Vulkanvin fra Fogo

Vulkanen på Fogo er en aktiv vulkan og hadde utbrudd siste gang i 1995.

Kapp Verde er en øygruppe midt ute i Atlanterhavet. Øygruppen, som består av 15 øyer, ble oppdaget og kolonisert av portugisere på 1400-tallet. Øyene var da ubebodd, men lå strategisk til utenfor Afrikas vestkyst som et knutepunkt for slavehandel. Dagens befolkning er en etterkommere av afrikanske slaver og portugisere. Kapp Verde fikk sin selvstendighet i 1975.

Det bor folk på 13 av øyene, og på en av dem, vulkanøya Fogo, dyrkes det vindruer i krateret. Jeg reiste dit i forrige uke, og fikk smake både vin og den lokale retten Catchupa som er en slags stuing med bønner, søtpotet, biter av pølse og lam. En utmerket rustikk og god lunsj.

Det lages rød, hvit og rosévin på Fogo, samt rød og hvit passito av tørkede druer og en grappalignende sprit av destillert bunnfall etter vinproduksjonen. Forretningsmenn fra Tyskland og Kapp Verde, italienske konsulenter og EU-midler er bidragsytere for å få igang vinproduksjon på vulkanøya, og en italiensk vinfamile jeg ikke fikk navnet på er i ferd med å etablere seg for å utforske vindyrking i vulkansk jord.

Vinen i vulkankrateret lages av det lokale kooperativet Cooperativa de Transformação dos Produtos Agro-Pecuários de Chã das Caldeiras (AGRO-COOP CHA). 95 familier leverer sine druer til kooperativet og total årlig produksjon ble oppgitt til å være 65 000 flasker.

Det snodige er at det finnes ingen vinmarker å se i området. Plantene vokser litt hist og pist i den svarte lavajorda, noen i buskete form, andre som lange lianer i tørre skråninger. Ikke vet jeg hvordan de klarer å skaffe råstoff til 65 000 flasker av disse få plantene. Vår guide hadde heller ikke noe godt svar på det, og var egentlig ikke så interessert i å fortelle.

Etter lunsj var det mulighet for en ørliten smaking i et særdeles enkelt vinotek. Det lille carport-lignende overbygget til høyre i bildet var det hele, og der inne sto det en enkel trebenk, et bord med noen flasker og glass, og på veggen en hylle med de ti produktene de solgte.

Meget enkelt Vinho-thek i strålende omgivelser.

Vinho-thek i nærmer øyesyn (med en grovt photoshoppet-vekk dame jeg ikke kjenner.)

Den hvite vinen baseres på druesorten moscatell, importert fra Sétubal, og er overraskende frisk og god. Rosévinen var halvsøt, ufrisk og lite delikat, mens den røde hadde et ganske markert eikepreg, som en veldig vulkansk aroma klarer å trenge gjennom. Rød druesort er den portugisiske touriga nacional, men vinen minner lite om de utgavene vi finner i Portugal. Senere på en annen øy bestilte jeg en flaske 2011 rød Cha, og med en kjøligere temperatur og litt lufting i glasset var det et hyggelig feriebekjentskap.

Jeg kjøpte med meg en flaske Touriga Nacional Passito for å ta med hjem, men den deiset i bakken da en overivrig ektemann skulle ta bilde av en kul jeep som sto parkert utenfor den bittelille flyplassen der propellflyet ventet. Så da putret vi tilbake til Boa Vista der vi bodde, uten vin, men med et vulkanminne rikere.