert på økonomisiden, men familien Sauvion har fortsatt full kontroll over tilvirkningen av vinen. – Det var et lykketreff at GCF kom inn i bildet når de gjorde, forteller Pierre Jean. ­– I 2007 var årgangen dårlig og vi mistet 25 % av produksjonen. I 2008 tok frosten hele 75 % av avlingen. Hadde vi måttet bære den økonomiske belastningen selv hadde vi vært ute av business nå. Selv om GCF har det økonomiske ansvaret er det familien som kjører showet. De har frie hender til å gjøre akkurat som de vil. Det er en forutsetning for det gode samarbeidet og for å utvikle en vinstil som er både tradisjonell og nyskapende på samme tid. En moderne vin som ivaretar gamle tradisjoner.

Før vi går i gang med smaking rusler vi gjennom den gamle kjelleren. Her står det et fat med glassbunn til utstilling slik at vi kan se hva som menes med sur lie. Melon de Bourgogne-druen er frisk og sitrusaktig, men relativt nøytral i seg selv både på aroma og smak. For å få en rikere vin lar gjerne produsentene vinen ligge på bunnfallet av gjærrester over vinteren. Dette gir kompleksitet, smaksrikdom og en lett perling i vinen, samt at det beskytter mot oksidering slik at man trenger å tilsette mindre svovel. Gjennomgår vinen denne fasen kan man skrive sur lie på etiketten for å skille den fra den mer nøytrale og enkle Muscadet.