Hestepromp og bosnisk hjemmebrent

Ord for lukt og smak i vin kan være høyst forskjellig fra person til person. Mye av det du smaker kan beskrives konkret, for eksempel syre, tanniner og lengde på ettersmak. Dette er målbare ting. Hva du lukter i vinen er det verre med. Det går mer på hvilke lukter du har lagret i hukommelsen gjennom livet. Smaker du kun for deg selv har det ikke noe å si, men skal du formidle dette til noen andre må man finne mer allmenngyldige uttrykk som de fleste kan relatere noe til.

Her forleden smakte jeg en saftig ueiket tempeanillo/garnacha fra Spania. Duften sender meg tilbake til bestemors kjøkken der hun holder på å safte rips og solbær. Bestefaren min kommer inn med store bøtter fylt med bær han har plukket i hagen, og hu mor safter. Akkurat den lukten sitter jeg med i nesen, og minnene strømmer på. Ingen andre enn akkurat jeg kan vite hvordan lukten på bestemors kjøkken var da hun saftet. Jeg noterer derfor ned nyplukket rips og solbær, råsaft av hagebær eller noe i den duren. Det vil være dekkende.

Av og til noterer jeg høyst personlige stikkord som jeg gjør om på hvis notatet skal publiseres. Eksempelvis fikk Bordeauxvinen Chateau Beychevelle 1967 det lite tiltalende stikkordet ”hestpromp” i margen. Det er den lukta som siver ut når man løfter en bakfot for å renske en hov og hesten ganske infernalsk finner det for godt å la tarmgassene slippe ut. Hestefolk vil vite hva jeg snakker om, men for andre blir dette uforståelig.

Noen ganger spør jeg min ektemake, bonden, hva han lukter i vinen. Svarene reflekterer hans verden. Det kan lukte silosyre/maursyre (sør-franske blandingsviner som har gjenomgått malolaktisk gjæring), nyslått gras (sauvignon blanc), nye båsmatter (moden riesling) og den nylige kommentaren om den nevnte spanske vinen; ettersmak som bosnisk hjemmebrent. Nåja.

Vinen det var snakk om var den spanske Fiesta de Azuly y Garanza 2009 (varenr. 52253 – Kr. 118, 50) og den er veldig langt fra bosnisk hjemmebrent, tro meg. Denne saftige spanske rødvinen kommer fra Navarra. Azul y Garanza har sine 40 hektar med vinmarker i ørkenen der årlig regnfall er lav (selvfølgelig, det er jo ørken) og variasjon mellom dag- ognattemperaturene er stor. Denne vinen er laget på 60 % tempranillo og 40 % garnacha. Druene er økologisk dyrket, og vinen er spontangjæret i sementtanker i en uke, med skallkontakt i ytterligere syv dager.

Fiesta de Azuly y Garanza 2009 er en herlig vin til en behagelig pris. Så ren og klar fruktsmak. Saftig, leskende og deilig. Duft av nyplukket rips og solbær, råsaft av hagebær (dvs. bestemor som safter). Det samme tas opp i smak, men det er absolutt ingen saft-vin. Ueiket rund og sødmefull. En skikkelig sjarmør!

Vinen finnes i testutvalg og er i en mengde polutsalg rundt om i landet. Sjekk om den er nær deg her.

Flaskefoto: Vinmonopolet

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: