Trøndersk Matmanifest – en kommentar

I går, altså 4. februar 2011, så Trøndersk Matmanifest dagens lys. Målsetningen er bl.a. følgende: 


“Det Trønderske matmanifestet har i seg en målsetning om å gi oss et sunnere kosthold basert på lokale råvarer. Vi vil fremme god mat og matkultur blant barn og unge. Målet er rett og slett å endre innholdet i trønderske måltider slik at vi spiser sunnere og får økt bevissthet i forhold til hva vi spiser og hvor maten kommer fra.  Men først og fremst handler dette om økt stolthet og økt bevissthet overfor det faktum at vi bor i det trønderske matfatet.”

Manifestet er underskrevet av representanter fra politisk hold, av representanter for næringen fra både sjø og landbasert matproduksjon, av forskningsinstitusjoner og det offentlige. 
Hele matmanifestet kan du se her.


Gratulerer! Supert! Flott! Dette er spennende tanker! 


Men helt ærlig, jeg klarer likevel ikke å tenke at det vil skje stort. Dette bare er ord. Joda, det kan henge matmanifest på veggen både her og der, og Trondheimsrestaurantene kan snakke varmt om råvarer. Men skjer det noe mer? Endres holdningene? Jeg kjenner litt for mange trøndere som spiser for å bli mette, og gir blanke i kulturen og smaken. Bare porsjonene er store nok. Forhåpentligvis kommer det handlingsplaner som følger opp matmanifestet, og jeg forutsetter at Oi – Trøndersk Mat og Drikke vil legge arbeid i hvordan man skal utnytte manifestet på best mulig måte. Det ser jeg fram til. 


Jeg har, som mange andre, gledet meg over det italienske måltid i de forskjellige regionene i Italia. I Italia betyr matkulturen alt. Den trenger inn fra alle hold, og du kan ikke unngå å bli en del av det selv om du prøver. Slik er det ikke i Trøndelag, og heller ikke så mange andre steder i Norge. Vi kommer ingen vei med et trøndersk matmanifest dersom det ikke blir relatert til dagliglivet til folk i regionen. Da kan restauranter skryte så mye de vil av kamskjell fra Frøya og indrefilet fra Røros. Den vanlige mann i gata spiser fortsatt taco hver fredag og tilsetter vassen kjøttdeig i en grytepose fra Toro på tirsdag. 


Veikroer og lignende serveringssteder er bånn i bøtta når det gjelder å fremme matkultur. Ikke er det kultur, og man kan jo stille spørsmålstegn om det er mat også. Kvalitet på veikroer har vært en av mine kjepphester i årevis. En standard veikromeny inneholder gjerne hamburgertallerken, ihjelkokt oppdrettslaks med oppvarmede poteter, ferdigkjøttkaker, laget hovedsakelig av feit kjøttfarse, som er innkjøpt i kilovis og serveres med geleaktig tyttebærsyltetøy i en liten rund boks. Er du heldig kommer du over en nymotens kro som serverer “pizzaslice” du kan varme opp i mikrobølgeovn ved siden av disken eller som ligger ferdiglunken i et stativ. En annen ny greie er at du får foccacia til alt. Foccacia er godt, ja, jeg elsker det faktisk. Men trøndersk? Nei, det er det ikke. 


På skolen lager ungene vafler og boller hvis de skulle være så heldige å ha skolekjøkken. Skolene har ikke råd til å lage skikkelig hjemlaget sodd for eksemple, og sviskegrøt er det vel de færreste 10-åringer som har smakt. Det påhviler lærerene et ansvar i å formidle matkultur, noe som ikke vektlegges nok i dag. 


Matprodusentene spiller også en vesentlig rolle i å fremme norsk matkultur. Selv om de fleste norske matprodusenter er stolte av å lage rene, trygge matprodukter som smaker bra kan vi (jeg uttaler meg som bonde nå) bli enda flinkere. Vi kan være mer lydhøre overfor kokker og forbrukere som mener noe om kvaliteten på våre produkter. Vi må slutte å krype ned i skyttergravene hvis noen ytrer noe negativt om norske råvarer. Vi må konstant jobbe med kvalitet. Fra politisk hold må det også gis rammevilkår som sørger for at det fortsatt kan produseres norsk mat i verdensklasse. 


Tilslutt må matvarekjedene begynne å fokusere på kvalitet og ikke bare pris. I verdens beste land å bo i bør vi ta oss råd til å kjøpe råvarer av høy kvalitet. Jeg vil høre kvalitet, kvalitet, kvalitet – ikke bare billig, billig, billig.


Et Matmanifest må nærmest settes intravenøst inn i ryggmargen til hver en trøndersk beboer skal det gjøre monn. Jeg kjenner jeg blir inspirert av manifestet. Jeg vil også være med å bidra. Jeg har derfor laget mitt eget matmanifest. Et manifest jeg kan henge opp på kjøleskapet og bruke i hverdagen. Jeg skal fortsatt glede meg over fremmede matkulturer, spise sushi, taco og annen unorsk mat. Det ene utelukker ikke det andre. Her er mitt matmanifest.