Jeg blir bare mer og mer glad i Loiredalen med sine mange vakre slott, grønne landskap og mangfold av viner. Her finnes det så mange vintyper og forskjellige filosofier å bryne seg på at det hele tiden er noe nytt å lære. Bli med en snartur til Muscadet og nyt disse sjarmerende hvitvinene mens høstsolen ennå varmer.
I september 2013 dro jeg på en rundreise i Frankrike i regi av Les Grands Chais de France (GCF), Frankrikes største familieeide vinaktør med en rekke produsenter fra hele Frankrike i stallen. I Loire sto Sauvion-familiens mange viner på programmet.
![]() |
Château du Cleray-Sauvion |
Vi er utenfor Nantes, der Loireelva er i ferd med å møte Atlanterhavskysten, i området som kalles Sèvre et Maine, oppkalt etter to små elver. Her lages Muscadet, en smekker hvitvinstype som varierer fra det enkle og kjedelige til smaksrike og spennende viner med et streif av sjøduft. En perfekt følgesvenn til blåskjell, østers og en rekke fiskeretter. Du har ikke snakket med en Muscadet-produsent i mange minuttene før han kommer inn på Muscadet sin fortreffelighet som matvin.
Vi skal besøke Sauvionfamiliens vakre slott Château du Cléray-Sauvion, en av de eldste eiendommene i Sèvre et Maine. Bygningen ble som mange andre slott ødelagt under revolusjonen, men ble senere gjenoppbygget. Siden 1935 har eiendommen vært i Sauvionfamiliens eie. Villvinen klamrer seg til de gamle steinveggene og farger deler av slottet irrgrønt og flammenderødt nå i september. Vi blir tatt imot av den blide Pierre Jean Sauvion, ønolog utdannet i Bordeaux, med erfaring fra California, Australia og flere andre områder i Frankrike. Pierre Jean er født her på gården og har hatt det fulle ansvaret for vinmakingen siden 2004.
Pierre Jean er kunnskapsrik. Han forteller om området, om sin lidenskap for vin og Muscadet spesielt, han snakker varmt om melon de Bourgogne, druetypen som brukes i Muscadet. Han svarer også tålmodig på alle sære spørsmål om kloner, rotstokker, plantesykdommer og beskjæring. Han forteller om vinmarken som kalles Le Nöel (jul) fordi man begynner vinterbeskjæringen her den 25. desember, og beretter om vinmarken Les Amour de Julie som har fått navnet sitt fordi de som jobbet i vinmarken kunne se bort til hovedhuset herfra. Hvis husets folk var ute hengte tjenestepikene opp hvite servietter i vinduene. Kysten var dermed klar for kjærlighet…
![]() |
Pierre Jean Sauvion |
Pierre Jean forteller om innhøstingen og om bestemoren som kjøpte innhøstingsmaskin uten at bestefaren visste noe om det. Bestemoren var som en mor for alle de 70-80 plukkerne som jobbet der på denne tiden. Naboene var misunnelige fordi Sauvionfamilien alltid fikk de beste arbeiderne. Bestemor var ansvarlig for all den gode maten som ble servert, men ble tilslutt så sliten av all matlagingen og drikkingen til arbeiderne. Plukkerne drakk nemlig vin også og la seg gjerne med støvlene på. Så en dag hadde hun fått nok. Dette måtte det bli en slutt på, og vips, hadde den bestemte bestemoren kjøpt en splitter ny innhøstingsmaskin.
I 2007 ble Grands Chais de France involvert på økonomisiden, men familien Sauvion har fortsatt full kontroll over tilvirkningen av vinen. – Det var et lykketreff at GCF kom inn i bildet når de gjorde, forteller Pierre Jean. – I 2007 var årgangen dårlig og vi mistet 25 % av produksjonen. I 2008 tok frosten hele 75 % av avlingen. Hadde vi måttet bære den økonomiske belastningen selv hadde vi vært ute av business nå. Selv om GCF har det økonomiske ansvaret er det familien som kjører showet. De har frie hender til å gjøre akkurat som de vil. Det er en forutsetning for det gode samarbeidet og for å utvikle en vinstil som er både tradisjonell og nyskapende på samme tid. En moderne vin som ivaretar gamle tradisjoner.
Før vi går i gang med smaking rusler vi gjennom den gamle kjelleren. Her står det et fat med glassbunn til utstilling slik at vi kan se hva som menes med sur lie. Melon de Bourgogne-druen er frisk og sitrusaktig, men relativt nøytral i seg selv både på aroma og smak. For å få en rikere vin lar gjerne produsentene vinen ligge på bunnfallet av gjærrester over vinteren. Dette gir kompleksitet, smaksrikdom og en lett perling i vinen, samt at det beskytter mot oksidering slik at man trenger å tilsette mindre svovel. Gjennomgår vinen denne fasen kan man skrive sur lie på etiketten for å skille den fra den mer nøytrale og enkle Muscadet.
![]() |
Sur-lie: lagring på bunnfallet av døde gjærrester |
Château du Cleray Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie ble lansert på polet i mars, og jeg slenger med anbefalinger på noen andre Muscadet-favoritter i samme slengen. Godsaker til fisk- og sjømatmåltider, soppretter og lekre vegetariske komposisjoner av høstens grøde.
Château du Cleray Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2012
Varenr. 1219701 i BU – Kr. 135,90 (Symposium Wines)
Lett floral duft. Middels fyldig, fruktig og syrlig med smak av saftig lime, hvit fersken, gråpærer, mineraler og mandler. God ettersmak som holder på frukten langt utover, vellaget Muscadet i en moderne, fruktig stil.
Ch. De la Gravelle Grand Cuvee Don Quichotte 2005
Varenr. 4827301 i BU– Kr. 139,90 (Vinum)
140 kroner for denne vinen et funn. Lette perler i glasset. Kompleks duft av nøtter, mineraler og lime. Smak av gule epler og sitrende sitrus, smørtoner runder av og flyter ut i en lang ettersmak. Nydelig vin!
Jo Landron Le Fief du Breil 2011
Varenr. 9739401 i BU – Kr. 195,- (Vinarius)
Spennende duft av østers, kalkmineraler, anisdrops og sjø. Fyldig og fet med lime, gule epler, fenikkel, kjeks og sopp på smak. Meget god og seriøs Muscadet.
Ch. du Coing de Saint-Fiacre Comte de St. Hubert 1999
Varenr. 5065401 i BU – Kr. 177,90 (Vinum)
Rund og middels fyldig, konsentrert og god, en fin pakke der alt er harmonisk, integrert og balansert. Nøtter, avdempet syre, gule epler, østerskall på smak. Lett bitre mandler i finish.
Domaine de la Pepière Muscadet Sur Lie 2013
Varenr. 861801 i BU – Kr. 149,90 (Autentico)
Sitrus og mineraler på duft. Slank vin med smak av grønne og gule epler, samt undertoner som minner om et ølaktig humlepreg, lime i ettersmak. God matvin. (notat fra 2012-årgangen)
Dette er en omarbeidet artikkel skrevet for Appetitt Nr. 1/2014.
Legg inn en kommentar