Pavillon Blanc 1993 og hummersuppe

Min kjære far er på besøk i Trøndelag noen dager. Han er en mat- og vinglad mann i sin beste alder, og har tilbragt mesteparten av sin yrkeskarriere fra Vinmonopolet. Vi drikker alltid god vin når han er på besøk.

I går kveld var det duket for noen godbiter, både på glass og tallerken. Jeg hadde plukket fram Château Margaux Pavillon Blanc 1993 til forrett, og Alter Ego, andrevinene til Ch. Palmer, i 2007-årgang til hovedretten. Giacomo Conterno Barolo 1967 hadde jeg også på lur.

Det eneste jeg hadde klart for meg av servering var saltbakt roastbiff av hjort. Resten ble opp til hva jeg kunne finne på Mega på Orkanger. Min lokale Mega er  en dagligvarebutikk som av og til er usedvanlig bra, som regel helt grei, og en sjelden gang hoderistende underlig. Som den gangen damen i fiskedisken spørrende dinglet et nett med blåskjell foran nesa mi og lurte på hvordan hun skulle pakke det inn fordi, sitat: “Æ ha itj greie på sånn derre sjømat”. Nok om det. Gårsdagens besøk i fiskedisken var bra. Det var det vanlige utvalget av torsk, uer og laks, men også en liten gjeng med hummer som hang ut med sine venner østersene og kamskjellene. Ingen blåskjell å se. Jeg hadde egentlig en tanke om fiskesuppe i bakhodet, men hadde vanskelig for å gå forbi de illrøde hummerne. De var ikke så store, 1/2 kilos kanskje, og jeg lot to stykker bli med hjem. Det ble hummersuppe til den hvite Margaux’en. Min hummersuppe ble en ganske mild variant denne gangen, jeg kunne godt ha konsentrert hummerkraften litt mer. Men til vinen var det heldig, for en kraftigere suppe hadde krevd en tyngre vin.

Jeg smakte Ch. Margaux Pavillon Blanc 1993 første gang da Paul Pontallier fra Ch. Margaux holdt en masterclass i Oslo i mars 2011. I ettertid spesialbestilte jeg en flaske av 1993 og 2009. Det produseres kun en liten mengde hvitvin på Château Margaux, om lag 15 000 flasker. Dette er en gammel tradisjon og Château Margaux har siden 1710 alltid laget vin av de 12 hektarene med sauvignon blanc på eiendommen. Vinstokkene som gir oss vin i dag ble plantet i 1970, 78 og 83. Jordsmonnet inneholder mye sand og grus over leiregrunn. Grunnvannet går ganske høyt om vinteren i denne vinmarken, og synker om sommeren. Rotsystemet går ikke så langt ned, og man får en svak tørking i planten om sommeren som fremmer kvaliteten på druene.

I det jeg trakk opp korken kjente jeg en svak innestengt korkaktig duft. Hjertet pumpet raskere, jeg holdt pusten, men så slapp det urene taket og vinen åpnet seg og viste en ren og forbausende ungdommelig karakter. Joda, vinen er moden, men den er frisk og ungdommelig likevel. Smaksnotatet mitt er tilnærmet likt det jeg skrev for et år siden. Jeg har tilføyd snev av karve og erstattet fersken med tørket aprikos.
Min far, som ennå ikke hadde fått vite hva han drakk uttalte “hvis denne er veldig gammel blir jeg imponert.” Han var først inne på Meursault eller Montrachet før han endte opp i riktig retning med sauvignon blanc fra Bordeaux. Da ble jeg imponert, jeg også.

Til hummersuppa var Pavillon Blanc 1993 utmerket. Som nevnt var det en mild suppe, vinens syre løftet det lille fløtepreget i suppa og både vinens kompleksitet og smaken fra hummerkjøttet fikk spillerom. Pavillon Blanc 1993 holdt seg forbausende godt i glasset i lang tid. Perfekt moden nå, vil antakelig ikke bli noe bedre, men tror den vil holde seg slik en god tid før den begynner nedturen.

Jeg går på kjøkkenet og forbereder hovedretten mens Alter Ego 2007 skjenkes i glassene. Det kan du lese mer om i neste innlegg som kommer om ikke så lenge…