Dit sjelen lengter tilbake – De Kelders i Sør-Afrika

«En og annen sjelden gang ender man opp på et sted der sjelen umiddelbart finner fred og fremkaller følelsen av at HIT vil jeg bestandig lengte tilbake. Da jeg krøp under dyna i går kveld, med balkongdøra på gløtt, kunne jeg sovne til hvalenes lave sang, til blåselyder og plask av halefinner som slo i vannoverflaten. Når disse ord skrives nytes solnedgangen på terrassen med et glass musserende og 3-4 store hvaler med gjennomsnittsvekt på 50 tonn, flytende i havet få meter nedenfor. Sjelefred!»

Disse ordene skrev jeg på Facebook i oktober i fjor. Jeg var i Sør-Afrika sammen med min kjære og etter travle dager i Cape Town satte vi kursen ut av byen med kurs for Whalesong Lodge i De Kelders utenfor den lille byen Gansbaai.  Når jeg tenker tilbake på dette stedet er det nettopp denne følelsen jeg sitter igjen med: Hit vil min sjel alltid lengte tilbake.

Vi kjørte altså sørover fra Cape Town i leiebil. Bilturen tar omlag to timer og byr på en rekke flotte utkikkspunkt underveis. Vi tok en anbefalingsverdig avstikker til Hamel-en-Aarde der vi besøkte vinprodusentene Hamilton Russel og Creation Wines (mer om dette i et senere blogginnlegg).

Det er tidlig ettermiddag da vi svinger ned til De Kelders og vårt bosted de neste to nettene: Whalesong Lodge. Huset ligger få meter fra strandlinjen der havet bruser over skarpe klipper. Utsikten strekker seg fra den hvite sandstranden i Hermanus til Danger Point, og dette er et av de beste stedene for landbasert hval-titting i verden.

Den hvite sandstranden i Hermanus sett fra balkongen på rommet vårt.

Whalesong Lodge drives av ekteparet Stanley og Lainy, opprinnelig fra Namibia. Vi ble tatt imot av Stanley og føler oss umiddelbart som en av familien. Lodge’en har fire rom og en suite. Alle med en liten balkong og utsikt til havet. Midt i den store fellesstua i første etasje troner en peis, med et bredt spisebord på den ene siden og behagelig salong på den andre. Hele den ene veggen er dekket av vinduer og glassdører ut til den store balkongen, og der… der ute ligger hvalene. Store, bedagelige fleskeberg som blåser meterhøy sprut fra pustehullet, veier like mye som 60 kyr og har mest sannsynlig de største testiklene i dyreriket med vekt på 500 kilo. Hvalene er av typen Southern Right. Rettehval på norsk. Navnet har den fått fordi det var den riktige hvalen å jakte på siden den fløt opp etter å ha blitt skutt. Hvaltittersesongen er fra mai/juni til oktober/desember. Da kommer det inn store mengder hvaler for å kalve og parre seg her i Walker Bay-området, og synet av de store skapningene er spektakulært.

– Vil dere spise middag med oss i kveld? spør Stanley, og vi takker ja. Det er Lainy som kokkelerer noen dager i uka i høysesongen, og ikveld er vi mange til bords. Det er et par fra England, et fra Canada, et tysk/nederlandsk par og et fra Namibia. Praten går lett og stemningen er god. Maten er lokal, nydelig tilberedt og dekorativt anrettet. Vin og andre drikkevarer står i et stort skap i stua og det er bare å forsyne seg av det man måtte ønske, bare man husker å notere det opp på en liten blokk ved siden av skapet og betaler før man drar. Vi drikker Creation Pinot Noir 2010, en saftig og flott pinot fra produsenten vi besøkte tidligere på dagen.

Kvelden kommer og det er tid for å gå til ro under dyna mens hvalene synger utenfor i det mørke havet (ja, de gjør virkelig det).

Etter en velsmakende, lang frokost dagen etter, rusler vi tur i fynboskledde skråninger langs klippene. Det er mulighet for hvalsafari i båt og dykking med hvithai som det også er store mengder av i området, men det lar vi være denne gangen. På turen treffer vi en sel som tar en pust i bakken og vi redder også en stakkars skarv som har blitt gjennomvåt og nær slått helseløs av bølgene.

En lett lunsj blir inntatt i nabohuset der den lille kaféen Coffee on the Rocks holder til. Det er fullt av folk der og vi må vente på bord på balkongen. Maten er grei, men det er utsikten man kommer for. Vi var heldige for en stor rugg av en hval bestemte seg for å kjøre show med blåsing, hopping og klask med halen. Jeg klikker av flere hundre bilder. 

Denne kvelden har vårt vertskap bestilt bord for oss på Kloeks @ home, en intim, koselig liten restaurant i nærheten. Det er fryktelig surt utendørs, men det knitrer behagelig i peisen ved siden av bordet vårt. Menyen står på en krittavle på veggen. Jeg velger strutsecarpaccio og dagens fisk (som jeg nå har glemt, men mener det var det som heter hake på engelsk, en slags torskefisk). Vinen tar man med selv. Jeg har plukket med meg den lokale Pincushion Sauvignon Blanc fra Cape Agulhas, Sør-Afrikas sørligste punkt. Et deilig måltid. Gode, rene smaker. Lokal og vellaget. God vin. Trivelig vertskap. Trivelig kjæreste. I morgen drar vi videre, men jeg har lagt igjen en bit av sjelen min her i De Kelders, og derfor vil jeg alltid lengte tilbake hit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: