Marques de Murrieta – I grevens tid

Greven av Creixell, Vicente Dalmau Cebrián-Sarriga – Foto: M. de Murrieta

– God morgen, mumlet den spanske greven, hvordan har dere det? Han blir møtt av stillhet og sjenerte blikk. Vi er en liten gjeng med restaurantfolk og journalister som er samlet hos vinimportør Engelstad for å smake vinene til Marqués de Murrieta fra Rioja.

Greven av Creixell, Vicente Dalmau Cebrián-Sagarriga, omtales som en fargerik person. Han ankommer smakingen ulastelig antrukket med pin-stripete dress, burgunderrødt slips og hvitt lommetørkle i brystlommen. Et velpleid mørkt skjegg og kraftige øyenbryn rammer inn milde, brune øyne. Han lurer på om det er greit at han holder på i halvannen time i stedet for den ene timen som er avsatt til smakingen. ­ ­–Vi skal gjennom 10 viner og når jeg skal snakke om firmaets filosofi og annet bla-bla-bla går tiden så fort, sier han og smiler.
Marqués de Murrieta er det eldste vinhuset i Rioja, forteller den unge greven. Eiendommen er på 300 hektar og er den største sammenhengende eiendommen i Rioja. Midt i eiendommen ligger Ygay-slottet. Tidligere ble det kalt Château Ygay, men franskmennene protesterte på det franske navnet og stevnet de for retten.  Så nå heter det Castillo Ygay.

Bygningsmassen på eiendommen er på hele 37 000 kvadratmeter. Marqués de Murrieta selger ikke crianza-viner og de trenger derfor masse plass til å lagre flasker på mens de venter på at Reserva og Gran Reserva-utgavene skal bli ferdige til lansering. Det ligger seks årganger vin til modning i kjelleren. Det er kostbart å binde opp kapital så lenge, men Murrieta, som mange andre vinhus i Rioja, lanserer ikke vinene sine før de er klare til å drikkes.

Familien står også bak Pazo de Barrantes i Rias Baixas i Galicia. Dette slottet har vært i familiens eie på farsiden helt siden 1511 og her lages det elegante hvitviner av alvarino-drua.

Castillo Ygay i Rioja i vintermodus – Foto: M. de Murrieta

Eiendommen i Rioja ble grunnlagt i 1852 av Luciano Murrieta. Etter tre år i Bordeaux der han fikk inngående kunnskap om moderne vinteknologi ønsket han å bringe sin kunnskap til Rioja. Luciano Murrieta er ofte omtalt som far til den moderne vinproduksjon i regionen, og ble adlet til markisen av Murrieta i 1907 av dronning Isabel 2 grunnet sin pionervirksomhet. Den barnløse markisen døde i 1911. Eiendommen ble overtatt av nevøen Julian Olivares, før far til dagens driver kjøpte eiendommen med det mål å gjøre det til et av verdens beste vinhus.
– Jeg husker min far kom hjem etter å ha kjøpt Marqués de Murrieta i 1983, sier Vicente Dalmau. Jeg var 13 år og min far sa: – Mor, jeg har kjøpt Marqués de Murrieta! Min mor ble forskrekket og gispet: Du må ha drukket. Greven ler hjertelig. Så blir han brått alvorlig. – I 1996 døde min far, bare 48 år gammel. Jeg fikk ansvaret for de to eiendommene. Jeg var så ung, men familien ville føre min fars påbegynte livsverk videre. – Vi er en familieeid bedrift. Dette er viktig. Vin er som et menneske. Det fungerer best når det er en del av en familie og ikke en del av børsen.
Alle druene hos Marqués de Murrieta  kommer fra egen eiendom. Det er utypisk til å være Rioja der kun 9 % av vinmarkene er eid av bodegaene selv. De resterende 91 % er eid av private druedyrkere og kooperativer som selger druer til de store aktørene. Druesortene de dyrker er tempranillo, graciano, mazuelo og garnacha. De har også en parsell med cabernet sauvignon. Lovverket i Rioja forbyr i utgangspunktet cabernet sauvignon men Marqués de Murrieta plantet parsellen for 55 år siden og har aller nådigst fått beholde vinstokkene som en eksperimental sort hvis de ikke snakker så høyt om det.
Vi får bot hver gang vi snakker om cabernet sauvignon. ­– Ha-ha-ha, det er derfor vinen er så dyr.  Vi må betale veldig mange bøter til appellasjonsmyndighetene… 
Den snakksalige greven er i ferd med å glemme tiden, og vi haster oss i gang med selve smakingen. Først ut er den hvite Pazo Barrantes Albarino 2010 og den ordinære røde Marqués de Murrieta Ygay Reserva 2006. 
Pazo Barrantes Albarino 2010 
Varenr. 77360  (BU) – Kr. 169,90
Duft av hvite blomster, hegg (slik den dufter utendørs), krydder, pelargonia/muskat. Fet og fyldig, mye syre langt framme i munnen, ikke så mye bakover. Smak av hvit fersken, krydder. Lang ettersmak der frukten kommer tilbake, men også denne litt krydderaktige tingen som minner om muskat.
Marqués de Murrieta Ygay Reserva 2006
Varenr.  3609 (basis) –  Kr. 189,90
Denne vinen står for 85 % av produksjon hos Marqués de Murrieta. Det er ikke lett å produserer volum og kvalitet sier Vicente Dalmau Cebrián-Sagarriga. Det er lettere å få kvalitet i små volum, men de bestreber seg etter kvalitet også her. Gjennomsnittelig avkastning er 5500-6000 kg/ha. Appellasjonen tillater 6500 kg. Druesammensetningen er tempranillo,  garnacha, mazuelo og bittelitt graciano for å få litt syre i den varme 06- årgangen. Mange produsenter glemmer graciano og mazuelo. Det dyrkes mindre og mindre graciano og å finne mazuelo er nesten umulig. Marqués de Murrieta Reserva 2006 har tung frukt, smak av råsaft, solbær, rips og fat. God lengde som til tross for mye eik tar med frukten helt ut. En god og fruktig Rioja Reserva til en pen pris. 
Da faren døde i 1996 etterlot han seg en stor tomhet i vinhuset. Det å skape en egen identitet ble viktig. Vicente Dalmau ville prøve å skape en ny og moderne stil i Rioja.  – Jeg måtte  introdusere meg selv til vinverden og kalte derfor vinen opp etter seg selv. – Den heter  Dalmau, som meg. Greven stråler idet vinen skjenkes i glassene.
2004 og 2005 er utmerkede årganger. Marqués de Murrieta ville sende beskjed til markedet som at det eldste vinhuset i Rioja kan lage nye og moderne viner. Dette er et sideprosjekt og det lages bare 20 000 flasker. Druene kommer fra en liten vinmark inne i Ygay-vinmarken. Altså en enkeltvinmark inne i en enkeltvinmark.
Vi skal smake de to årgangene av Dalmau. Bestillingsutvalget selger diffuse 2003/2004 med varenr. 55335 til kr. 659, 50. Drumixen er 85 % tempranillo, 10 % cabernet sauvignon, 5 % graciano. Inneholder ikke noe pressvin, ekstraksjon ved pumping-over, gjæring og malo i fransk eik, slankere stil til å være så stor vin. Cabernet-andelen gjør det vanskelig å smake at denne kommer fra Rioja.
Dalmau 2005
Noe lukket først, konsentrert duft, mineraler, fat kjennes veldig integrert ut i nesen. Konsentrert i munnen, mørke bær, solbær, lakris, fat. Den franske eiken gir eleganse, frukten er tett og mørk og tanninene er faste. Ung og ganske voldsom vin. 
Dalmau 2004
Her er det mer overmoden frukt. Den er også konsentrert, men med bløte tanniner, smak av plommer og sjokolade, rik og sødmefull.
Dalmau-vinene er laget med kløkt og kompetanse. Minner mer om en moderne Ribera del Duero enn Rioja. Har lyst til å prøve disse to om en 10 års tid for å se hvordan de er da. Slik de fremstår nå mangler de det lille ekstra som gjør meg villig til å bla opp over 600 spenn. Men gode viner, bevares.
Tredje del av prøvingen er to hvite viner laget på viura.

Capellania  2006
Ca kr. 200,-  men er ikke å få på markedet i Norge (ennå?). 
Capellania er navnet på en enkeltvinmark. Vinstokkene er 45 år gamle og det produseres 20 000 flasker. Her er det benyttet ny fransk eik for første gang på de hvite vinene. 100 % viura.
Vinen starter med å være litt lukket, men kommer sakte, sakte, og byr på oksiderte epler, appelsinblomster,  sitrusskall og mineraler. Vinen er tørr, fyldig, subtil og delikat, med en nesten floraktig nøtteaktighet. I utgangspunktet en lett oksidert stil, men det oksiderte trenges i bagrunnen når det kommer så mange nye elementer til i smaksbildet. For å vise seg ordentlig fram trenger den å dekanteres og ikke serveres for kald. Flott vin!
Marqués de Murrieta Gran Reserva 1998 (blanco)
Varenr. 10835 – Kr. 222,50 (står som utgått på Vinmonopolet, men pr. 31.10.11 finnes det noen flasker på disse polutsalgene)
100 % viura dette også. Dette er fortsatt den gamle stilen, med gamle amerikanske eikefat i 32 måneder. De jobber nå mot å nærme seg Capellania i stil og metode. Eleganse er et stikkord. Fokus er mer frukt uten å ekstrahere for mye og ikke ødelegge med for mye eik. Amerikansk eik er del av identiteten. Vinen skal bringes fremover uten å glemme tradisjonene.

Den hvite Marqués de Murrieta Gran Reserva 1998 er en åpen vin som dufter gammel eplekjeller og gule plommer. Oksidativ etter det lange fatoppholdet. Fyldig, tørr, god syre, floraktig, mandler. Veldig lang og fin lengde, tørr finish. – En kokk vi bruker koker med denne, forteller Vicente Dalmau. Den er veldig flott å ha i saus, med syre og alt. Kokken brukte en gang en 1936-årgang i sausen… Vi trekker ham fortsatt i lønn for det…
Begge disse hvite vinene er laget i en stil man enten elsker eller hater. Jeg liker stilen godt, og som matfølge fungerer de ypperlig. Cappellania har en friskhet den tradisjonelle Gran Reservaen mangler. En grunn er selvfølgelig at den er åtte år yngre, men kortere fatopphold bevarer også en saftigere druekarakter.
Så er det klart for Castillo Ygay. Vi er kommet til avlutningsdelen, eller finalen om du vil. Det er en ny era for Castillo Ygay. Marqués de Murrieta moderniserer stilen også for toppvinen. Det er tre forskjeller på den nye og den gamle stilen av Castillo Ygay.  Før ble de beste druene fra hele vinmarken benyttet. I dag kommer de bare fra ett sted. Den gamle stilen inkluderer videre bruk av graciano og mer tid i gammel eik. I den nye stilen ønskes en mer fruktig stil og mer balanse mellom frukt og eik. De bruker nå ny eik fra starten og opp til 10 måneder. Så stikker de om og vinen fortsetter modningen på 9-10 år gamle fat. Til tross for den nye retningen har de valgt å beholde den gamle tradisjonsrike etiketten.
Det er vanskelig å sammenligne de to stilene. 91 og 78 er gammel stil, mens 04 og 01 er den nye stilen. Da må du også ta med tidsaspektet i regninga. 91-årgngen har 10 års forsprang på 01 uansett.
Castillo Ygay Gran Reserva Especial 2004
Druene kommer fra La Plana som ligger i øvre del av Ygay-vinmarken. Mazuelodruene har avkasning på så lite som 1500 kg/ha. Den gjærer på fransk eik, mens tempranilloen gjæres i stål.
Tett, dyp blårød farge. Duften gir tradisjonell riojaduft, bringebær, lakris og fat. En elegant nese. Åpner seg mer i glasset, den trenger tid, mineraler, middels fyldig og vel så det. Jeg noterer inntrykk fra duft og smak om hverandre. Rød frukt, sigarboks, røkelse, sopp,  lakrisdrops, Kongen av Danmark. Jeg ønsker meg litt mer frukt i munnen og tanninene er ganske tørre. Det skal bli interessant å smake denne etter to tiår og se hvordan den nye stilen vil være da.
Castillo Ygay Gran Reserva Especial 2001
Varenr. 7731 – kr. 299,90 (BU)
En duft av plommer og overmoden plommekjeller, oksiderte epler – nesten calvados-aktig er det første jeg noterer. Fyldig i munnen, tørr finish, ikke så mye eiket, men likevel noe bitterhet.
Vi tror det er en flaskefeil, den viser tegn på oksidasjon. Vi prøver en ny:
Det er fortsatt plommer som kommer fram, men ikke den overmodne plommekjelleren. Videre er den noe animalsk, dyrepels, bålrøyk. Fyldig, fatpreget, med mørk frukt, bringebær.
Castillo Ygay Gran Reserva Especial 1991 (Magnum)
Moden aroma, svisker, krydder, kompleks, masse fiken,
Tørr, lite frukt i munnen, nesten noe oksidert eple over denne,  frisk,  men faller sammen og går mot tynn og syrlig, rips. Kommode. Vicente Dalmau sier den kan stå time på time i glasset, men jeg synes den faller sammen ettersom minuttene går.
Castillo Ygay Gran Reserva Especial 1978
Varenr. 13365 – Kr. 769,90
1978 er en historisk årgang. Denne vinen har vært på eikefat i 216 måneder, altså 18 år.  Fatene rommer 225 liter og innsiden er full av vinkrystaller (tartrater). Det kommer dermed ikke inn så mye luft. I tillegg toppes fatene opp jevnlig. Vinen ble tappet i 1998 og den har dermed modnet 13 år på flaske.
Kompleks aroma, elegant, frisk nese til å være 33 år gammel med så lang fattid. Imponerende. Nyper og dadler er fruktkarakterer jeg får tak i. Frisk, pen syrlighet, god frukt. Igjen er jeg overrasket over at det er så mye frukt etter all den eiketiden. Nyper, tørket fiken (men ikke så søt), rognebær uten den karakteristiske bitterheten, tørt mandelpreg i finish. Lang, lang ettersmak. Det var kun 60 flasker igjen på lager hos importør 1. oktober. Nå ligger det et par av disse i min kjeller.



Med den elegante 33 år gamle vinen i glasset takker greven for seg, og inviterer oss alle på besøk hvis vi skulle befinne oss i Spania. – Da kan dere se på vinmarkene,  kjelleren og alt dette så dere kan se at jeg ikke lyver!  
En kort-utgave av denne saken sto på trykk i Avisa Sør-Trøndelag lørdag 29.10.2011 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: